sosial angst ?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har spørsmål ang. sosial angst. og er usikker på om det er det jeg har, eller forventningsangst. Jeg har lurt på dette en stund nå men har ikke hatt noen å snu meg til, det er noe jeg ikke prater om med mine venner eller familie. jeg får panikk og blir utrolig ukomfortabel når jeg skal møte ukjente/bekjente. Jeg klarer ikke være i familie middager eller store arrangement der hvor jeg vet jeg vil bli stilt spørsmål og være "fokus" på en eller annen måte, når jeg sier fokus så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men føler fort jeg blir avhørt og satt opp til veggen i sånne situasjoner selv om jeg absolutt IKKE gjør det. Fra og spørre meg om hvordan det går, hva jeg jobber med, osv osv. Jeg får hetetokter, blir trang i halsen , klam, dårlig i magen osv osv. gruer meg forferdelig mye i forkant. Ender noen ganger med å måtte ta meg noe å drikke(alkehol) for å roe ned nervene. Som liten var jeg veldig sosial, livlig, skravlete jente. jeg skravler i ett sett når jeg først begynner, er ikke spesielt sjenert når det kommer til å bli kjent med nye mennesker. ser på meg selv som en enkel person å prate med, derfor lurer jeg også på om det kan være forventnings angst, jeg føler alle ser på meg, syntes alt jeg sier er dumt, måten jeg spiser på, holder gaffelen, drar opp buksa. Ja alle små ting som de så klart driter i jeg har aldri klart å holde noe foredrag eller lese høyt på barne/ungdoms skolen. Jeg blir forferdelig sosial når jeg er på fest. Når jeg er rundt mine nærmeste, så er jeg helt normal som alle andre. dette kommer kun når det er ukjente/ eller noen jeg ikke har sett på lenge. Noen som har noen råd? begynner å bli en stor hemmning i livet mitt generelt og er utrolig irriterende! Jeg vet ikke helt hva dette kom av, men har hatt mye død rundt meg som liten, vokst opp med en hissig far, vanskelig forhold osv. Jeg tar meg selv også i at jeg snørres helt sammen når det kommer til menn, det har vært de siste to årene det har blitt ille. Jeg kvier meg for å gå til fastlegen min(som er mann), generelt alle menn gjør meg ukomfortabel, er "redd" de, syntes de er ekle, føler de måler meg opp å ned, puster meg i nakken. Vet ikke om jeg har en radar når det kommer til enkelte mannfolk. eneste mennene jeg føler helt ok med er som regel fedrene til venniner. tannlegen min er også forresten mann og jeg klarer nesten ikke å prate normalt med han når jeg først ser han. Begynner nesten å stamme.

jeg hadde en uheldig episode som barn( med en mann som gjorde ting og tang på seg selv, han var tideligere dømt). vet ikke om det kommer fra dette men hjelp ?

[Gjest badeand1]

Det virker som du har det, ja.. men jeg kan jo ikke si det sikkert.

Ville snakka med en psykolog hadde jeg vært deg. =)