Stagnasjon i sexlivet

[Gjest Shelob]

Må bare blåse ut en liten irritasjon/usikkerhet!

Vi har stagnert litt i senga, og det kjeder meg. Der jeg i starten av forholdet turte å være horete og frekk, er jeg i dag middagskokende, regningsbetalende og generelt den snille, pene, flinke pusen til Mannen min.

Dette irriterer meg for jeg synes det blir litt lite spenning i sexlivet. Mannen min er heller ikke den ivrigste til å ta kontrollen, han legger seg helst på rygg og byr frem spettet, og det er jo vel og bra men blir litt kjedelig innimellom.

Jeg må si at vi passer veldig godt sammen (fysisk) seksuelt og det er alltid deilig sammen, men… skal vi bare ha sex med hverandre resten av livet, så tenker jeg at vi skulle hatt litt mer fres… Det virker også som han blir flau eller synes det er upassende hvis jeg foreslår noe, deep throating , sex på upassende sted, se på porno… han vil liksom ingen av greiene. Vi har blitt så ordentlige...

Og nå melder prestasjonsangsten seg fordi jeg føler at hele greia har blitt mitt ansvar å drive, jeg føler at jeg maser om sex og igjen gjør det enda vanskeligere. Ingen får vel lyst på mer sex av å bli presset.

I går ble jeg litt lei, hentet han inn fra TVn i stua, dritkåt – ga litt F, satte meg på huk over han og rei han akkurat sånn som det passet meg. Det var himmelsk og han kom da jammen som et skudd han også! Han bare gidder ikke initiativet, men digger det når vi først er i gang.

Kanskje jeg bare må GJØRE det jeg vil og si det jeg har lyst til å si (av griseprat) og la det stå til? Hvis han synes jeg er upassende eller “horete” så får han vel heller synes det… eller så liker han meg jo ikke sånn som jeg er...

Jeg skal ha sex i minst 40 år til (håper jeg) kan jo ikke ri han stille inn i solnedgangen en gang i uka resten av livet, det blir bare for trist for meg.

Jeg vet at dette er en utrolig kjedelig og vanlig problemstilling men setter pris på ærlige meninger om saken, særlig fra menn. Hva ville dere villet? Være i fred og ta det når det passer DERE eller en kjæreste som tar initiativet og pusher litt?

Jeg har snakket med han om det før, men jeg ønsker ikke å snakke det i hjel , da blir det fort et enda større problem i mitt eget hode.

Må legge til at vi har helt barnefri annenhver uke, så det er ikke hindringen at huset er fullt av unger.

Og ja jeg VET selvsagt at man ikke er like smellkåt på hverandre etter noen år, men da mener jeg man bare må jobbe litt mer for det. Å la sexlivet bare dovne bort er vel nærmest å invitere til utroskap.

Litt lei nå altså.

[skuggfaks]

*dytt*

[Obelix]

Helt enig med deg Tror at etter vært som forholdet blir eldre og eldre så er det viktigere og viktigere å finne fresen sammen... og holde sånt vedlike

Jeg ville hvertfall digget om madammen grisepratet litt...og tok for seg... og i mitt hode så ville jeg jo tippe at mannen din tok hintet etter vært da

[AnonymBruker]

Det virker jo som om mannen din er med på ting, men klarer ikke å ta initiativet selv. Kanskje du rett og slett kan gjøre de tingene du vil at dere skal gjøre og gi ham små instrukser underveis?

[Stefan]

Du beskriver noe som skjer de fleste par. Stagnasjonen vil komme før eller siden, uansett, og det som oftest redder forholdet da er at en part tar initiativ til endring slik du nå gjør. Det er viktig at gløden bevares, og da må man også jobbe med det. Ikke alle er fornøyde med å være passasjer og se gløden forsvinne, og det er i og for seg en vanskelig problemstilling. Hvordan vil partner reagere? Vil h*n ta det personlig? Hva om man sklir bort fra hverandre, der h*n er godt fornøyd med de rutinene som kjeder meg?

Du sier du har snakket med ham om det før. Hva var reaksjonen? Hvorfor har ikke bedringen kommet? Klarte du å formidle viktigheten du føler i dette?

[Gjest "gjest"]

Fyren din har blitt lat. Du blir nødt til å gjøre ham oppmerksom på latskapen.

[Suzy]

Det eneste svaret her er å snakke med ham - det vet du nok du også, men jeg skjønner behovet for å lete etter andre muligheter for det er slitsomt, utrivelig og sårt å snakke om sex.

MEN du har jo noen skikkelig ess i ermet: Dere har det jo deilig og dere passer godt sammen - det kan jo være grunnlaget, så tar du den derfra.

[Stefan]

Fyren din har blitt lat. Du blir nødt til å gjøre ham oppmerksom på latskapen.

Å kalle det latskap foran ham, fordrer nok ikke til en konstruktiv samtale.

