Kvinner og arbeidslivet.

[Kara W]

Er alene om egen økonomi,kan risikere store økonomiske problemer dersom jeg ikke har inntekt.

Mye arbeidsledighet her jeg bor, ser det slik at man tross alt er heldig om man har fast jobb, og det 100 pr.

Men da er det et valg du har tatt selv. Du lar deg selv bli tråkket på og utnyttet fordi du ikke vil ta den risikoen det krever å stå på egne krav. Jeg fikk først inntrykk av at du ikke selv følte at du var verdig dine rettigheter.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg har en tid undret meg litt over kvinner og hvorfor kvinner oftere har dårligere arbeidsforhold en hva menn har.

I flere tråder ser jeg at kvinner tar opp forhold i tilknytning til arbeidsforholdene de har.

Jeg vet at de mere mannsdominerte yrkene har høyere lønn, de har også ganske klare regler og sterke fagforeninger.

Det er sikkert mange som vil være uenige med meg i dette. Men hva kan det komme av at kvinner har både dårligere lønn og ofte dårligere arbeidsforhold en menn?

Kan det ha noen sammenheng med de lokale fagforeningene og deres jobb? Kan det ha noe å gjøre med at kvinner er mindre opptatt av å forholdene rundt seg en hva menn er?

Med hvilken rett kan du hevde/fastslå at kvinner oftere har dårligere arbeidsforhold enn menn?

Hva legger du begrepet dårligere arbeidsforhold egentlig?

At tråder på KG oftest er opprettet av kvinner er ingen bombe. At mange kvinner tar opp forhold i tilknytning til arbeidsplassen er vel rett og rimelig. Alle vet jo det at det er mye å rette på i arbeidslivet generelt, men neppe for kvinner alene spesielt.

Det er også uomtvistet at kvinner, som gruppe, tjener mindre enn menn, som gruppe. Det har mange forklaringer og de fleste av forklaringene er logiske og betimelige, i motsetning til hva feminister og politikere lengst til venstre liker å hevde. Det betyr IKKE at alt er ok. Det er desverre fremdeles sånn at altfor mange kvinner behandles urettferdig i den forstand at hun, i nøyaktig samme jobb med lik utdanning og fartstid, fremdeles tjener noe mindre enn en mannlig kollega og det er i beste fall råttent.

En annen forklaring er at det er flere yrkesaktive menn enn kvinner totalt. Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det som er viktig å nyansere statistikken med er at flertallet har valgt dette og ikke blitt tvunget til det. Til tross for det må det jobbes slik at ingen blir tvunget, hverken til det ene eller andre. Når det gjelder lønn så er spriket vesentlig større for menn enn for kvinner, i begge ender av skalaen. Kvinner velger også ofte yrker som innebærer mindre risiko enn menn, både med tanke på eget liv og helse men primært med tanke på stillingsvern, pensjon, permisjonsmuligheter, etter- og videreutdanning, fleksibilitet i forhold til små unger etc. Offentlige arbeidsplasser har stort sett vært bedre enn private selv om mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg.

Og det har ikke menn?

Når kvinner leser en stillingsannonse, foregår det sånn:

- øj det kan jeg ikke

- ikke det heller

- her kan jeg litt

- oi nei det kan jeg heller ikke

Når menn leser en stillingsannonse, forgår det sånn:

- det kan jeg lære meg

- det kan jeg lære meg

- her er jeg god

- det kan jeg lære meg

Når kvinner - på tross av side opp og side ned om ulovlige arbeidsforhold, ulovlig bruk av midlertidige stillinger, ulovlig bruk av overtid og beordring, klager på lav lønn - FORTSATT velger typiske lavtlønnsyrker, ja da må en spørre seg: hvorfor?

Godt poeng Blondie, garantert mange som nikker gjenkjennende til den selv om unntakene finnes.

