Sette ungen "skammekroken"

[Jannu]

Timeout behøver ikke innebære hverken utskjelling eller latterligjøring, syns sammeligningen her blir helt feil.

Jeg skjeller ikke ut, eller hyler og skriker til sønnen min.

Akkurat som jeg heller aldri ville gjort til mine tidligere ansatte.

Derimot vet både sønnen min og de jeg var sjef for at enkelte handlinger har konsekvenser som ikke alltid er positivt.

Er ikke så vanskelig, det handler om respekt for folk. Man kan være "sjef" og allikevel respektere barna sine når man straffer de.

[Gjest Gjest]

Timeout behøver ikke innebære hverken utskjelling eller latterligjøring, syns sammeligningen her blir helt feil.

Du misforstår, jeg sammenlikner det ikke. Jeg sier bare at vi setter strek ved enkelte ting, fordi de objektivt sett er gale (uansett om folk har forskjellig personlighet og dermed reagerer ulikt). Jeg mener at time-out/skammekrok er en slik ting, i likhet med fysisk avstraffelse og potte med belte (avvenning ved tvang). Historien vil gi meg rett, men det hadde jo vært hyggelig for den oppvoksende slekt om de slapp å bli utsatt for krenkende adferd fra foreldrene.

Det er viktig for barn å vite at foreldrene bestemmer, ja. Men ved å bruke maktmidler oppnår man ikke å vinne respekt, og man risikerer å oppdra øyentjenere (som gjør som de skal helt til de er utenfor rekkevidde).

[Husfrua]

Nei, barn har ikke vondt av å skamme seg - dersom de får hjelp av en voksen til å tolke og lære noe av den følelsen. Men å bli påført skam er noe annet, og det kan være skadelig.

Når det gjelder konsekvenser: Vi kan vel alle være enige om at time-out ikke er noen konsekvens, det er en straff. Og den funker ikke spesielt bra hvis man vil hjelpe barna til å bli selvstendige og selvhjulpne og velge rett av seg selv. For å si det litt "enkelt" er time-out mer en slags programmering, hvor du kanskje kan lære barnet at akkurat den handlingen ikke er akseptabel, men han/hun lærer ingenting om hvorfor. Dermed blir det lite læringsverdi av det. Og i kaste-klosser-eksempelet: Hva i all verden skal du med en skammekrok? Det er jo mye bedre å ta vekk klossene. Time-out funker som plussforsterkning, ved at barnet får oppmerksomhet (time-out og annen straff er jo oppmerksomhet) for uønsket adferd. Ikke særlig smart.

Jeg har barn, tre til og med, og jeg vil si meg fullstendig enig i at time-out er et ubrukelig verktøy hvis man ønsker seg barn som er indrestyrt og harmoniske. Vil man ha "veloppdragne" barn (som oppfører seg pent så lenge det er fare for å bli tatt), kan time-out være effektivt.

Og til det der med rakkerungene: Jeg vil påstå at det de elsker, ikke er å gjøre gale ting, men å få oppmerksomhet. Barn vil ha kontakt for enhver pris. Får de det ikke på annet vis, gjør de ugagn og oppnår straff.

Når du kommer med sånne påstander, så lurer jeg litt på hva som får deg til å være så skråsikker? hvilke metoder som er best er vel et svært omdiskutert tema, og du kan ikke slå opp i en bok å tro at du finner noen fasitsvar her.

Jeg har, i motsetning til deg, god erfaring med denne metoden. Dog mener jeg det kommer an på hvordan den blir brukt. Man lærer barnet sitt å kjenne etter hvert og vet hvor barnets grenser går også. Her vil en bestemt plass bli brukt for å ta ungen ut av situasjonen sånn at han må tenke seg om. At vi bruker en bestemt plass, handler vel mere om å være konsekvent og for at barnet lettere skal forstå hva som skjer. Jeg har ingen opplevelse av at barn hverken føler skam eller tar noen form for skade av dette. Kommunikasjon er jo også alfa omega, og barnet må få muligheten til å velge.

Samtidig har jeg en venninne hvor denne metoden ikke fungerer i hele tatt. Der går nemlig datteren gladelig og stiller seg på den bestemte plassen selv, og kan sitte der vel og lenge uten at det har noen form for effekt på henne. Det er mao ikke noe revulosjonerende, men det betyr ikke at det ikke er en metode som kan være vel og bra for mange..

Dere som er så påståelige overfor det ene eller det andre, hvilken bakgrunn har dere egentlig for å kunne si det dere gjør?

[Gjest Gjest]

Når du kommer med sånne påstander, så lurer jeg litt på hva som får deg til å være så skråsikker? hvilke metoder som er best er vel et svært omdiskutert tema, og du kan ikke slå opp i en bok å tro at du finner noen fasitsvar her.