[Gjest otrivin]

her hos oss pleier vi å feks. bare overfalle hverandre mens den andre lager mat, hopper på hverandre i dusjen, han begynner å ta meg bakfra hvis jeg bøyer meg for noen grunn osvosv. det er jo ikke verre enn at du begynner å plukke på han mens han gjør noe annet?

[Gjest Shelob]

Du sier du har snakket med ham om det før. Hva var reaksjonen? Hvorfor har ikke bedringen kommet? Klarte du å formidle viktigheten du føler i dette?

Jo, han er mottakelig for tilbakemelding og er også enig. Forklaringen (hvis man må kalle det det) er det vanlige, trøtt: jobb, sliten, regninger, lei, litt deppa, bekymret over noe - helt vanlige ting som "rammer" oss alle.

Dette skjer jo med meg også, men 4-5 dager i slengen, ikke 4-5 uker i slengen.

Tror egentlig jeg må tøffe meg opp litt og være mere på han. Det tøffe med det er at jeg synes det er tungt å takle avvisning, får jeg nei et par ganger har jeg ikke særlig lyst å prøve igjen. Da lar jeg han heller ligge foran TVn og så ordner jeg meg sjøl. Synes jo det er litt sløsing med bra kvinnfolk da.

Nå er det også gode perioder med mer sex og mer variasjon, så det er forbedring, men stadig opp og ned. Må kanskje bare akseptere at han er sånn, og venne meg til å være den som tar styringa. Jeg har ikke vært så vant til det fra før, har liksom alltid kunnet stole på at gutten tar inititativet, så jeg har nok blitt litt feig og vant til å være den som evt avviser. Jeg har aldri blitt avvist før han her... det er litt leit assa, det må jeg bare innrømme.

[AnonymBruker]

Det jeg tenkte var at du sluttet helt å ta initiativ, men litt diskre/tilfeldig pirrer han uten videre til han tilslutt må ta initiativ selv og da blir det SKIKKELIG Må jo lære av det

[Stefan]

Jo, han er mottakelig for tilbakemelding og er også enig. Forklaringen (hvis man må kalle det det) er det vanlige, trøtt: jobb, sliten, regninger, lei, litt deppa, bekymret over noe - helt vanlige ting som "rammer" oss alle.

Dette skjer jo med meg også, men 4-5 dager i slengen, ikke 4-5 uker i slengen.

Tror egentlig jeg må tøffe meg opp litt og være mere på han. Det tøffe med det er at jeg synes det er tungt å takle avvisning, får jeg nei et par ganger har jeg ikke særlig lyst å prøve igjen. Da lar jeg han heller ligge foran TVn og så ordner jeg meg sjøl. Synes jo det er litt sløsing med bra kvinnfolk da.

Nå er det også gode perioder med mer sex og mer variasjon, så det er forbedring, men stadig opp og ned. Må kanskje bare akseptere at han er sånn, og venne meg til å være den som tar styringa. Jeg har ikke vært så vant til det fra før, har liksom alltid kunnet stole på at gutten tar inititativet, så jeg har nok blitt litt feig og vant til å være den som evt avviser. Jeg har aldri blitt avvist før han her... det er litt leit assa, det må jeg bare innrømme.

Velkommen til den mannlige verden med avvisning. Skulle ønske man var litt flinkere å kommunisere. De må jo skjønne at man ikke er fornøyd med all den avvisningen. Det som irriterer meg er at selvom man tar det opp på en fin måte, er det som oftest kryptisk det man får tilbake. Nå hadde jeg nok ikke gitt meg, om min kjære skulle begynne slik. Ja, det hadde nok blitt betegnet som mas, men det er ikke godt å ha det slik. Og hvorfor ikke hjelpe den seksuelt frustrerte med tunge eller fingre om man ikke orker noe mer selv?

En liten tanke... Han føler ikke at du er litt kravstor i senga da? At han vet han vil måtte slite seg helt ut om han først setter igang? Eller om det har vært et par issues med potens eller lignende?

[Gjest Shelob]

En liten tanke... Han føler ikke at du er litt kravstor i senga da? At han vet han vil måtte slite seg helt ut om han først setter igang? Eller om det har vært et par issues med potens eller lignende?

Kan jeg ikke tenke meg. Jeg gjør ofte alt. Masserer han, suger han, rir han (som regel). Faktisk burde jeg heller kreve mer.

Ikke vært issues med potens, men kanskje noe prestasjonsangst rundt selve det at jeg "maser" om sex. HVIS han føler at han kommer til kort, øker det sikkert ikke lysten hans akkurat.

Jeg får angst sjøl, blir redd for å mase, og for å bli avvist. Kjenner desverre at det svekker - om ikke lysten, så i alle fall lysten til å ta initiativet.

[Stefan]

Kan jeg ikke tenke meg. Jeg gjør ofte alt. Masserer han, suger han, rir han (som regel). Faktisk burde jeg heller kreve mer.

Ikke vært issues med potens, men kanskje noe prestasjonsangst rundt selve det at jeg "maser" om sex. HVIS han føler at han kommer til kort, øker det sikkert ikke lysten hans akkurat.