Endret 10. september 2011 av Gorgonzola

[AnonymBruker]

Kvinner er faktisk mer sytete enn menn. Før i tiden jobb legene veldig hardt og klagde ikke over arbeidstider osv. I dag så hører man jo ikke annet enn at legene klager over lange dager osv. Kvinnene har i stor grad nå tatt over yrket.

Men det er vanlig at respektable yrker går til grunnen når kvinner kommer på banen:

veterinær

lærer

prest

psykolog

osvosv.

Det er nok ikke bevisst, men det er dessverre slik at når kvinner entrer et yrke så mister det status.

Å, har psykologyrket gått til grunne? Det var jeg ikke klar over.

At det har blitt mer "klaging" på arbeidstider osv. skyldes nok at man i dag er mer bevisste på at man skal ha normale og gode arbeidsforhold, og at vi har et lovverk for det som man faktisk skal holde seg til. Det har ingen verdens ting med kvinneandelen å gjøre, det er en feilslutning av dimensjoner og du bommer når du tror at korrelasjon sier noe om årsakssammenheng.

Før i tiden jobbet fabrikkarbeidere 12 timer daglig under helsefarlige forhold til drittlønn i Norge (og mange av dem var forresten kvinner, du kan lese om fyrstikkpiker, for eksempel), det gjør de ikke lenger fordi vi nå har arbeidsmiljølover og tariffavtaler. Synes du det er et problem og noe som skyldes kvinners gnåling også? Eller tror du det kan ha noe med tidsånden å gjøre og at det ikke lenger er ok å behandle mennesker på den måten?

[AnonymBruker]

Med hvilken rett kan du hevde/fastslå at kvinner oftere har dårligere arbeidsforhold enn menn?

Hva legger du begrepet dårligere arbeidsforhold egentlig?

At tråder på KG oftest er opprettet av kvinner er ingen bombe. At mange kvinner tar opp forhold i tilknytning til arbeidsplassen er vel rett og rimelig. Alle vet jo det at det er mye å rette på i arbeidslivet generelt, men neppe for kvinner alene spesielt.

Det er også uomtvistet at kvinner, som gruppe, tjener mindre enn menn, som gruppe. Det har mange forklaringer og de fleste av forklaringene er logiske og betimelige, i motsetning til hva feminister og politikere lengst til venstre liker å hevde. Det betyr IKKE at alt er ok. Det er desverre fremdeles sånn at altfor mange kvinner behandles urettferdig i den forstand at hun, i nøyaktig samme jobb med lik utdanning og fartstid, fremdeles tjener noe mindre enn en mannlig kollega og det er i beste fall råttent.

En annen forklaring er at det er flere yrkesaktive menn enn kvinner totalt. Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det som er viktig å nyansere statistikken med er at flertallet har valgt dette og ikke blitt tvunget til det. Til tross for det må det jobbes slik at ingen blir tvunget, hverken til det ene eller andre. Når det gjelder lønn så er spriket vesentlig større for menn enn for kvinner, i begge ender av skalaen. Kvinner velger også ofte yrker som innebærer mindre risiko enn menn, både med tanke på eget liv og helse men primært med tanke på stillingsvern, pensjon, permisjonsmuligheter, etter- og videreutdanning, fleksibilitet i forhold til små unger etc. Offentlige arbeidsplasser har stort sett vært bedre enn private selv om mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg.

Godt poeng Blondie, garantert mange som nikker gjenkjennende til den selv om unntakene finnes.

Mange gode poeng her, men jeg vil bare legge til at, som kvinne i arbeidslivet, er min erfaring at det i tillegg til mekanismene du peker på, også ofte handler om at kvinner ikke er dyktige nok til å synliggjøre seg selv og sine evner og å stille krav som de også legger makt bak. Og det kan man faktisk bare skylde seg selv for, på linje med andre valg man tar om å jobbe deltid, i sikker stilling men uten opprykksmuligheter, etc.

[Cata]

Med hvilken rett kan du hevde/fastslå at kvinner oftere har dårligere arbeidsforhold enn menn?

