Hvor mye energi har dere etter jobb

[Gjest uregistrert]

Hei!

Jeg som skriver dette jobber i skolen, og er helt ferdig når jeg kommer på jobb. Er sliten i hode og kropp, og takler nesten ikke noe lyd i det hele tatt. Kan vel si at jeg er både fysisk og mentalt sliten. Dette er veldig dumt, siden jeg har barn å ta meg av hjemme.

Er dette normalt? Hvordan er det med dere andre etter en arbeidsdag?

[Cleopatrah]

Jeg vil bare si først som sist uansett hvor slitne andre er etter jobb, og det er nok helt sikkert mange, mange som er veldig slitne og har lite overskudd så hjelper ikke det deg. Det kan nok være godt å vite at man ikke er den eneste, og det er du ikke, men du er sliten. Prøv å se på hva som gjør deg sliten, har du for mange oppgaver på jobben? Har du oppgaver som du føler du ikke takler på den måten du ønsket, føler du negativitet overfor visse ting. Prøv å identifiser hva det er som gjør det sliten og begynn å jobb med det. Hva kan du gjør annerledes, og kan du ikke det, kanskje du trenger et par uker sykemld. for å klare opp litt og få ting litt på avstand? Håper du finner ut av det

[Rainbow]

Hmm, du må i alle fall være forsiktig så du ikke blir utbrent. Da jg jobba var jeg så sliten etter jobb at jg bare datt ned på sofaen og ble liggende og stirre på tv'n i timevis uten å egentlig få med meg det som skjedde der. Slutta helt å være sosial, og livet begynte bare å handle om å komme seg gjennom arbeidsdagen for så å få noen få timer med hvile på kveldstid. Har nå vært ute av arbeidslivet i to år pga utbrenthet.

Så ta symptomene på alvor. Jeg vil ikke rope opp om utbrenthet hver gang noen er litt slitne, for det er selvsagt ikke alltid det som er årsaken. Alle er jo slitne noen ganger, men om det går over veldig lang tid og aldri bedrer seg, eller om du ikke blir uthvilt av å ha helg eller av å sove - som i overhodet ikke uthvilt, du føler deg like sliten som da du la deg - er det grunn til bekymring.

Det er mye lurere å ta det når du begynner å føle deg sånn enn å tenke at det sikkert bedrer seg/går over, for det er ikke sikkert det gjør det.

Det er klart det blir slitsomt når du i tillegg skal ta deg av egne barn. Kan du få litt avlastning på jobb? En vikar som kan bidra i timene eller hjelpe deg underveis feks? (Beklager, jeg vet jo ikke helt hvordan det funker å jobbe i din jobb). Du har jo sikkert hjemmearbeid også, og det hadde jeg i min journalistjobb også. Det blir veldig slitsomt når man ikke får pause eller tid til å lade batteriene fordi man alltid er mentalt til stede på jobb.

Prøv å koble ut, ikke tenke på jobb når du ikke må. Og snakk med noen. Sjefen, kollegaer, samboer, venner. Kanskje du kan få litt avlastning og hjelp både hjemme og på jobb slik at du kommer deg ovenpå igjen.

Ta vare på helsa di, ingen jobb er verdt å ofte den for! Det er nemlig ingen som takker dem som gjør det etterpå. Lykke til, og jeg håper dette bare er en periode for deg og at du snart føler deg bedre! :-)

[Gjest TS]

Jeg vil bare si først som sist uansett hvor slitne andre er etter jobb, og det er nok helt sikkert mange, mange som er veldig slitne og har lite overskudd så hjelper ikke det deg. Det kan nok være godt å vite at man ikke er den eneste, og det er du ikke, men du er sliten. Prøv å se på hva som gjør deg sliten, har du for mange oppgaver på jobben? Har du oppgaver som du føler du ikke takler på den måten du ønsket, føler du negativitet overfor visse ting. Prøv å identifiser hva det er som gjør det sliten og begynn å jobb med det. Hva kan du gjør annerledes, og kan du ikke det, kanskje du trenger et par uker sykemld. for å klare opp litt og få ting litt på avstand? Håper du finner ut av det

Takk for svar!

