Et lite hjertesukk

[Lady in blue]

Dette er ikke noe jeg er pliktet til å gjøre, men jeg evner å se at barnet mitt har det bedre hos far når han har økonomi til å kunne ta henne med på tivoli, badeland etc en gang i blandt.

All ære til deg for det du gjør. Kjempeflott!

Men det du gjør er vel ikke akkurat representativt for hvordan par velger å gjøre det? Jeg baserer meg på erfaringer i min omgangskrets og historier på KG. Det virker på meg som om det er en mye større forventning om at far skal være raus overfor mor når hun sliter med økonomien enn motsatt. Den biten skjønner jeg ikke.

For øvrig vil jeg også anta at din vilje til å hjelpe eksen din økonomisk ville vært noe lavere dersom han krevde dette av deg?

[Husfrua]

Kanskje det kan være til litt trøst og vite at du er IKKE alene om den samme situasjonen. Jeg kjenner godt til oppgittheten, følelsen av at det er en evig kamp. Ikke bare har barnet nok en forelder som ikke har forståelse for noe som helst, men man må kjempe en kamp mot en 3. person som trekker i tråder bak i kulissene.

I mitt tilfelle har barnet en far som tjener 7-800 000 i året, en mor som er arbeidsledig. Likevel er det far som mottar barnetrygden og har skatteklasse 2. Betaler kr 0,- i bidrag fordi han ikke har lyst! Barnet bor 100 % hos meg etter eget ønske.

Han syns nok han har ordnet seg jævlig fint, og har ikke snev av dårlig samvittighet!!

Denne skjønte jeg ikke. Hvordan kan det ha seg at far mottar barnetrygd og skatteklasse 2 når han ikke engang ser barnet sitt? Dette kan jo du få forandret på..

Og hvis du er arbeidledig, har barnet 100% og ikke mottar barnebidrag, hvordan overlever du da? eller har jeg misforstått her?

Endret 13. september 2011 av Husfrua

[Husfrua]

Far har ikke ansvar for at mor skal ha god økonomi, men han har et ansvar for at barnet hans lever et verdig liv og hvis han kan bidra til dette ved å være litt rund i kantene når det gjelder mør så bør han gjøre det. Det handler ikke om rettferdighet, men om moral etter min mening. Dette skal selvfølgelig gå begge veier.

Personlig så er jeg i en omvendt situasjon der jeg deler 50/50 med far og han har dårlig økonomi. Han er delvis ufør og jobber 50 prosent. Han tjener rundt 200 000 i året mens jeg og min samboer har tilsammen 800 000. Jeg og samboer har ikke felles barn så jeg kunne fått skatteklasse 2 og barnetrygd annenhvert år, men alikevel så har jeg latt far få dette i alle år etter at det ble slutt mellom oss.

Alikevel så er jeg med å spleise på sfo, klær og alt annet som følger barnet. Klær hos meg står jeg for og det samme gjør far hos seg.

Dette er ikke noe jeg er pliktet til å gjøre, men jeg evner å se at barnet mitt har det bedre hos far når han har økonomi til å kunne ta henne med på tivoli, badeland etc en gang i blandt.

Far har på den måten økonomi til å kunne gå ut med venner, reise på turer osv når vi gjør det sånn. Det kunne jeg sikkert ha hengt meg opp i fordi det ikke direkte gagner barnet men, hun får en far som opplever sitt eget liv mer verdig og derfor er blid og fornøyd.

Når det er sagt så unner jeg han også dette. Han er et menneske som jeg har vært veldig glad i og jeg unner han å ha et så godt liv som mulig og hvis jeg kan bidra til dette ved å være litt raus så for all del

Men hvordan kan dette ha seg. Dere deler 50/50, som ts og eksen gjør, din eks tjener dårligere enn deg, mens ts tjener dårligere enn sin eks. Hun sier at hun skal motta en sum av han fordi han tjener bedre, mens du ikke er pliktig til å betale din eks, som igjen tjener bedre enn deg. Hvem av dere har rett her da? Har den som tjener minst krav på penger fra den andre ved 50/50 deling eller ikke? Jeg spør bare fordi jeg ikke kjenner reglene.