Hva legger du begrepet dårligere arbeidsforhold egentlig?

.........................

Det er desverre fremdeles sånn at altfor mange kvinner behandles urettferdig i den forstand at hun, i nøyaktig samme jobb med lik utdanning og fartstid, fremdeles tjener noe mindre enn en mannlig kollega og det er i beste fall råttent.

Akkurat disse poengene har jeg også fundert litt over fra tid til annen.

Ofte velger kvinner yrker som ikke er spesielt godt lønnet. Ofte er det også slik at kvinner velger å gå ned i stillingsprosent i perioder av livet. Dermed blir det feil å sammenlikne kvinner vs. menn ukritisk.

Som Gorgonzola sier, så må man i det minste sammenlikne kvinner og menn i samme stillingstype og med samme stillingsprosent for å kunne si noe om graden av urettferdighet for det ene eller annet kjønn.

Selv jobber jeg i et temmelig mannsdominert yrke og har opplevd begge deler.

I jobb 1 hadde jeg klart dårligere lønn enn andre med tilsvarende utdanning. Noe av det kunne naturligvis forklares med kortere ansiennitet og mindre alders og kompetansetillegg, men på den annen side så merket jeg at mine mannlige kolleger var plassert i mer høytlønnete stillingsgrupper enn jeg til tross for at vi hadde likeverdige ansvarsområder. (Selvstendig arbeid - ikke personalansvar.)

I jobb 2 bedømmes jeg på linje med mine mannlige kolleger. De fleste av dem er eldre enn jeg og tjener naturligvis derfor bedre i rene kroner og øre. Det skulle da også bare mangle. Prosentvis ser jeg at jeg vel så ofte kommer ut med bedre lønnstillegg enn det mine mannlige kolleger gjør, selv om dette delvis er avhengig av jobbinnsats siste år. (I fjor fikk en av mine kolleger klart større prosentvis tillegg enn meg - vel fjortjent. I år var det omvendt (også vel fortjent). )

[Annikken]

Jeg tror problemet er komplekst, men det jeg ser på som en av hovedgrunnene er at damer er for mye perfeksjonister, vi er vant til å gi og gi og og alltid yte, og at det ikke "tar seg ut" å konkurrere med andre damer - da blir det lett baksnakking og utstøting. Synd, men sant. Det er fremdeles alt for mye som skjer "mellom linjene" der det jobber mange damer. Det er et slags usnakket regelverk og hierarki man ikke like gjerne finner der det jobber mange menn - her er det sjeldent uløste konflikter, gutta er mer direkte. Det høres ut som en klisje, men det er faktisk noe i det.

Jeg har jobbet i både klassiske dame- og mannejobber, og det som slo meg i damejobben var at jeg mye sjeldnere hørte meg selv si ting som "nei, det rekker jeg ikke", "jeg har for mye å gjøre akkurat nå, men jeg hjelper deg gjerne i morgen", "dette føler jeg ikke helt er min arbeidsoppgave" og lignende. Mye fordi jeg visste at folk ikke forventet seg at en person i min jobb kunne si noe sånt. Det var et klassisk dame/serviceyrke (mer "omsorg/levere-yrke" egentlig, det var ikke i servicebransjen) der jeg til slutt fikk nok, fordi jeg alltid hadde alt for mye å gjøre, og det var ikke forventet at jeg sa nei til noe som helst. Ingen visste egentlig hvor mye jeg hadde å gjøre, og det passet seg liksom ikke at jeg sa noe. Det er vanskelig å beskrive.

Jobb nr to var en typisk mannejobb - det var ikke mange damer på den plassen. Her var det mye vanligere med direkte dialog. Et nei ble tatt for et nei, og det var mye lettere å forholde seg til kollegaer og arbeidsoppgaver. Hadde noen et problem med noen, ble det tatt direkte.