Jeg er skråsikker fordi jeg vet en del om hvordan mennesker er skrudd sammen. Vi vil ha fellesskap, vi vil ha vennlighet, vi vil bli møtt på en positiv måte. Når dere oppfører dere som bøller mot barna deres, krenker dere dem og lærer dem samtidig ikke noe annet enn at de må sørge for ikke å bli tatt. Ergo: ubrukelig metode for å få harmoniske og indrestyrte barn. Det er klart det finnes løvetannbarn som ikke lar seg bryte ned selv om dere bruker nedbrytende metoder, men det at en del ikke tar skade er vel ikke god nok grunn til å bruke en skadelig metode?

Og igjen: Alle er så negative til fasitsvar, men samfunnet ville ikke hengt sammen om vi ikke hadde noen fasitsvar. Nei, det er ikke greit å slå. Nei, det er ikke greit å stjele. Nei, det er ikke greit å være bøllete mot barn.

[Husfrua]

Jeg er skråsikker fordi jeg vet en del om hvordan mennesker er skrudd sammen. Vi vil ha fellesskap, vi vil ha vennlighet, vi vil bli møtt på en positiv måte. Når dere oppfører dere som bøller mot barna deres, krenker dere dem og lærer dem samtidig ikke noe annet enn at de må sørge for ikke å bli tatt. Ergo: ubrukelig metode for å få harmoniske og indrestyrte barn. Det er klart det finnes løvetannbarn som ikke lar seg bryte ned selv om dere bruker nedbrytende metoder, men det at en del ikke tar skade er vel ikke god nok grunn til å bruke en skadelig metode?

Og igjen: Alle er så negative til fasitsvar, men samfunnet ville ikke hengt sammen om vi ikke hadde noen fasitsvar. Nei, det er ikke greit å slå. Nei, det er ikke greit å stjele. Nei, det er ikke greit å være bøllete mot barn.

Selv jobber jeg i psykiatrien, så jeg vet at det er ikke bare å snakke om hvordan folk er skrudd sammen og tro at dermed har du løsningen på hva som fungerer for hver enkelt..

Når det kommer til det siste du skriver, så er vel alle enige om at det ikke er greit å slå osv, men det betyr ikke at barneoppdragelse er enkelt av den grunn, og at vi dermed har fasitsvaret på hva som fungerer og ikke. Vi kan vel alle fastslå at metoder som ble brukt i gamle dager, altså å slå barn, ikke var en bra metode. Men å påstå at "time out-metoden", som har vært brukt i svært kort tid, ikke fungerer, er vel litt for tidlig å si noe om. Dette er din personlige meninge, og ikke et fastisvar..

[Jannu]

Det er viktig for barn å vite at foreldrene bestemmer, ja. Men ved å bruke maktmidler oppnår man ikke å vinne respekt, og man risikerer å oppdra øyentjenere (som gjør som de skal helt til de er utenfor rekkevidde).

Hva mener du er maktmidler da?

Er timeout et maktmiddel?

Er å fjerne leker, mobil osv et maktmiddel?

Jeg mener at slike ting ikke er maktmidler, men konsekvenser.

Det jeg kaller timeout er bare en pause for å tenke seg om og innebærer ingen fysisk makt.

[Gjest imli]

Timeout er faktisk akkurat det same som skammekrok. Berre eit finare ord, brukar eg å seie.

Sjølv brukar eg det ikkje.

[effy]

Skammekrok er da vel veldig gammeldags? Før fikk da barn ris og, men det er ikke akseptert lenger.

Nei, det må da finnes andre måter å lære barna om hva som er rett og galt her i livet.

[Gjest Rosemor]

Jeg bruker "time-out" hele tiden, jeg, både hjemme, på jobb og med venner.

Og det samme gjør mannen min...

Og vi prøver å lære barna å ta seg "time-outer" også.

Når vi er i en eskalerende situasjon der det er lett å "miste hodet", bli sinna, motløs, fortvilet, osv, så er jeg opplært til å fjerne meg fra situasjonen, finne roen, før jeg går inn i situasjonen igjen.

Dette er hva "time-out" er for meg, rett og slett en pustepause fra en intens situasjon, og er derfor ikke det samme som "skammekroken" (gå på rommet ditt, og tenk over hva du har gjort!".

Endret 10. september 2011 av Rosemor

[Moscato]

Timeout er faktisk akkurat det same som skammekrok. Berre eit finare ord, brukar eg å seie.

Sjølv brukar eg det ikkje.

Nja, skammekroken har vel tradisjonelt hatt mye fokus på at "nå skal du stå her og skamme deg over at du gjorde feil, mens alle de andre sitter der og kan se deg, og se at du var den som dreit deg ut". Når barnet var ferdig å stå i skammekroken fik det kanskje en kommentar om at "sånn, da skjønner du vel kanskje at du skal gjøre som du får beskjed om heretter", og så ble det plassert tilbake i situasjonen.

Time out slik vi kjenner det i dag handler mer om å ta et barn ut av den dårlige situasjonen. Sørge for at barnet ikke får oppmerksomhet (verken positiv eller negativ), og etter en viss tid, der barnet har fått tid til å roe seg og komme ut av "kranglemodus" tar man en prat med barnet og reflekterer sammen med barnet over grunnen til at de ble avbrutt.