[Gjest Gjest]

Men hvordan kan dette ha seg. Dere deler 50/50, som ts og eksen gjør, din eks tjener dårligere enn deg, mens ts tjener dårligere enn sin eks. Hun sier at hun skal motta en sum av han fordi han tjener bedre, mens du ikke er pliktig til å betale din eks, som igjen tjener bedre enn deg. Hvem av dere har rett her da? Har den som tjener minst krav på penger fra den andre ved 50/50 deling eller ikke? Jeg spør bare fordi jeg ikke kjenner reglene.

Kanskje fordi barnemor berre har 150-200000 av inntekta som ho har i lag med mannen (samla inntekt for henne og mannen er 800000). Hennar manns inntekt skal ikkje reknast med når det skal reknast barnebidrag.

[Sophie-Ann]

Hvis begge parter tjener likt, blir det ingen bidrag. Hvis den ene parten tjener mer enn den andre, så må vedkommende betale bidrag. Eventuelle samboere legges kun til grunn hos bidragsbetaler, ikke hos bidragsmottaker. Skatteklasse 2, barnetrygd og stønad til barnetilsyn blir lagt på BM sin inntekt. I mitt tilfelle tjener far mer enn meg, derfor blir det bidrag. Men jeg har fraskrevet meg dette bidraget, fordi jeg ønsker ikke å krangle mer. I dette andre tilfellet, så tjener far særs lite, og mor og samboer tjener mye mer, og velger å bidra ekstra slik at barnefar får en romsligere økonomi. Det syns jeg viser en utrolig raushet, som jeg dessverre ser og opplever sjeldent.

[skruf]

Les hva maya76vskriver:om ts mener at sfo ikke skal regnes med fordi HUN ikke trenger det så bør ikke fedre( ikke eksen til ts men andre fedre som ikke har barna annet enn i helgene) være med på å dekke barnehage og sfo da det bare er morv som egentlig trenger barnetilsyn...og alle skjønner at dette faller på sin egen urimelighet... derfor bør ts akseptere at sfo er en nødvendig utgift selv om HUN ikke trenger det...

Hvorfor skal den som ikke har behov for sfo den uka ungen er hos den betale for en plass han/hun ikke benytter? Her betalte jeg sfo selv da jeg hadde det, for da barnet var hos far brukte det ikke sfo. Skulle faren da ha betalt for sfo når barnet hadde ei stemor som var hjemme? Snakk om logikk.....Ville ikke falt meg inn å krangle om at faren skulle ha betalt for mine uker!

[Kontormus]

Denne skjønte jeg ikke. Hvordan kan det ha seg at far mottar barnetrygd og skatteklasse 2 når han ikke engang ser barnet sitt? Dette kan jo du få forandret på..

Og hvis du er arbeidledig, har barnet 100% og ikke mottar barnebidrag, hvordan overlever du da? eller har jeg misforstått her?

Det skjedde fordi jeg i noen måneder måtte sove på sofaer hos venner etter at jeg og sønnen rømte fra en voldelig mann. Sønnen hadde da best av og være hos faren i perioden før jeg klarte å skaffe oss en nytt hjem. Far gikk ikke med på dette uten at han hadde fått min underskrift for å melde flytting til folkeregisteret. Jeg gikk ikke med på det sånn umiddelbart fordi jeg mente han kunne stille opp for sønnen sin nar han trengte det. Forut for dette hadde han kun hatt sønnen sin annenhver helg fra han var ca. 2 år. Før det igjen, ingenting.