Altså, gutta kan sikkert baksnakke og være ekle med hverandre de også, men sånn overall så synes jeg det er mye bedre å jobbe i mannsdominerte yrker. Faktisk er det et kriterie for meg nå at arbeidsstokken skal ligge på 60-70% menn, og det er ikke fordi jeg ikke liker å jobbe med damer - men fordi det lett har det med å bre seg en ukultur i dameyrker, der det handler om å være feilfri, ansvarsfull og som noen sa - det skal være likt for alle. Om en kollega tjener bedre enn meg, kan det være mange grunner enn det - kanskje er han rett og slett flinkere til å forhandle enn meg. Da går ikke jeg rundt og sladrer til alle kollegaene mine om det - men jeg er redd det ofte blir bråk når noen får andre vilkår enn andre i dameyrker.

[AnonymBruker]

Men da er det et valg du har tatt selv. Du lar deg selv bli tråkket på og utnyttet fordi du ikke vil ta den risikoen det krever å stå på egne krav. Jeg fikk først inntrykk av at du ikke selv følte at du var verdig dine rettigheter.

Valg? føler jeg ikke har så mye valg for øyeblikket, jeg har mange regninger å betale på.

Sjefen min kan si en dag at jeg er den beste fagarbeideren han har hatt, den andre dagen kan han på en måte "skremme meg" liksom advare meg i linjene om at jeg må godta alt og hvis ikke kan jeg få sparken, eller at ingen andre vil ansette meg.

Han kommer og går som han vil,er veldig lunefull i humøret og kan fint skjelle ut kunder på en dårlig dag, han var i en periode langtidsykemeldt, da tok han ut penger fra bedriften og mottok sykepenger fra nav, han blander også bedrifts og egen økonomi.

[AnonymBruker]

Valg? føler jeg ikke har så mye valg for øyeblikket, jeg har mange regninger å betale på.

Sjefen min kan si en dag at jeg er den beste fagarbeideren han har hatt, den andre dagen kan han på en måte "skremme meg" liksom advare meg i linjene om at jeg må godta alt og hvis ikke kan jeg få sparken, eller at ingen andre vil ansette meg.

Han kommer og går som han vil,er veldig lunefull i humøret og kan fint skjelle ut kunder på en dårlig dag, han var i en periode langtidsykemeldt, da tok han ut penger fra bedriften og mottok sykepenger fra nav, han blander også bedrifts og egen økonomi.

Hvorfor søker du ikke på andre stillinger, da? Greit nok at det er arbeidsledighet rundt deg, men du trenger ikke si opp jobben før du har en ny, og på et eller annet tidspunkt kommer du til å få noe annet. Men du må jo sette igang prosessen selv, i stedet for å skylde på omstendighetene rundt deg for at du er misfornøyd.

[Kara W]

Valg? føler jeg ikke har så mye valg for øyeblikket, jeg har mange regninger å betale på.

Sjefen min kan si en dag at jeg er den beste fagarbeideren han har hatt, den andre dagen kan han på en måte "skremme meg" liksom advare meg i linjene om at jeg må godta alt og hvis ikke kan jeg få sparken, eller at ingen andre vil ansette meg.

Han kommer og går som han vil,er veldig lunefull i humøret og kan fint skjelle ut kunder på en dårlig dag, han var i en periode langtidsykemeldt, da tok han ut penger fra bedriften og mottok sykepenger fra nav, han blander også bedrifts og egen økonomi.

Du velger å godta forholdene og ikke stå på kravene. Du aksepterer at han driver med lovbrudd. At du sier nei til ham en dag betyr ikke at han automatisk vil si deg opp, og så fall kan du søke om erstatning. Er det sant at du er den beste fagarbeideren han har hatt så bør du klare å skaffe deg en ny jobb, selv om det ikke er så lett. Det tyder også på at han nok ikke kommer til å si deg opp bare fordi du påpeker feil.

Dersom du ikke sloss for rettighetene din, så kommer ihvertfall ingen andre til å gjøre det!

