Antidepressiva

[AnonymBruker]

Hvordan vet man når man burde begynt å tenke på å ta antidepressiva?

[Gjest Daenerys]

Man går til legen.

[AnonymBruker]

Hvis man er høflig og hyggelig osv ovenfor legen, tviler jeg på at legen skriver ut noe som helst, når man virker 'for glad utad'... Flink skuespiller overfor fremmede...

[AnonymBruker]

Når man sliter med å komme selv igjennom hverdagen og har selvmordstanker.

[AnonymBruker]

^Så det du sier er at det kun er folk med selvmordstanker som kan gå på det?

[Gjest uAnonymBruker]

Hvis du er lei deg mere enn hva normalen er.

Da jeg oppdaget at jeg gråt mere enn jeg ikke gråt så var det på tide

[AnonymBruker]

Jeg skulle akkurat til å starte opp en identisk tråd, men der kom TS meg i forkjøpet.

Jeg og lurer på om jeg burde begynt på det.

Alt er egentlig bare dritt..Kan grine 'uten grunn' 1 times tid hver kveld før jeg sovner. Orker egentlig ikke stort. Går på skole, og hender jeg må ta meg selv i nakken for at ikke tårene skal begynne å renne til og fra skolen på bussen.

Går kun til de forelesningene jeg er nødt til, og lar meg ta fri når kroppen sier den må ha det.

Har fibromyalgi, og nettopp begynt på høgskole etter en del diverse 'rot' fra de siste årene. Har aldri hatt mer enn max 5000,- i inntekt mnd.

Det sære er at jeg hadde trodd jeg skulle bli 'lykkelig og fit for fight' nå som hele livssituasjonen min har endret seg, og jeg er på riktig vei mot en jobb etter endt utdanning. Bor med kjæresten (etter 1 år som avstandsforhold) og alt, absolutt alt skulle tilsagt at ting bare skulle vært kjøle vel, men det er det er det ikke.

Syns nesten det kanskje har blitt hakket verre.

Mye av arbeidet på skolen virker tildels 'uoverkommelig', og jeg er redd jeg i verste fall ikke skal klare å stå og heller bygge meg opp en haug med gjeld.. Og at alt bare kommer til å gå til helvete, allikevel - fordi alt jeg gjør og velger blir rett og slett noe dritt.

Tenkte faktisk her en dag at jeg nesten skulle ønske jeg aldri hadde møtt kjæresten, så kunne jeg bare gitt blaffen i alt, og bare 'endt opp i en grøft eller hva som helst'... (har aldri tenkt liknende før!) Da hadde jeg sluppet å vært til 'plage og bry' for han. Føler jeg har en tendens til å gå 'smågretten' rundt nå de siste ukene... I stedet for å vise hvor trist jeg er, blir det til at jeg legger det over til å høres mer 'streng' ut, for ikke å 'grine nok en gang' av 'ingenting'. Han må vel bli rent 'lei' av det..

Blir bare så sliten.....

[Schotten–Baumann]

Hvordan vet man når man burde begynt å tenke på å ta antidepressiva?

Criteria for a Major Depressive Episode

A. Five (or more) of the following symptoms have been present during the same 2-week period and represent a change from previous functioning; at least one of the symptoms is either (1) depressed mood or (2) loss of interest or pleasure. Note: Do not include symptoms that are clearly due to a general medical condition, or mood-incongruent delusions or hallucinations.

1. Depressed mood most of the day, nearly every day, as indicated by either subjective report (e.g., feels sad or empty) or observation made by others (e.g., appears tearful)

2. Markedly diminished interest or pleasure in all, or almost all, activities most of the day, nearly every day (as indicated by either subjective account or observation made by others)

3. Significant weight loss when not dieting or weight gain (e.g., a change of >5% of body weight in a month), or decrease or increase in appetite nearly every day

4. Insomnia or hypersomnia nearly every day

5. Psychomotor agitation or retardation nearly every day (observable by others, not merely subjective feelings of restlessness or being slowed down)

6. Fatigue or loss of energy nearly every day

7. Feelings of worthlessness or excessive or inappropriate guilt (which may be delusional) nearly every day (not merely self-reproach or guilt about being sick)

8. Diminished ability to think or concentrate, or indecisiveness, nearly every day (either by subjective account or as observed by others)

9. Recurrent thoughts of death (not just fear of dying), recurrent suicidal ideation without a specific plan, or a suicide attempt or a specific plan for committing suicide

B. The symptoms do not meet criteria for a mixed episode

C. The symptoms cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning

D. The symptoms are not due to the direct physiologic effects of a substance (e.g., a drug of abuse, a medication) or a general medical condition (e.g., hypothyroidism)

E. The symptoms are not better accounted for by bereavement (i.e., after the loss of a loved one), the symptoms persist for >2 months or are characterized by marked functional impairment, morbid preoccupation with worthlessness, suicidal ideation, psychotic symptoms, or psychomotor retardation

Source:Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th ed. Washington, DC, American Psychiatric Association, 2000.

Endret 15. september 2011 av Schotten–Baumann

[Schotten–Baumann]

http://www.depression-screening.org/depression_screen.cfm Endret 15. september 2011 av Schotten–Baumann

[Gjest folemnly reenae]

Hei jenter!

Man trenger absolutt ikke ha selvmordstanker for å begynne på anti depressive medisiner!

Startet selv på medisinene i sommer fordi jeg var så langt nede, men uten å vite hvorfor!

Er egentlig en livsglad, energisk jente... har funnet ut i ettertid at jeg har lavt stoffskifte og at det sannsynligvis er dette som har gjort at jeg utviklet angst og depresjon.. Ikke nøl med å gå til legen! Er helt forferdelig å gå rundt å være lei seg konstant.. Legen gir deg en "depresjons-test" hvor du svarer på ulike spørsmål som kan fortelle i hvilken grad du er deprimert eller ei. Så får du mest sannsynlig skrevet ut anti depressiva Jeg går på cipralex, som ikke er avhengighetsskapende og mer eller mindre uten bivirkninger. Og det beste av alt; de hjelper!!

God bedring og lykke til!