Joda, som du poengterer, så ville det vært ok for meg å høre om jeg er alene. Foe jeg er nok litt redd for at dette skal være noe..men har tatt prøver hos legen og alt ser bra ut så langt. Og det er verre på høsten, og det er verre når jeg er litt nedfor. Det er nok helt naturlig, men at jeg skal være så ferdig, det er et mysterium. Så jeg vil gjerne høre fra dere andre her som også er slitne. Jeg trives godt i jobben, og føler jeg mestrer den godt....

Er forresten noen yrkesgrupper mer "utsatt" enn andre?

[Gjest kaos]

Jeg var ferdig utdannet i vår, og har kun jobbet fulltid siden april. Likevel er jeg så sliten når jeg kommer hjem fra jobb at jeg kaster i meg det første og beste jeg finner i kjøleskapet, og går og legger meg. Mannen min kommer hjem fra jobb ca. 2 timer etter meg, så da må jeg stå opp igjen, men jeg er såpass trøtt og sliten da at jeg som oftest ikke engang orker å holde en fornuftig samtale, og går og legger meg igjen så fort som mulig (eller sovner foran tv`en, hvis mannen sutrer om at jeg "sover hele tiden") Pleide å være påpasselig med å sminke meg litt før jeg gikk ut av huset, nå står jeg opp 15 min før jeg må dra og rekker som oftest knapt å ta 2 minutter i dusjen. Vaske håret og barbere leggene strever jeg fælt med å få til, og gjør det i snitt 1 1/2 gang i uka (noe som er for sjelden da håret mitt blir fett og ser helt forferdelig ut dag 3 etter en vask) Men jeg orker rett og slett ikke å gjøre det oftere.

Har sjekket meg hos lege før (har sovet 12-16 timer i døgnet de siste 9 årene, men det er først nå som jeg jobber fulltid at det utgjør et problem at jeg er så trøtt hele tiden), men de har aldri funnet noe galt. Vet rett og slett ikke om jeg gidder å oppsøke lege med det første, for jeg føler ikke at de kommer til å finne noen løsning på problemet mitt uansett. Så du er ikke alene.

[Rainbow]

Kaos: Har du målt stoffskiftet ditt? Kan hende du har lavt stoffskifte. Fastleger er (generelt) dårlige til å ta det seriøst, men om du får det målt hos endokrinolog (målt vha blodprøver) kan du finne det ut og evt få medisiner. Da kan du kanskje bli bedre! Ikke alle får hjelp av medisin, men det er vel verdt et forsøk? For din beskrivelse høres ikke utbrent ut, siden det ikke kommer av veldig intens jobbing eller studering. I alle fall sånn jeg leser ut fra det du skriver!

[AnonymBruker]

B-vitamin mangel?Pappa fikk et skudd B-vitamin i skinka av og til for han kunne sove konstant etter jobb.

[Gjest Gjest]

Når man jobber og studerer på fulltid er det normalt å være helt kjørt når man kommer hjem ja. Men mye av det skyldes blant annet dårlig tilgang til mat. i kantinen selger de dårlige baguetter og mat med lite næring osv. vil du ha et gjevnt blodsukker gjennom dagen er det lurt å spise ca hver 3. time med skikkelig mat. Merker at det hjelper veldig. Levemåten vår er direkte dårlig for kroppen så er ikke så rart. reis deg fra stolen hver time og rør litt lett på deg. Få i deg mat hver 3. time så skal jeg love deg du vil merke forskjell ganske snart. Pass på når du spiser ofte at du ikke skal ha ideg så mye mat at du kjenner deg god og mett hver gang da. en ting er at du blir feit av det i lengden, det andre er at du spiser så mye at det er energidrivende. har du kjent deg trtt etter at du har spis fr? da har du spist for mye og kroppen bruker all energi for å få unna maten.