Han svarte med å engasjere advokat, som truet med rettsak. En sak jeg hadde tapt med hornmusikk i den situasjonen jeg var i akkurat da. Dermed kunne jeg velge å skrive under, eller gå på et tapsprosjekt med rettssak, som i tillegg ville være svært belanstende for både meg og sønnen. Et annet argument som de hang seg veldig opp i, var om at han skulle gå på ønsket skole måtte han tilhøre skolekretsen. Tilfeldigvis der far bodde.

De bedyret at dette ikke ville få noen praktiske konsekvenser, og sønnens far hevdet at han først og fremst ville sin sønns beste. Derfor skulle han ikke straffe meg økonomisk. Hadde veldig dårlig følelse når jeg til slutt skrev under på det jævla papiret, men hadde som sagt i realiteten ikke noe valg.

Det første barnefaren gjorde var å ta kontakt med NAV og stoppe bidraget. Noe de gjorde uten at jeg fikk komme med uttallelser, og tok fars dagboknoteringer om antall overnattinger som dokumentasjon!!

Jeg klagde på vedtaket, men da påsto de at jeg hadde oversitter klagefristen som hadde gått ut 3 måneder FØR jeg fikk det.

Vel, gutten har alltid vært klar på at han vil bo hos meg, og jeg er den eneste personen har har bodd sammen med. Han har aldri bodd sammen med faren.

Men nå, nå har vi fått ny bolig selv om utgiftene er høye. Faren har fått ny jobb som gjør at han er på reise hele uka, og sover ikke hjemme annet enn i helgene.

Av og til bidrar han med ting gutten trenger, men da er det liksom opp til han å vurdere. Og i så fall krever han kvittering.

Jeg strever veldig med dette, og hver gang jeg prøver og ta det opp er det ti tusen uskyldninger for at det ikke passer.

Gutten gidder ikke være hos faren annenhver helg engang, noe faren ikke ser ut til å ha problemer med. Bare han tjener penger på dette.

Det blir SÆRDELES dårlige vilkår for samarbeid av dette, og akkurat nå er jeg nødt til å gå via barnevern for å få han ført tilbake, også på papiret.

[Gjest Anonym]

Det skjedde fordi jeg i noen måneder måtte sove på sofaer hos venner etter at jeg og sønnen rømte fra en voldelig mann. Sønnen hadde da best av og være hos faren i perioden før jeg klarte å skaffe oss en nytt hjem. Far gikk ikke med på dette uten at han hadde fått min underskrift for å melde flytting til folkeregisteret. Jeg gikk ikke med på det sånn umiddelbart fordi jeg mente han kunne stille opp for sønnen sin nar han trengte det. Forut for dette hadde han kun hatt sønnen sin annenhver helg fra han var ca. 2 år. Før det igjen, ingenting.

Han svarte med å engasjere advokat, som truet med rettsak. En sak jeg hadde tapt med hornmusikk i den situasjonen jeg var i akkurat da. Dermed kunne jeg velge å skrive under, eller gå på et tapsprosjekt med rettssak, som i tillegg ville være svært belanstende for både meg og sønnen. Et annet argument som de hang seg veldig opp i, var om at han skulle gå på ønsket skole måtte han tilhøre skolekretsen. Tilfeldigvis der far bodde.

De bedyret at dette ikke ville få noen praktiske konsekvenser, og sønnens far hevdet at han først og fremst ville sin sønns beste. Derfor skulle han ikke straffe meg økonomisk. Hadde veldig dårlig følelse når jeg til slutt skrev under på det jævla papiret, men hadde som sagt i realiteten ikke noe valg.

Det første barnefaren gjorde var å ta kontakt med NAV og stoppe bidraget. Noe de gjorde uten at jeg fikk komme med uttallelser, og tok fars dagboknoteringer om antall overnattinger som dokumentasjon!!

Jeg klagde på vedtaket, men da påsto de at jeg hadde oversitter klagefristen som hadde gått ut 3 måneder FØR jeg fikk det.