[AnonymBruker]

Du velger å godta forholdene og ikke stå på kravene. Du aksepterer at han driver med lovbrudd. At du sier nei til ham en dag betyr ikke at han automatisk vil si deg opp, og så fall kan du søke om erstatning. Er det sant at du er den beste fagarbeideren han har hatt så bør du klare å skaffe deg en ny jobb, selv om det ikke er så lett. Det tyder også på at han nok ikke kommer til å si deg opp bare fordi du påpeker feil.

Dersom du ikke sloss for rettighetene din, så kommer ihvertfall ingen andre til å gjøre det!

Aksepterer at han driver med lovbrudd? mener du jeg skal anmelde han for trygdesvindel?

[Kara W]

Aksepterer at han driver med lovbrudd? mener du jeg skal anmelde han for trygdesvindel?

Ja, f.eks. Det hadde jeg gjort. Men først hadde jeg nok prøvd å ta en prat med ham og forklart hva jeg finner uakseptabelt på arbeidsplassen. Dersom ting bedret seg så hadde jeg vurdert å ikke anmelde (for så egoist er jeg).

[AnonymBruker]

Ja, f.eks. Det hadde jeg gjort. Men først hadde jeg nok prøvd å ta en prat med ham og forklart hva jeg finner uakseptabelt på arbeidsplassen. Dersom ting bedret seg så hadde jeg vurdert å ikke anmelde (for så egoist er jeg).

Hadde du virkelig gjort det? kan love deg dette mennesket ikke eier empati eller

skrupler, han kunne fint finne på å ødelegge mye for det for å si det slik..

Fått inntrykk av at folk finner seg i mye for jobbene sine, selv har jeg gått stille i dørene og på den måten fått ledende stillinger, nå vet jeg ikke lenger hvor mye det er verdt egentlig, mister helt tro på rettferdighet, godt arbeidsmiljø og intigritet hos folk, det er mye som er feil der ute.

[Kara W]

Hadde du virkelig gjort det? kan love deg dette mennesket ikke eier empati eller

skrupler, han kunne fint finne på å ødelegge mye for det for å si det slik..

Fått inntrykk av at folk finner seg i mye for jobbene sine, selv har jeg gått stille i dørene og på den måten fått ledende stillinger, nå vet jeg ikke lenger hvor mye det er verdt egentlig, mister helt tro på rettferdighet, godt arbeidsmiljø og intigritet hos folk, det er mye som er feil der ute.

Jeg er en som sier klart ifra, ja. Jeg har ikke gått til det skrittet at jeg har anmeldt noen enda, men jeg kunne ikke med god samvittighet ha jobbet for noen som drev med direkte svindel (brudd på arbeidsmiljøloven har jeg funnet meg i, etter en diskusjon eller to).

Hva kan sjefen din gjøre mot deg? Han kan si deg opp, og du kan gå i sak for urettmessig oppsigelse. Han kan la være å gi deg en god referanse, men tror du du ville fått en slik situasjonen var nå?

Jeg har nok mistet jobber på dette, men jeg er også overbevist om at dette er en egenskapene som har skaffet meg den lederstillingen jeg har idag. Dersom flere turte å si ifra, så ville arbeidsforholdene blitt bedre for alle.

[AnonymBruker]

Jeg er en som sier klart ifra, ja. Jeg har ikke gått til det skrittet at jeg har anmeldt noen enda, men jeg kunne ikke med god samvittighet ha jobbet for noen som drev med direkte svindel (brudd på arbeidsmiljøloven har jeg funnet meg i, etter en diskusjon eller to).

Hva kan sjefen din gjøre mot deg? Han kan si deg opp, og du kan gå i sak for urettmessig oppsigelse. Han kan la være å gi deg en god referanse, men tror du du ville fått en slik situasjonen var nå?

Jeg har nok mistet jobber på dette, men jeg er også overbevist om at dette er en egenskapene som har skaffet meg den lederstillingen jeg har idag. Dersom flere turte å si ifra, så ville arbeidsforholdene blitt bedre for alle.

