Gå til innhold

Hvis du hadde fått et barn med..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For øvrig ville jeg vel bedt den vordene moren du nevner om å ta seg kraftig sammen. Snakker om å være overfladisk! Og hvis dette var verdens viktigste sak for henne, burde hun funnet en annen far til sine barn :kjefte:

Fullstendig enig!

Om ei gravid venninne hadde fortalt meg at ho var bekymra for at barnet fekk raudt hår og frekner, hadde eg ærleg sagt at det ikkje burde ha nokon betdning, og at ho kom til å bli glad i barnet uavhengig av hår- og hudfarge.

Hadde nokon sagt til meg at dei håpar at babyen i magen min ikkje har raudt hår og frekner, hadde eg blitt sint! :kjempesinna:

Mine barns far og farsfamilie har delvis raudt hår og lys hud. Mi einaste bekymring i forhold til dette er at dei ikkje tålar sola så godt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest frøken am

Jeg var en (er vel det fortsatt...) liten krølltopp - afro krøll ut av alle dimensjoner, dette var tussete, rødt, fyldig hår og jeg ble alltid sett i bhg.

"Hvor er ****?" Åh, jeg var der ja, der gikk jeg med krøllene mine. Lett å få øye på.

Har fortsatt masse fine fregner, noen litt små søte på skuldrene og på knærne, ellers bare på ansiktet :)

Jeg var et meget bedårende barn. Og når jeg nå er blitt voksen har jeg en helt utrolig hårfarge og fylde andre kan drømme langt etter.

Ble født med et lite hode fullt av masse kastanje brunt hår.

Brun blir jeg også! Så jeg har litt av alt.

Herregud jeg skiller meg jo ut, synes jeg selv. Og det gjør ingenting.

Hvordan BARNET mitt vil se ut er da ett fett... Jeg er hvertfall voksen og moden nok til ikke å henge meg opp i den evnt hårfargen på mitt kommende barn ;)

Endret av frøken am
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Michelet

Jeg synes både rødt hår og fregner er noe av det nydeligste som finnes så jeg hadde ikke ofret det en eneste negativ tanke engang :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rødt hår synes jeg er stilig, så akkurat det ville jeg ikke bekymret meg over.

Jeg har imidlertid ikke problemer med å forestille meg at jeg, hvis jeg en gang skal ha barn, kommer til å være full av sånne irrasjonelle bekymringer ovenfor dette helt ukjente mennesket jeg skulle bringe inn i verden og familien og som alle ville ta det for gitt at jeg skulle elske betingelsesløst. Hva om jeg får et barn som ikke liker å lese? Hva om jeg får et barn som ikke skjønner den rådende humoren i familien og tar seg nær av alt? Hva om jeg får et barn som melder seg inn i FpU?

Irrasjonelt og overfladisk? Ja, selvfølgelig, og jeg er sikkert på at det ikke vil være noe tema i det øyeblikket ungen er ute. Men at enkelte kan få den type tanker når man er full av hormoner og følelser og forventning og usikkerhet, synes jeg vi skal bære over med.

Hvis hun får et unge med rødt hår og fremdeles synes dette er et stort problem når fødselen er overstått og hormonene har lagt seg, da kan det være på tide med en alvorsprat.

Min tante utbrøt forøvrig, da hun fikk sin førstefødte på brystet: "Gud, så stygg hun er!" Den følelsen gikk fort over, og sa ingenting om hverken hennes modenhet, evner som mor eller følelser for datteren.

Endret av Daria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier at rødt hår og fregner er stygt?

Ei jente i familien er født med knallrødt hår og masse fregner. Hun er utrolig vakker og har i en alder av 23 allerede jobbet som modell i noen år. Gutta er helt på knærne etter henne også :)

Hun er den typen som blir veldig brun selv om hun har fregner og er veldig flink til å sminke seg. Noen fregner gjør henne bare søtere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da hadde jeg farget håret på ungen fra dag ÈN :sarkasme:

Neida, personlig synes jeg rødt hår er kjempeflott og liker fregner også. Samboeren min har det og synes det er sååååå sjarmerende :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde jeg fått et barn med rødt hår og fregner hadde jeg vært glad for at barnet var friskt og velskapt.

Jeg er mamma til en som ikke ble født frisk, og som helt garantert ville byttet det bort mot å få rødt hår og fregner!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-O

Kanskje det er ulik oppfatning på ulike steder av landet, men her hvor jeg har vokst opp (midt-Norge) har jeg aldri hørt om noen som ble mobbet på skolen pga rødt hår og fregner. Har aldri tenkt over at ikke det skulle være like fint som blondt hår, eller brunt hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ts her..

ser at jeg kanskje har formulert meg litt uheldig!

Min venninne gleder seg veldig og kommer selfølgelig til å elske dette barnet kjempehøyt UANSETT hvordan det ser ut!!

problemet er vel heller at hun (og forsåvidt også jeg) har fått intrykk av at de fleste synes dette er mindre pent- for å si det sånn. Jeg har faktisk aldri før hørt noen si at dette er pent så jeg ble positivt overasket når jeg leste svarene her.

og så er det sånn at det er en jente jeg vet om som gikk på samme skole som meg, hadde veldig rødt/oransj hår osv. og var veldig, veldig uheldig med utseendet sitt. så lenge jeg kan huske har jeg hørt folk snakke om denne jenta pga utseendet. (ja, jeg synes det er STYGT gjort bare så det er sagt!!!)