Vel, gutten har alltid vært klar på at han vil bo hos meg, og jeg er den eneste personen har har bodd sammen med. Han har aldri bodd sammen med faren.

Men nå, nå har vi fått ny bolig selv om utgiftene er høye. Faren har fått ny jobb som gjør at han er på reise hele uka, og sover ikke hjemme annet enn i helgene.

Av og til bidrar han med ting gutten trenger, men da er det liksom opp til han å vurdere. Og i så fall krever han kvittering.

Jeg strever veldig med dette, og hver gang jeg prøver og ta det opp er det ti tusen uskyldninger for at det ikke passer.

Gutten gidder ikke være hos faren annenhver helg engang, noe faren ikke ser ut til å ha problemer med. Bare han tjener penger på dette.

Det blir SÆRDELES dårlige vilkår for samarbeid av dette, og akkurat nå er jeg nødt til å gå via barnevern for å få han ført tilbake, også på papiret.

Er ikke dette en form for svindel fra eksen din sin side? Trodde slikt ble slått hardt ned på av staten jeg. Han mottar jo penger som han ikke har krav på. Hvis dette hadde vært vanlig trygd så hadde han vært anmeldt for trygdesvindel for lenge siden.

[Husfrua]

Det skjedde fordi jeg i noen måneder måtte sove på sofaer hos venner etter at jeg og sønnen rømte fra en voldelig mann. Sønnen hadde da best av og være hos faren i perioden før jeg klarte å skaffe oss en nytt hjem. Far gikk ikke med på dette uten at han hadde fått min underskrift for å melde flytting til folkeregisteret. Jeg gikk ikke med på det sånn umiddelbart fordi jeg mente han kunne stille opp for sønnen sin nar han trengte det. Forut for dette hadde han kun hatt sønnen sin annenhver helg fra han var ca. 2 år. Før det igjen, ingenting.

Han svarte med å engasjere advokat, som truet med rettsak. En sak jeg hadde tapt med hornmusikk i den situasjonen jeg var i akkurat da. Dermed kunne jeg velge å skrive under, eller gå på et tapsprosjekt med rettssak, som i tillegg ville være svært belanstende for både meg og sønnen. Et annet argument som de hang seg veldig opp i, var om at han skulle gå på ønsket skole måtte han tilhøre skolekretsen. Tilfeldigvis der far bodde.

De bedyret at dette ikke ville få noen praktiske konsekvenser, og sønnens far hevdet at han først og fremst ville sin sønns beste. Derfor skulle han ikke straffe meg økonomisk. Hadde veldig dårlig følelse når jeg til slutt skrev under på det jævla papiret, men hadde som sagt i realiteten ikke noe valg.

Det første barnefaren gjorde var å ta kontakt med NAV og stoppe bidraget. Noe de gjorde uten at jeg fikk komme med uttallelser, og tok fars dagboknoteringer om antall overnattinger som dokumentasjon!!

Jeg klagde på vedtaket, men da påsto de at jeg hadde oversitter klagefristen som hadde gått ut 3 måneder FØR jeg fikk det.

Vel, gutten har alltid vært klar på at han vil bo hos meg, og jeg er den eneste personen har har bodd sammen med. Han har aldri bodd sammen med faren.

Men nå, nå har vi fått ny bolig selv om utgiftene er høye. Faren har fått ny jobb som gjør at han er på reise hele uka, og sover ikke hjemme annet enn i helgene.

Av og til bidrar han med ting gutten trenger, men da er det liksom opp til han å vurdere. Og i så fall krever han kvittering.

Jeg strever veldig med dette, og hver gang jeg prøver og ta det opp er det ti tusen uskyldninger for at det ikke passer.

Gutten gidder ikke være hos faren annenhver helg engang, noe faren ikke ser ut til å ha problemer med. Bare han tjener penger på dette.

Det blir SÆRDELES dårlige vilkår for samarbeid av dette, og akkurat nå er jeg nødt til å gå via barnevern for å få han ført tilbake, også på papiret.