[Dyregod]

Jeg har det slik selv for tiden. Jobber i barnehage med mye stress, alltid sykdom blandt ansatte så da blir det mye ekstra å gjøre for de som er igjen. Det er mange barn som krever mye og man føler at man ikke strekker til. Jeg er pedagogisk leder i barnehagen og gjør det jeg skal på jobb og viser ikke at jeg er sliten til barn eller foreldre, men når jeg kommer hjem er jeg sliten i beina og vondt i hodet. Jeg er ganske ny i jobben, nyutdannet ifjor så det er mye å sette seg inn i. Jeg tror og håper det bare er en periode for man klarer jo ikke ha et sosialt liv utenom jobben.

Hvor lenge har du jobbet med dette?

Har dessverre ingen tips, vil bare fortelle at du ikke er den eneste:)

Endret 8. september 2011 av Dyregod

[AnonymBruker]

Ja, det er helt vanlig (og normalt!) å være sliten etter en lang og krevende arbeidsdag. Syns det ville vært enda rarere om man ikke var sliten etter arbeidsdagen.

Problemet er heller at det ikke er "lov" å være sliten i dagens samfunn. Man skal helst være et supermenneske, som trener, har hobbyer, er aktiv med barna og har et ryddig hjem til enhver tid.

[Gjest norah]

Litt vanskelig for meg å avgjøre hva som er normalt, men jeg kan jo beskrive hvordan det er for meg som har lavt stoffskifte mellom dårlige og normale perioder(man må jo legge inn et betydelig energislingrinsmonn når man har barn. da....noe jeg ikke har):

Dårlig periode(ikke tilstrekkelig medisinert): Sliter gjennom hele dagen ifht konsentrasjon/følelse av total utmattelse. Er helt uaktuelt med sosialisering(samtaler blir grøtete, jeg klarer ikke helt henge med på ting). Trening blir også uaktuelt - selv en tur ut til postkassa kjennes fysisk vondt fordi man er helt utslitt. Må avogtil avlyse ting fordi det rett og slett ikke går.

Må sove før sosiale aktiviteter i helgene for å "lade inn" energi.

Medium periode; er sliten, men klarer å skjerpe meg hvis jeg tilrettelegger godt med nok søvn/hvile før aktiviteter. Aktiviteter etter jobb kan legges inn, men med forbehold - og man er litt på halv8 - men det går fint. Kan fint trene, men krever mer innsats.

Bra periode; blir vanlig trøtt som andre dersom man jobber ekstra mye/sover litt lite - kan gjerne treffe noen etter jobb, trener flere dager i uken uten problem(blir vanlig sliten etterpå/trøtt, men på en god måte). Føler gjerne for å late meg på sofaen fredag kveld, men klarer fint å prioritere sosiale aktiviteter om jeg vil. Kan generelt kjenne at jeg er trøtt/sliten etter jobb, men jeg henger fint med i svingene.

Våkner ikke om morgenen og lurer på hvordan man i alle dager skal komme gjennom dagen ifht energinivå.

Så; om du er i det jeg beskriver som bra periode vil jeg si du ikke trenger bekymre deg, vipper du over til middels kan det fortsatt være helt normalt med tanke på at du jo har barn som krever sitt - men er du i nedre grense av medium og heller mot/er i dårlig periode så hadde jeg tatt meg noen runder til hos fastlegen, og tatt et grep for å legge om livsstilen/prioriteringer.

[AnonymBruker]

Du satte virkelig ord på det å slite med stoffskifte. Takk, norah.

[Dragonfly84]

Ja, stoffskifteproblemer er ikke greit. Spesielt ikke når man får høre av legen at man er frisk og at det bare er å ta en pille, så er man som før. Jeg er IKKE som før, uansett hva prøvene viser.