Det stemmer,likevel kommer mitt eget barn først,jeg vil gjerne gi ham ett godt liv, da hører som regel penger med;)

[AnonymBruker]

Det stemmer,likevel kommer mitt eget barn først,jeg vil gjerne gi ham ett godt liv, da hører som regel penger med;)

Og hvis du hadde skaffet deg en annen jobb, hadde du også hatt penger til barnet ditt Det finnes ikke bare én jobb, vet du. Søker du virkelig ikke på noe annet? Det høres ut som om du bare har gitt opp fullstendig.

Men dette viser vel ganske tydelig hvorfor kvinner ofte har dårligere vilkår: De godtar mer og finner unnskyldninger utenfor seg selv for hvorfor de skal gjøre det, slik at de slipper å ta den ubehagelige diskusjonen med sjef/bedrift/medarbeidere. Det er en ærlig sak det, men hvis man har bestemt seg for å la seg behandle som dritt, bør man ikke bli overrasket og skuffet over at man blir det. Ja, det er en risiko ved å si fra, og den risikoen er menn flinkere til å ta enn kvinner. Derfor går de oftere på trynet, men samtidig får de også oftere gevinsten fra det.

[AnonymBruker]

Og hvis du hadde skaffet deg en annen jobb, hadde du også hatt penger til barnet ditt Det finnes ikke bare én jobb, vet du. Søker du virkelig ikke på noe annet? Det høres ut som om du bare har gitt opp fullstendig.

Men dette viser vel ganske tydelig hvorfor kvinner ofte har dårligere vilkår: De godtar mer og finner unnskyldninger utenfor seg selv for hvorfor de skal gjøre det, slik at de slipper å ta den ubehagelige diskusjonen med sjef/bedrift/medarbeidere. Det er en ærlig sak det, men hvis man har bestemt seg for å la seg behandle som dritt, bør man ikke bli overrasket og skuffet over at man blir det. Ja, det er en risiko ved å si fra, og den risikoen er menn flinkere til å ta enn kvinner. Derfor går de oftere på trynet, men samtidig får de også oftere gevinsten fra det.

Denne sjefen jeg snakker om behandler alle som dritt,det gjelder ikke bare meg.Adferden er rett og slett ikke normal og indikerer personlige problemer.

Jeg søker nye jobber men som sagt er det vanskelig å få,spesiellt fast er vanskelig.. så hva gjør jeg jo

1. Søker nye jobber,noe jeg gjør men har ikke hørt noe til nå

2. Tar ut langtidssykemelding mens jeg søker annet, jeg har muskelplager grunnet dette

3. Finner meg i det for og ikke dette ut av arbeidslivet og holde cv en min grei

Hva hadde dere gjort?

[AnonymBruker]

Denne sjefen jeg snakker om behandler alle som dritt,det gjelder ikke bare meg.Adferden er rett og slett ikke normal og indikerer personlige problemer.

Jeg søker nye jobber men som sagt er det vanskelig å få,spesiellt fast er vanskelig.. så hva gjør jeg jo

1. Søker nye jobber,noe jeg gjør men har ikke hørt noe til nå

2. Tar ut langtidssykemelding mens jeg søker annet, jeg har muskelplager grunnet dette

3. Finner meg i det for og ikke dette ut av arbeidslivet og holde cv en min grei

Hva hadde dere gjort?

Når dette er sagt vil jeg også påpeke at mange i arbeidslivet har behandlet meg dårlig. Jeg ser yngre ut enn det jeg er, de tror ikke jeg har kunnskap nok, i tillegg ser jeg veldig uskyldig ut, har hørt det flere ganger, og opplevd at de andre "måper" når de ser arbeidet mitt, jeg blir hele tiden undervurdert. (til de ser arbeidet)

[AnonymBruker]

Denne sjefen jeg snakker om behandler alle som dritt,det gjelder ikke bare meg.Adferden er rett og slett ikke normal og indikerer personlige problemer.