Hun er nå snart 30 år og har aldri vært i nærheten av å ha kjæreste...

så det er vel kanskje mer sånne ting hun er redd for.. ikke at hun ikke kommer til å bli glad i ungen for hun kommer til å bli en fantastisk mamma!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ts her..

ser at jeg kanskje har formulert meg litt uheldig!

Min venninne gleder seg veldig og kommer selfølgelig til å elske dette barnet kjempehøyt UANSETT hvordan det ser ut!!

problemet er vel heller at hun (og forsåvidt også jeg) har fått intrykk av at de fleste synes dette er mindre pent- for å si det sånn. Jeg har faktisk aldri før hørt noen si at dette er pent så jeg ble positivt overasket når jeg leste svarene her.

og så er det sånn at det er en jente jeg vet om som gikk på samme skole som meg, hadde veldig rødt/oransj hår osv. og var veldig, veldig uheldig med utseendet sitt. så lenge jeg kan huske har jeg hørt folk snakke om denne jenta pga utseendet. (ja, jeg synes det er STYGT gjort bare så det er sagt!!!)

Hun er nå snart 30 år og har aldri vært i nærheten av å ha kjæreste...

så det er vel kanskje mer sånne ting hun er redd for.. ikke at hun ikke kommer til å bli glad i ungen for hun kommer til å bli en fantastisk mamma!!

Kan ikke tenke meg at det bare har med hårfarge og fregner å gjøre, at hun ikke har kjæreste altså!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at en slik tråd får lov til å stå. Rødhårete har alltid måttet tåle å drittslenging. Hvorfor er det sånn? Hadde temaet vært om en mørkhudet unge hadde tråden blitt slettet tvert pga rassisme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det blir så utrolig overfladisk å fokusere på utseende til barnet, når det er andre ting som betyr mye, mye mer. Jeg har 2 venner som har mistet barnet sitt rett etter fødselen, og også en venn med et multihandicapet barn. Hva ville vel ikke de gitt for å ha levende og friske barn?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

og så er det sånn at det er en jente jeg vet om som gikk på samme skole som meg, hadde veldig rødt/oransj hår osv. og var veldig, veldig uheldig med utseendet sitt. så lenge jeg kan huske har jeg hørt folk snakke om denne jenta pga utseendet. (ja, jeg synes det er STYGT gjort bare så det er sagt!!!)

Hun er nå snart 30 år og har aldri vært i nærheten av å ha kjæreste...

Man kan da ikke laste hårfargen for at en person går kjæresteløs til vedkommende er 30 år! Hvis rødhårede mobbes, er det ingen andre enn de voksnes skyld som overfører sine negative preferanser til barna. Barn bryr seg jo ikke om lekekameratene er mørkhudede eller lyshudede, så hvorfor i huleste skulle de bry seg om at de er rødhårede?

Dette blir omtrent som diskusjonene rundt barnas navn, og om Emilian Cassander kommer til å bli et mobbeoffer pga navnet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helskjønt med barn med rødt hår og fregner! Det gjør barnet enda mer særegent og annerledes, på en positiv måte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hadde ikkje brydd meg om rødt hår :) Men fregner liker eg ikkje og eg hadde vel kanskje tenkt at det ikkje var så fint (ihvertfall ikkje når det er over heile kroppen). Men eg hadde ikkje elsket barnet noe mindre av den grunn, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den her damen du forteller om fortjener ikke å bli mor i det hele tatt. Jævla skitkjerring. Hun burde heller bekymre seg for barnets hjernekapasitet, for hun bringer ikke med seg mye av det. Da får vi håpe på at faren var smartere.

Det er faktisk helt normalt å være bekymret for om man kommer til å bli ordentlig glad i barnet når man går gravid. Holdninger som dette er bare med på å skape enda mer usikkerhet og dårlig samvittighet blant kommende mødre. Jeg finner det rett og slett usmakelig.

Nå ser vi jo at det ikke var direkte dette TS venninne var bekymret for, men hadde det vært det så hadde hun trengte at noen hun stoler på vennlig og bestemt forklarte henne at dette bare er tull og at alt kommer til å gå bra. Ikke en haug med idioter på nettet som skjeller henne ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vi fått et barn med rødt hår og fregner hadde jeg begynt å lure litt :fnise:

Synes det er nydelig med rødt/oransje hår og fregner, jeg. Det er jo en grunn til at mange farger håret rødlig :jepp: Jeg forstår at hun hadde vært litt bekymret i den grad at barnet kunne bli mobbet (av andre grunner enn rødt hår og fregner), solbrenthet etc, men ikke av andre grunner :) Jeg håper at utseendefiksering blir mindre og mindre lagt vekt på. Jeg selv får mest sannsynlig et mørkt barn (ikke svart, men han får nok en gylden hudfarge, mørkt hår og mørke øyne og kommer ikke til å se norsk ut) og jeg håper at andre aksepterer han. Så lenge dere rundt henne og hun selv oppmuntrer barnet, så går nok dette kjempefint. Håper hun klarer å se skjønnheten i sitt eget barn og det gjør nok hun etter hvert. Det er "tabu" å snakke om at man ikke får morsfølelsen med en gang og at man ikke elsker sitt barn med en gang barnet kommer ut, men dette er VELDIG, VELDIG vanlig - det blir bare ikke snakket høyt nok om det.

Edit: Ordla meg feil

Endret av HenLu
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...