[AnonymBruker]

Jeg er såpass "ferdig" etter jobb og barn at jeg ikke gjør mer enn jeg må. Altså husvask og tur med hunden. Mer enn det orker jeg ikke- ting som trening og sosialt liv har for lengst utgått. Hender av og til at jeg sitter oppe litt lenge med mannen min, eller ser på TV, men som regel er jeg helt ferdig og klar for senga i ti-tiden, ofte før.

Synes ikke det er noe sykelig ved det i det hele tatt. Det er et spørsmål om energi inn og energi ut, og når du går konstant i minus må du legge livet ditt til ferien og konsentrere seg om å få hverdagen til å gå rundt

Du er ikke alene!

[Gjest TS]

Takk for mange gode svar!

Lurer litt på om dere som skriver at dere er slitne, også kan kjenne dere psykisk slitne. Litt nedfor, liksom? Sånn blir jeg når jeg er sliten, nemlig....

[AnonymBruker]

AB 13:01 her!

Det varierer litt. På gode dager er jeg stressa og sliten på en god måte. "God" var kanskje å ta litt hardt i, forresten Men det er sånn at jeg kan tenke at jeg er flink også, hvis du skjønner. Jeg kommer i mål, og får gjort det jeg skal, og klarer å gi meg selv et klapp på skuldra.

På middels dager, når stresset og trøttheten begynner å nærme seg kritisk grense, blir jeg ineffektiv og surrete. Lite kommunikativ, interesserer meg lite for alt som ikke angår kjøreplanen direkte, og i det hele tatt litt pjusk.

På dårlige dager står tårene i øya for ingenting. Den store skrekken er at noen skal spørre meg hvordan jeg har det... da kan demningen rett og slett briste, noe som er pinlig.

En annen ting som er ille, er at jeg får så lav toleransegrense for andre. Pleier for eksempel å holde meg langt unna Kropp og Helse på Kvinneguiden, av frykt for å støte på innlegg der folk som er deprimerte eller utbrente forteller hverandre hvor skadelig det er å presse seg, at du må være snill mot deg selv, gi deg tid og blablabla. Flaut å innrømme, men det får meg til å se rødt. Og single kolleger som har hatt en helg helt uten program og kommer og klager over at det er mandag... vel, jeg er høflig nok til å si ja og ha, men inni meg koker det. "Hold kjeft og bit tenna sammen og ha det like kjipt som alle andre!"

Huff, høres ut som verdens verste person her

Med munndiare også

Men det jeg ville si var at jeg ikke tror det er rart å være nedfor hvis du er sliten. Tvert imot tror jeg det er en helt naturlig reaksjon på lavt energinivå.

[AnonymBruker]

sliten ja... Kommer hjem fra jobb og det å lage middag virker ofte som uoverkommmelig. (Men får på en eller annen måte alltid i meg noe varmt..) Slenger meg på sofaen og vandrer videre inn i sengen noen timer senere, sover da gjerne 12 timer før det er på den igjen.

Det å foreta vanlig hygiene som å vaske håret kan virke uoverkommelig, noe det til en hvis grad også er da jeg kan komme ut av dusjen og innser når håret er tørket stivt at jeg har glemt å skylle ut balsamen (eller shampoen om jeg ikke kom så langt som balsam).

På jobben har jeg vel gjort meg litt unnværlig noe som fører til at jeg har mye og gjøre, + vet at andre får lide hardt om jeg skulle finne på å være borte eller syk en dag. Ferie? Da drømmer jeg gjerne om jobben, noe jeg gjerne gjør ellers også... Problemet er også at jeg på en måte elsker jobben min og dermed egentlig ikke ønsker å finne noe annet heller... (Men innser vel at det kanskje snart må vurderes et karriere bytte).

Sliten er bare for bokstaven og stakkars mannen min som må fikse så mye alene, siden jeg er for sliten...

Til jul ønsker jeg meg definitivt mer energi.

[Dragonfly84]

AB 13:01 her!