Sånn sett synes jeg time out er mer konstruktivt enn den tradisjonelle skammekroken. Hvis man setter barnet på et sted der de skal sitte til spott og spe foran de andre barna (eller voksne) har man misforstått.

Jeg har ikke barn enda, men jeg tror jeg kommer til å unngå time out så langt det er mulig (jeg skal jo bare ha veloppdragne barn som gir seg ved første advarsel ). Jeg har imidlertid erfart ved flere anledninger at barna noen ganger rett og slett kan gå i en slags transe (om noen skjønner hva jeg mener) der de ikke tar til seg noe som helst som blir sagt, og da vil det nok være nødvendig å ta dem ut av situasjonen litt slik at de "kommer til seg selv" igjen.

[Gjest frøken am]

Jeg bruker "time-out" hele tiden, jeg, både hjemme, på jobb og med venner.

Og det samme gjør mannen min...

Og vi prøver å lære barna å ta seg "time-outer" også.

Når vi er i en eskalerende situasjon der det er lett å "miste hodet", bli sinna, motløs, fortvilet, osv, så er jeg opplært til å fjerne meg fra situasjonen, finne roen, før jeg går inn i situasjonen igjen.

Dette er hva "time-out" er for meg, rett og slett en pustepause fra en intens situasjon, og er derfor ikke det samme som "skammekroken" (gå på rommet ditt, og tenk over hva du har gjort!".

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

Mens jeg på en annen side klarer å takle det å stå i situasjonen mens det er utfordrende, vanskelig eller hva det nå er.

Og også kunne romme alle følelser som oppstår - at man ikke trenger å fjerne seg fra situasjonen eller gå et annet sted hvor de "vanskelige" følelsene ikke er.

Ungene mine lærer derfor at man kan og man klarer/mestrer å stå i ting som er utfordrende, eller ikke kjennes lett.

Og DET tenker jeg er veldig veldig sunt!

[Husfrua]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

Mens jeg på en annen side klarer å takle det å stå i situasjonen mens det er utfordrende, vanskelig eller hva det nå er.

Og også kunne romme alle følelser som oppstår - at man ikke trenger å fjerne seg fra situasjonen eller gå et annet sted hvor de "vanskelige" følelsene ikke er.

Ungene mine lærer derfor at man kan og man klarer/mestrer å stå i ting som er utfordrende, eller ikke kjennes lett.

Og DET tenker jeg er veldig veldig sunt!

Man vil jo først og fremst forsøke å endre adferdsmønster uten å ta i bruk time out-metoden. og som oftest så går jo dette greit. Men av og til så vil ikke barne roe seg eller endre adferd, og da er det greit å kunne ta vekk barnet fra situasjonen mener jeg da.. Og dette sammenligner jeg overhodet ikke med straff eller å påføre barnet skam. Men å sette et standpunkt, vise at nå er det nok (dårlig forklart).

[Gjest Rosemor]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

Mens jeg på en annen side klarer å takle det å stå i situasjonen mens det er utfordrende, vanskelig eller hva det nå er.

Og også kunne romme alle følelser som oppstår - at man ikke trenger å fjerne seg fra situasjonen eller gå et annet sted hvor de "vanskelige" følelsene ikke er.

Ungene mine lærer derfor at man kan og man klarer/mestrer å stå i ting som er utfordrende, eller ikke kjennes lett.

Og DET tenker jeg er veldig veldig sunt!

Jeg tror ikke vi snakker helt om det samme, så jeg skal prøve å forklare bedre.

Det handler ikke om å ikke stå i ting som er utfordrende, fordi det må alle sammen takle, men det handler om å bruke en strategi for å unngå at ting eskalerer ut av proporsjoner.

Dette er et tenkt eksempel:

La oss si at en mannen og kone er uenige, og diskuterer.

Hun sier noe han oppfatter som sårende og krenkende, noe han også sier til henne.

Hun går rett i forsvar, og begynner å kjefte.

Han er temperamentsfull, og vet at den sannsynlige utviklingen er at diskusjonen eskalerer til å bli en krangel.

Han velger da å ta en kort "time-out", la situasjonen roe ned, slik at han kan snakke om dette med kona på en rolig måte.

[Kara W]

Vi bruker time-out og synes det er en veldig effektiv metode. Det er selvfølgelig store variasjoner i hvordan dette brukes, og noen metoder er nok mer effektive enn andre. Vi har to barn som er ganske så forskjellige, og bare fordi en ting fungerer på det eldste, så forventer jeg ikke at det samme automatisk vil fungere på det andre.

Dere som mener dette er krenkende. Krenker jeg mannen min når jeg ber ham om å ta en pause? Krenker jeg meg selv når jeg selv går og setter meg på rommet for å roe meg ned? Hva med kunder eller kolegaer hvis jeg avbryter et møte jeg føler er lite fruktbart og ber alle om å gå hjem og roe seg og tenke over saken på nytt?

For oss har time-out blitt brukt som et ledd i å lære barnet vårt å takle følelsene sine. Det kan noen ganger bli veldig mye for en liten 3-åring, og vi opplever at dette fungerer.