Kjæledyr i et forhold.

[Gjest Donna]

Hvordan ser dere på samboer/partnets kjæledyr - og hvordan ser de på deres? Det er vel ikke bare lett om den ene har kjæledyr fra før som også skal være med i forholdet? Drømmen må vel være å finne en som er like glad i dyrene som en selv og at man kan ha "mine, dine og våre bar- eh dyr". *ler*... Men når det ikke er sånn - hvordan kan man da få det til å fungere slik at ikke hunden eller katten eller hva det nå er føler seg tilsidesatt og forsømt. Hvordan ungår man å ha dårlig samvittighet ovenfor dyrene man er glad i - og hvordan ungår man at partneren blir lei av dyrene og mener de bare er til bry?.

Noen som har gode teorier om dette eller gode/dårlige erfaringer å dele?

[Gjest sexysadie]

Jeg hadde brudt forbindelsen med en fyr som hadde mislikt hunden min relativt fort.

For å si d sånn....

[Saeria]

Da jeg ble sammen med Saeriamannen, så hadde han faktisk katt fra før. En nydelig gråstripete pus. Tito! :D Jeg elsker dyr, og det at han hadde et var et pluss for meg. En mann som har dyr, og er snill med det, viser gjerne en omsorgsevne som en ikke alltid ser med det samme.

Nå er Tito like mye min, som hans. Tito er jo litt mere pappapus, men det er ikke annet å forvente. Saeriamannen er jo den som har gitt mat og kost med Tito fra han var liten pusegutt.

Det eneste som skjedde etter jeg kom inn i bildet, var at Tito ble kastratpus. Det er så mange uønskede kattunger som blir født, og Tito trengte ikke være med å bidra til det.

Tito følte seg nok litt utenfor i førsten, når jeg kom som en inntrenger og tok tid fra pappaen hans. Alt det endret seg, når Tito fant ut at han kunne snike mere mat fra oss og få dobbelt opp med kos.

Så alt har gått bra her. Jeg kunne ikke vært foruten pusen VÅR! Han er vår lille baby. Mammas lille snafsepus, gullgutt, snafs, pusetroll...Kjært barn har mange navn.

[Imax]

Jeg fikk hunden min, Imax, halvveis i forholdet. Det var jeg som ville ha hund, og dealen var at det var MIN hund og MITT ansvar. Dvs. jeg går alle turer, mens mannen min stiller opp når jeg skal bort osv, og han blir med oss ut innimellom, men det er jeg som går mest. Og for meg er det veldig greit, for da er det null krangling om hvem sin tur det er til å gå ut osv.

Men mannen min elsker Imax og vi tre sammen er en fin familie. Vi er alle glade i hverandre, uten tvil, selv om jeg nok er The Alpha Male! har venninner hvis mann er sånn passe fornøyd med at de har hund, og det er jeg ikke sikker på om jeg hadde maktet. Så dersom jeg var singel og traff en fyr, hadde hans syn på min hund vært veldig viktig. Helt uaktuelt å være sammen med en fyr som hatet hunder/var allergisk.

Og så vet mannen min nå at han må aldri be meg om å velge mellom han og bikkja, for der der jeg klar i mitt svar: Jeg velger den som alltid er glad for å se meg, er alltid hjemme når jeg kommer fra jobb, og roter minst.

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[Sheba]

Jeg hadde pus da jeg traff min nåværende kjære. Han var nok litt avventende i starten, sikkert delvis fordi han ikke er vokst opp med dyr og ikke hadde hatt det før. Men langsomt klarte min kjære katt og innynde seg hos kjærsten min, og da kjærsten min etter 8 års samboerskap med katten måtte ta den med til dyrlegen for den siste sprøyta tror jeg det var noe av det værste han har gjort. Han gråt nesten like mye som meg (jeg orket ikke å dra til dyrlegen, så det var det kjæresten min som måtte. Tror han gjerne skulle ha vært det foruten - Pus døde 18 år gammel, de siste 8 av disse tilbragte han sammen med kjærsten min. Og meg selvsagt!).

Nå har vi skaffet oss en ny kattunge, og min kjære er minst like på tuppa som meg, og sier at han ikke forstår hvordan han kunne leve de første 25 årene av sitt liv uten dyr! :D

Jeg er temmelig overbevist om at jeg ikke kunne ha hatt et seriøst forhold til en som ikke brydde seg om dyr i sin alminnelighet, og katter i sin særdeleshet!