Det varierer litt. På gode dager er jeg stressa og sliten på en god måte. "God" var kanskje å ta litt hardt i, forresten Men det er sånn at jeg kan tenke at jeg er flink også, hvis du skjønner. Jeg kommer i mål, og får gjort det jeg skal, og klarer å gi meg selv et klapp på skuldra.

På middels dager, når stresset og trøttheten begynner å nærme seg kritisk grense, blir jeg ineffektiv og surrete. Lite kommunikativ, interesserer meg lite for alt som ikke angår kjøreplanen direkte, og i det hele tatt litt pjusk.

På dårlige dager står tårene i øya for ingenting. Den store skrekken er at noen skal spørre meg hvordan jeg har det... da kan demningen rett og slett briste, noe som er pinlig.

En annen ting som er ille, er at jeg får så lav toleransegrense for andre. Pleier for eksempel å holde meg langt unna Kropp og Helse på Kvinneguiden, av frykt for å støte på innlegg der folk som er deprimerte eller utbrente forteller hverandre hvor skadelig det er å presse seg, at du må være snill mot deg selv, gi deg tid og blablabla. Flaut å innrømme, men det får meg til å se rødt. Og single kolleger som har hatt en helg helt uten program og kommer og klager over at det er mandag... vel, jeg er høflig nok til å si ja og ha, men inni meg koker det. "Hold kjeft og bit tenna sammen og ha det like kjipt som alle andre!"

Huff, høres ut som verdens verste person her

Med munndiare også

Men det jeg ville si var at jeg ikke tror det er rart å være nedfor hvis du er sliten. Tvert imot tror jeg det er en helt naturlig reaksjon på lavt energinivå.

Det der hørtes ut som sånn jeg var mens jeg var utbrent og nekta å innse det. Jeg ble irritert, sint på andre, sa at jeg hvert fall ikke var utbrent, fikk dårlig konsentrasjonsevne, ble mye mindre effektiv og skulle klare alt. Jeg var bare litt sliten, så da tok jeg en red bull til. Ikke lurt.

[Rainbow]

Ja, jeg ble også utrolig forbanna på folk som skulle gi meg alle mulige råd. Som sa at jeg måtte passe meg så jeg ikke ble utbrent, at jeg måtte sette av tid til å hvile og passe på meg selv. Bullshit, tenkte jeg. Skulle jo klare alt, og hvis jeg ikke tok pause i det hele tatt var det bare å fortsette og fortsette.

Angrer veldig nå på at jeg ikke sa opp jobben et år før jeg gjorde og fant meg en annen jobb, istedet for å bli et år for lenge og bli så utbrent at jeg ikke kunne jobbe på lang tid. Det var ikke verdt det.

Ang om man blir psykisk sliten, er det nesten en selvfølge. Jeg fikk superkort lunte og holdt det inne hele dagen til jeg var vekk fra jobb, og da gikk det utover alle andre. Ble lei meg av en tullete og småsleivete bememerkning fra en kollega nå og da, ble på gråten om jeg fikk korreksjoner på arbeidet mitt (noe som egentlig var helt normalt i jobben min), stengte meg inne på do med angstanfall og pusteproblemer....Utvikla rett og slett angst av å jobbe så hardt som jeg gjorde uten å roe ned eller å finne noe annet. Ble så sint på alle som visste bedre enn meg og skulle hjelpe.

Ingen skulle få komme her og fortelle meg hvor sliten jeg var og hvor mye hjelp jeg trengte. Hata at noen kunne tro noe sånt om meg, for jeg var jo bare veldig sliten. Det kom sikkert til å gå over.

Nå skulle jeg ønske jeg tok til meg rådene, da hadde jeg kanskje vært tilbake i en jobb nå.

[Gjest TS]

"Godt" at jeg ikke er alene. Jeg var ganske bekymret en stund her.

Noen som har noe konkret å si om kosthoød og slik i forbindelse med trøtthet? Jeg tror kanskje jeg spiser for lite. Er kanskje litt undervektig? Noen av dere andre som også er det?