Jeg får angst sjøl, blir redd for å mase, og for å bli avvist. Kjenner desverre at det svekker - om ikke lysten, så i alle fall lysten til å ta initiativet.

Da har det nok godt seg fast i en slags rutine for ham, og der du har våknet opp, er han fremdeles inne i det gamle, trygge enda. Han trenger nok samme oppvåkningen som deg, der han innser at dette faktisk ikke er nok for deg lenger. Han må på en måte innse at sex skaper energi og mer lyst, og at det derfor er like greit å slenge seg inn i det. Ikke alltid en like enkel terskel å bevege seg over, men av og til må det bare gjøres dersom forholdet skal bestå. Et forhold med store forskjeller i lyst, vil ofte forfalle på andre områder også.

[Gjest gnækvåg]

Jeg vet at dette er en utrolig kjedelig og vanlig problemstilling men setter pris på ærlige meninger om saken, særlig fra menn. Hva ville dere villet? Være i fred og ta det når det passer DERE eller en kjæreste som tar initiativet og pusher litt?

Min generasjon er kanskje ikke så høytidelig når det kommer til kristelig vandel.

Jeg er selv veeeldig glad i kos og intimitet, og mindre begeistret for "arbeid".

Mange kvinner kan ha mannfolkbesøk med ektemannen sitt samtykke. Det krever et forhold basert på tillit, åpenhet og respekt....og ikke minnst gjensidig samtykke der begge støtter hverandre og pleier hverandre sine følelser og usikkerhet.

Tryggheten for kvinnen er at hun forsatt får en stabil relasjon med den hun elsker.

Snakk om ting, man kan ikke gjøre så mye med seksualiteten til kjæresten.

Endret 12. september 2011 av Vanemagi

[Gjest Shelob]

Mange kvinner kan ha mannfolkbesøk med ektemannen sitt samtykke. Det krever et forhold basert på tillit, åpenhet og respekt....og ikke minnst gjensidig samtykke der begge støtter hverandre og pleier hverandre sine følelser og usikkerhet.

Hæ, mener du jeg skal ha meg med andre? Va'kke helt det jeg ville da. Det passer ikke for meg. Det kommer til å vanne ut forholdet mitt og ødelegge meg selv og min integritet. Uaktuelt.

[Gjest Shelob]

Da har det nok godt seg fast i en slags rutine for ham, og der du har våknet opp, er han fremdeles inne i det gamle, trygge enda. Han trenger nok samme oppvåkningen som deg, der han innser at dette faktisk ikke er nok for deg lenger. Han må på en måte innse at sex skaper energi og mer lyst, og at det derfor er like greit å slenge seg inn i det. Ikke alltid en like enkel terskel å bevege seg over, men av og til må det bare gjøres dersom forholdet skal bestå. Et forhold med store forskjeller i lyst, vil ofte forfalle på andre områder også.

Du har nok rett i det.

Føler mest for å trekke meg tilbake og bruke energi på andre ting (trening, hestene, venninner etc.) Så får ballen ligge litt hos han. Kanskje han trenger tid. Jeg vet den psykiske formen hans ikke er i 100 om dagen. Ofte trenger han å sture litt for seg selv, så løsner det både verbalt og seksuelt over litt tid.

Det er vel mest det at jeg får angst i stagnasjonsperioder og tror at nå er forholdet snart over.

[Stefan]

Du har nok rett i det.

Føler mest for å trekke meg tilbake og bruke energi på andre ting (trening, hestene, venninner etc.) Så får ballen ligge litt hos han. Kanskje han trenger tid. Jeg vet den psykiske formen hans ikke er i 100 om dagen. Ofte trenger han å sture litt for seg selv, så løsner det både verbalt og seksuelt over litt tid.

Det er vel mest det at jeg får angst i stagnasjonsperioder og tror at nå er forholdet snart over.

Ikke så dumt tenkt. Sørg allikevel for at han får vite om dine planer. Fortell ham rett ut at du gjerne vil mer, men at du skjønner at han ikke helt er der enda, og at du derfor vil gi ham tid. Sagt på en pen måte, selvsagt. Følg også litt med på sturingen. Blir det for mye av det, er det ikke særlig bra og kan dytte ham bare lenger ned. Hva med å finne på litt gladting? Ting dere begge liker, som kan skape litt positiv energi?

[Erotisk Flukt]

Å ta en time-out trenger ikke å være så dumt ;-)

Hjelper også å kommunisere i en løs tone. Ikke den alvorlige samtalen, men at leker litt mer ord, fantasier og lyst, uten at det er noe press for at man MÅ knulle, ha sex eller handle etterpå.

-Domino

[Gjest Shelob]

Følg også litt med på sturingen. Blir det for mye av det, er det ikke særlig bra og kan dytte ham bare lenger ned. Hva med å finne på litt gladting? Ting dere begge liker, som kan skape litt positiv energi?

Sikkert lurt!