Et liv uten dyr kan jeg nemlig ikke tenke meg! :D

[Livets datter]

Jeg og pippen min har praktisk talt flyttet inn til LD-mannen. Heldigvis kommer de godt overens, og de to koser seg sammen når jeg ikke er hjemme. Han passer på å gi den mat og litt salat osv. hver morgen. Dessuten er det HAN som sørger for at fuglen alltid har ferskt brød! :D

[jordbær]

Jeg sa klart i fra til jordbærmannen før jeg flyttet inn. "Ilderen kom FØR deg inn i livet mitt. Får den ikke bo hos deg, flytter jeg og ildern på hybel.."

De to liker hverandre godt. Ingen problemer.

Sammen har vi hatt en til ilder. Den ble han seff mer glad i. Han fikk være med fra valpestadiet og til hun ble voksen. En pappadalt av en ilder.

Nå har vi fått en katt sammen. Og samboeren elsker den!

Han hadde en hamster når vi flyttet samen. Det var ikke noe problem i det hele tatt. I januar fyller hamster-Nala tre år! :D

[Gjest care]

En som ber deg om å kvitte deg med kjøledyret er ingen god person, ergo - jeg hadde dumpet han som en sur sild. Jeg kjenner faktisk en jente som forbø en gutt å ha hunden sin. Han delte omsorgen for hunden med sin x. Dette godtok ikke hun, og ba han kvitte seg med den. Jeg ble helt sjokkert når hun fortalte det. Trist, faktisk....det hører med til historien at det er slutt mellom dette paret i dag. Håper han angrer på det valget han tok :-?

[Gjest Katarine]

Jeg kan ikke fordra hunder, dermed ville jeg ikke inngått et forhold til en mann med hund. Best å sjekke sånt på forhånd, synes nå jeg.

[Sirius]

Jeg hadde med meg ei rotte inn i forholdet vår. Det var for så vidt ikke noe spørsmaål fra min side og heller ikke noe problem fra hans side. Dyr har alltid vært min hobby, jeg har omgått dyr siden før jeg kunne krabbe. Rotta hadde jeg i påvente av å kunne skaffe meg min egen hund, så sambo visste hva han gikk til. I mellomtiden falt rotta fra og div. ildere kom til pga boforhold, dermed hadde vi god tid til å planlegge hundekjøpet, som endelig gikk i oppfyllelse i fjor sommer når vi kjøpte oss hus på landet. Alle dyrene våres er MINE!!!! Det er mitt ansvar og det er slik jeg vl ha det, da vet jeg alltid hvor "stolen står". Sambo har vokst opp i et dyrefritt hjem, så jeg kan ikke forlange at han skal innleve seg like mye i dyreholdet. Bare jeg får ha dyra mine jeg så er jeg fornøyd. Smbo har jo sine hobbyer. Ikke misforstå, sambo er veldig glad i dyra han også, liker og kose og dulle med dem, men alt ansvaret er til syvende og sist mitt, det med foring, lufting, trening osv. Hundetrening er i dag min største hobby og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten min "lille" Ridgeback.

[Gjest Donna]

Det hadde liksom vært drømmen å trene hver sin hund, gå turer sammen hånd i hånd med hundene løpende på stranden. Sitte i sofaen forran peisen med en hund i hver ende. En som hjelper til med hundelufting når det er drittvær, og som hjelper til å klippe og stelle og støvsuge gulver med hundehår. En som ikke plukker vite hår fra jakken og klager over støv .....*ler*....huff ... hvor finnes slik en mann? ..... jaja ...det er nok for mye forlangt - eller kanskje ikke ....kommer bare an på hvem man møter på....

Men klart - det at partneren aksepterer dyrene er viktig i seg selv. Det er bare det at det er ikke noe kjekt med dyrene om man går med dårlig samvittighet for at man ikke er flink nok å holde huset "symptomfritt", eller har tid nok til dyrene når parter også har krav på ens tid. Det virker som om mange får det til - Men jeg føler meg litt mellom barken og veden. Når f.eks hunden vil opp i sofaen til oss - mens jeg merker at det er ikke særlig ppoulært hos den andre part. Enten blir hunden lei som ikke får komme oppi til oss - eller jeg merker sur steming og oppgitthet over at hunden ligger der .....eller ....mulig jeg er for følsom ....