Kan du ikke gjøre det da? dette er jo rett og slett urettferdig. Det beste hadde jo vært om du mottok stønader sånn at du ble uavhengig av faren. og dersom gutten er så gammel at han kan snakke for seg, så skal det vel telle litt hva han har å si også vel? Hvis han forteller at han aldri er hos faren sin, så må de da avslutte barnetrygd og skatteklasse to til han?

[Sophie-Ann]

Det skjedde fordi jeg i noen måneder måtte sove på sofaer hos venner etter at jeg og sønnen rømte fra en voldelig mann. Sønnen hadde da best av og være hos faren i perioden før jeg klarte å skaffe oss en nytt hjem. Far gikk ikke med på dette uten at han hadde fått min underskrift for å melde flytting til folkeregisteret. Jeg gikk ikke med på det sånn umiddelbart fordi jeg mente han kunne stille opp for sønnen sin nar han trengte det. Forut for dette hadde han kun hatt sønnen sin annenhver helg fra han var ca. 2 år. Før det igjen, ingenting.

Han svarte med å engasjere advokat, som truet med rettsak. En sak jeg hadde tapt med hornmusikk i den situasjonen jeg var i akkurat da. Dermed kunne jeg velge å skrive under, eller gå på et tapsprosjekt med rettssak, som i tillegg ville være svært belanstende for både meg og sønnen. Et annet argument som de hang seg veldig opp i, var om at han skulle gå på ønsket skole måtte han tilhøre skolekretsen. Tilfeldigvis der far bodde.

De bedyret at dette ikke ville få noen praktiske konsekvenser, og sønnens far hevdet at han først og fremst ville sin sønns beste. Derfor skulle han ikke straffe meg økonomisk. Hadde veldig dårlig følelse når jeg til slutt skrev under på det jævla papiret, men hadde som sagt i realiteten ikke noe valg.

Det første barnefaren gjorde var å ta kontakt med NAV og stoppe bidraget. Noe de gjorde uten at jeg fikk komme med uttallelser, og tok fars dagboknoteringer om antall overnattinger som dokumentasjon!!

Jeg klagde på vedtaket, men da påsto de at jeg hadde oversitter klagefristen som hadde gått ut 3 måneder FØR jeg fikk det.

Vel, gutten har alltid vært klar på at han vil bo hos meg, og jeg er den eneste personen har har bodd sammen med. Han har aldri bodd sammen med faren.

Men nå, nå har vi fått ny bolig selv om utgiftene er høye. Faren har fått ny jobb som gjør at han er på reise hele uka, og sover ikke hjemme annet enn i helgene.

Av og til bidrar han med ting gutten trenger, men da er det liksom opp til han å vurdere. Og i så fall krever han kvittering.

Jeg strever veldig med dette, og hver gang jeg prøver og ta det opp er det ti tusen uskyldninger for at det ikke passer.

Gutten gidder ikke være hos faren annenhver helg engang, noe faren ikke ser ut til å ha problemer med. Bare han tjener penger på dette.

Det blir SÆRDELES dårlige vilkår for samarbeid av dette, og akkurat nå er jeg nødt til å gå via barnevern for å få han ført tilbake, også på papiret.

Huff, dette høres helt forferdelig ut!! Håper der ordner seg for deg.

[Kontormus]

Gutten er snart 14 år, og kan i høyeste grad uttrykke sitt ønske. Men hver gang han nevner det for faren så svarer han: "jeg vet du vil bo hos mamma, men du kan ikke." Men han gjør jo det i praksis...

Og det han gjør er ikke lovlig, og hadde det vært en trygdesak hadde den nok vært ekspedert for veldig lenge siden. Men her har NAV gjort tvilsomme ting, det ser de sikkert selv også, og vil vel derfor ikke ha noe mer graving i den saken.