Jeg søker nye jobber men som sagt er det vanskelig å få,spesiellt fast er vanskelig.. så hva gjør jeg jo

1. Søker nye jobber,noe jeg gjør men har ikke hørt noe til nå

2. Tar ut langtidssykemelding mens jeg søker annet, jeg har muskelplager grunnet dette

3. Finner meg i det for og ikke dette ut av arbeidslivet og holde cv en min grei

Hva hadde dere gjort?

Men da søker du jo på andre steder, og da gjør du noe med det. Du har bare ikke sagt et ord tidligere i tråden om at du gjorde det, og da er det naturlig å tro at du bare hadde tenkt å fortsette i jobben og være misfornøyd.

Når det gjelder at du er blitt "dårlig behandlet" av andre tidligere, vil jeg bare si at vi har alle fordommer mot oss, og vi må alle bevise at vi kan for å bli tatt seriøst. Jeg ser også veldig ung ut, og jeg har en helt annen type utdannelse og arbeidsoppgaver enn man forventer av noen som ser ut som meg. Men jeg tar det heller som en anledning til å overraske og vise hva jeg kan i stedet for å fokusere på at evt. jeg føler meg dårlig behandlet. Og det tror jeg de fleste må gjøre, en mann på seksti må vise at han er oppdatert, en kvinne i 30-årene som har vært hjemme i noen år må vise at hun henger med osv. Det handler ikke om dårlig behandling og uvilje, det handler om at man reagerer ut fra enkle ytre karakteristika fordi man rett og slett ikke har tid til å se på alle sider av en sak i en hektisk arbeidshverdag.

[AnonymBruker]

Men da søker du jo på andre steder, og da gjør du noe med det. Du har bare ikke sagt et ord tidligere i tråden om at du gjorde det, og da er det naturlig å tro at du bare hadde tenkt å fortsette i jobben og være misfornøyd.

Når det gjelder at du er blitt "dårlig behandlet" av andre tidligere, vil jeg bare si at vi har alle fordommer mot oss, og vi må alle bevise at vi kan for å bli tatt seriøst. Jeg ser også veldig ung ut, og jeg har en helt annen type utdannelse og arbeidsoppgaver enn man forventer av noen som ser ut som meg. Men jeg tar det heller som en anledning til å overraske og vise hva jeg kan i stedet for å fokusere på at evt. jeg føler meg dårlig behandlet. Og det tror jeg de fleste må gjøre, en mann på seksti må vise at han er oppdatert, en kvinne i 30-årene som har vært hjemme i noen år må vise at hun henger med osv. Det handler ikke om dårlig behandling og uvilje, det handler om at man reagerer ut fra enkle ytre karakteristika fordi man rett og slett ikke har tid til å se på alle sider av en sak i en hektisk arbeidshverdag.

Jeg har ikke fokusert på det selv, har arbeidet ekstra hardt for å komme dit jeg er i dag, men jeg jobber til gjengeld mer enn andre fordi jeg må bevise, bevise OG bevise, jeg er drittlei av det!

Dessuten ligger det naturlig ved meg, jeg født til det jeg gjør, i enkelte tilfeller stjeler sjefen ideene mine og setter meg bevisst i dårlig lys for å få gratis ekstra arbeidskraft fra kommunen.

De skulle bare visst.

[Gjest Cindy*]

Merker at dette tydeligvis er en problemstilling som er kjip. Har selv en ledende stilling, og har hele tiden stilt krav til arbeidsgiver (helt rimelige krav, ettersom det er vanlig i bransjen). Likevel føler jeg at jeg blir sett på som "vanskelig" og "sær" fordi jeg ikke godtar alt. De andre kvinnene jeg jobber sammen med, gjør det. Selv har jeg økonomisk bakgrunn, og lar meg ikke tråkke på.