[Skusla]

Ett av sjekketrikset mitt ovenfor sambo var : Vil du bli med hjem å se kattungene mine????

Hadde en kattefrøken og to kattunger da jeg traff han.. Gav bort ene, og hadde to igjen.. Har aldri vært ett problem.

Før vi bodde sammen, hadde jeg med kattene til han når jeg var der, overnatta.

Han er like glad i dyr som meg..

Det tok litt tid før de ble vant til han, men nå går alt greit ( bortsett fra at begge to er "mammadalter" som helst vil ligge å kose med meg da)

Nå har vi i tillegg en hund sammen, og jeg passer godt på at alle får like mye oppmerksomhet så ikke en føler seg tilsidesatt...

Går så bra så.... :D

[Gjest Lea]

Ingen av oss hadde med dyr inn i forholdet, men begge er glad i dyr og ville gjerne ha hund.

Det tok noen år før vi skffet oss en valp, da. Ville ikke bo i 5. etasje midt i byen med en hund. Det hendte at vi giret oss litt opp og ville ha hund med EN gang, men vi klarte heldigvis å unngå akkurat det.

Nå har vi hund sammen og jeg er fryktelig glad for at vi begge er glad i dyr.

[Dixie]

Da jeg har kjent sambo i to år før det i det hele tatt skjedde noe mellom oss, var han fullstendig klar over hvor mye tid hesten min tok. Men han var nok ikke klar over hvor mye penger den bruker :o

Jeg vet han liker hesten, men han ber ikke akuratt om å få være med i stallen... Han har vært med et par ganger, og til og med ridd!! Tror han synes det var ganke gøy!! Å være med på ridesteve i øs-pøs regnvær var nok ikke så gøy..... Men han klager aldri på at jeg bruker 3-4 timer i stallen hver dag, hadde han gjort det, så hadde det vært rett UT :evil:

Vi har begge lyst på hund, men det er så teite regler i borettslaget så det får vente Sambo har begynt å tenke på ilder, men jeg vet ikke helt... Jag er vant til dyr, det er ikke han...

[LaToya]

Jeg hadde hund da jeg ble sammen med eksen min.

Han skjønte at hunden/dyr betyr mye for meg og de gikk fint overens. Etterhvert skaffet vi oss en hund til. Nå som det er slutt er begge hundene mine ..... og min drømmeprins er pent nødt til å like dyr !

Liker han ikke hunder så kommer han ikke inn døra mi.

Nå er minste hunden ganske bortskjemt siden hun får være i sofaen og deler senga med meg så det må han bare akseptere. Hun var aldri sjalu på eksen, så det tror jeg skal gå bra. Verre kan det kanskje være andre veien .... :-?

[lenny]

ingen av oss hadde kjæledyr fra før og vi har heller ikke skaffet det ,

skulle vi hatt kjæledyr ville jeg hatt hund men det er uaktuellt fordi samboeren min er allergisk mot katt/hund.

og på en annen side ville et kjæledyr betydd :ENDA EN FOR MEG Å KLØ :o

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk meg en liten kattepus en liten stund før jeg ble sammen med forloveden min. Hadde på det tidspunktet ikke noen planer om ny kjæreste, men det gikk som det gikk. Denne perioden bodde jeg hjemme hos mamma, var en sånn liten kriseløsning fordi jeg ble uten jobb og plass å bo. Men da jeg møtte min kjære, og flyttet sammen med han rett etterpå, tok han pus med på kjøpet, enda han HATET katter, og var livredd dem. Gjett hvem som per i dag skjemmer bort kattepusen og kaller seg selv for "Far" ovenfor henne......

Jepp, han ble storsjarmert. Og nå snakker han om å skaffe en kattunge. Så nye impulser har vel ingen vondt av nei...

[Kira27]

Jeg hadde lenge gått å ønsket meg chinchilla, og når jeg flyttet sammens med min samboer fikk jeg et dytt i riktig retning...han ønsket seg nemlig også chinchilla :D Så nå har vi skaffe oss to kjempesøte chinchillaer