Slik som det er nå må mine foreldre hjelpe meg økonomisk for at vi skal klare oss. Dette sliter på deres økonomi også, og de kan ikke holde på med dette i evig tid. Får vi ikke en orden på ting, kan jeg være tvunget til å flytte til en annen landsdel. Og da må jeg gjøre det alene. Når jeg prøver å komme inn på disse tingene, går far raskt i forsvar og mener JEG ødelegger karrieren hans. (Fordi han ikke kan ha jobben om han skal ha ansvar for sønnen på full tid).

*stønn* Kan noen klandre meg for å bli voldsomt provosert av sutrende fedre som er så livende redd for at mor skal nyte godt av bidraget deres? Vel, jeg har ikke tenkt å gi meg enda selv om byråkratiet bruker avsindig lang tid på å få ting i orden!!

Endret 14. september 2011 av Kontormus

[Alvina]

Gutten er snart 14 år, og kan i høyeste grad uttrykke sitt ønske. Men hver gang han nevner det for faren så svarer han: "jeg vet du vil bo hos mamma, men du kan ikke." Men han gjør jo det i praksis...

Og det han gjør er ikke lovlig, og hadde det vært en trygdesak hadde den nok vært ekspedert for veldig lenge siden. Men her har NAV gjort tvilsomme ting, det ser de sikkert selv også, og vil vel derfor ikke ha noe mer graving i den saken.

Slik som det er nå må mine foreldre hjelpe meg økonomisk for at vi skal klare oss. Dette sliter på deres økonomi også, og de kan ikke holde på med dette i evig tid. Får vi ikke en orden på ting, kan jeg være tvunget til å flytte til en annen landsdel. Og da må jeg gjøre det alene. Når jeg prøver å komme inn på disse tingene, går far raskt i forsvar og mener JEG ødelegger karrieren hans. (Fordi han ikke kan ha jobben om han skal ha ansvar for sønnen på full tid).

*stønn* Kan noen klandre meg for å bli voldsomt provosert av sutrende fedre som er så livende redd for at mor skal nyte godt av bidraget deres? Vel, jeg har ikke tenkt å gi meg enda selv om byråkratiet bruker avsindig lang tid på å få ting i orden!!

Kan du ikke bestille time hos familievernkontoret og rett og slett kreve en ny samværsavtale på grunnlag av endring i livsituasjon hjemme hos faren?

[AnonymBruker]

*stønn* Kan noen klandre meg for å bli voldsomt provosert av sutrende fedre som er så livende redd for at mor skal nyte godt av bidraget deres? Vel, jeg har ikke tenkt å gi meg enda selv om byråkratiet bruker avsindig lang tid på å få ting i orden!!

Vel, jeg "klandrer" deg for å sette likhetstegn ved din tufs av en eks og fedre generelt. Din historie er ikke representativ for fedre flest.

[Kontormus]

Vel, jeg "klandrer" deg for å sette likhetstegn ved din tufs av en eks og fedre generelt. Din historie er ikke representativ for fedre flest.

Nei, jeg håper ikke det. Men likevel så er det tydeligvis mange som sutrer over at de må bidra til ting DE ikke får nyte godt av. Alt for mange har fokus på DEG og MEG, og behovene til ungene kommer i siste rekke. Jeg blir plaget av at altfor få ikke ser verdien i at ungene har gode stabile hjem i begge leire.

[Kontormus]

Kan du ikke bestille time hos familievernkontoret og rett og slett kreve en ny samværsavtale på grunnlag av endring i livsituasjon hjemme hos faren?

Jo, det kan jeg. Og jo, det skal jeg!

Nå hadde jeg svinepelsen akkurat på tråden, fordi jeg måtte etterlyse gutten. Da hadde faren tatt han med til frisøren etter skolen uten og varsle om at han ikke kom hjem.

Og han presterte og klage over at han nå hadde brukt 2500 kr. i forbindelse med skolestart i tillegg til frisørbesøk. Akkurat passe tidspunkt og klage over det ja..