Gå til innhold

"If he hit you once he will hit you again"


Fremhevede innlegg

Skrevet

Selvom dette er gode eksempler på tilfeller hvor man har en god forklaring på hvorfor man slår så er det vel ikke egentlig gode eksempler på når noen kun slår en gang (selvom du sier det var det som skjedde i de spesifikke tilfellene).

De fleste som er under selvpåført rus vil ruse seg igjen.

Alle diabetikere vil oppleve lavt blodsukker igjen.

Jeg ser også for meg at sjansen for å få et "blackout" igjen er vesentlig større når det har skjedd en gang.

Gode eksempler eller ei, det er i alle fall reelle eksempler, og jeg kan derfor si noe om hvordan vedkommende har oppført seg både før og etter (uten at jeg dermed kan si at de aldri kommer til å slå igjen - det kan jeg strengt tatt ikke vite om noen mennesker, meg selv inkludert) :)

Diabetikeren er min stefar, og han har blitt svært påpasselig med blodsukkeret/ta sprøyte til rett tid etter episoden, så tror neppe han kommer til å slå igjen med det første. For en utenforstående som så det som hendte, ville han nok blitt oppfattet som en skikkelig hissigpropp, noe som er langt fra sannheten. Han er en snill og rolig mann som mistet kontrollen én gang pga. uheldige omstendigheter.

Vedkommende som var ruset har dessverre fortsatt med misbruket, men han holder seg i alle fall til mildere stoffer, og er faktisk rimelig oppegående, alt tatt i betraktning. Selv om det ikke er noen unnskyldning - rusen var tross alt selvpåført - var han overhodet ikke seg selv da det skjedde.

Om sjansen for å få blackout er større vet jeg ingenting om, men det har ikke skjedd igjen med ham jeg fortalte om. Vedkommende er virkelig totalt imot vold, i så stor grad at det var utenkelig for ham å avtjene verneplikten, eller slå ihjel en edderkopp (fint for meg med edderkoppfobi :sukk:).

Hvem som helst kan havne i en situsajon hvor de tyr til vold, enten det er "med god grunn", eller helt ut av det blå. Hos noen ser man etterhvert et mønster, men for andre kan det være noe som kun skjer én gang. Som jeg sa tidligere, så er det ikke noe galt i å velge å ikke tilgi det ene slaget, men det blir feil å automatisk anta at vold blir en del av hverdagen heretter, basert kun på det ene slaget. Det kan fort være at det finnes forklaringer, det være seg at man må passe bedre på blodsukkeret, eller at man får en annen diagnose og blir medisinert deretter. Har man lyst til å fortsette forholdet, men er redd for nye slag - få partner til å oppsøke en lege, for det kan faktisk hende at det er noe som kan fikses.

Wow. Må bare si at du har litt av noen venner/omgangskrets...

Dessuten er ørefik noe annet enn å slå noen med knyttneve. Altså, jeg hadde ikke sett på det som 'mishandling' om en gutt klappet til meg fordi jeg bevisst fremprovoserte han eller noe ( og ikke kom her og si noe annet, for vi jenter har en eller annen gang klasket til en gutt, om ikke sparket han hardt i skrittet).

Men å slå hardt og vondt og for å skape frykt slik at du blir redd for fyren - det er noe helt annet.

Så ja, en fyr som bruker vold som en hersketeknikk, for å kue deg og skremme deg: gjør han det en gang så vil han most definitely gjøre det igjen.

Litt av en omgangskrets, ja... Og da har du tross alt bare hørt om de som har slått én gang. Tenk deg hvordan resten er :fnise:

Selv om jeg selvsagt ser at det er mer alvorlig å slå noen så det blir brudd/hevelser, synes jeg en kraftig ørefik også er vold. Tro meg, det kan gjøre vondt nok når en mann slår med flat hand, med tanke på kraften som ligger bak. Det skranglet i alle fall godt i tennene mine, og et fint blåmerke fikk jeg også.

Joda, jeg har både fiket til noen og sparket menn i skrittet (slåss har jeg også gjort i min barndom/ungdom, men det er en annen historie). Begge deler som impulsiv reaksjon på provokasjon. Jeg slo faktisk kjæresten min i ansiktet med knyttet hånd, men det var fordi han syntes det var så artig å kile meg at han ikke la merke til at jeg var i ferd med å miste pusten. Regner med at de fleste skjønner hvordan noe slikt kan skje, og det er heldigvis bare en historie vi ler av nå i ettertid. Spark i skrittet har det blitt på karer som helt ut av det blå har stukket hånden opp under skjørtet mitt, eller tatt tak i puppen min, men det er fint lite beskrivende for hvordan jeg ellers oppfører meg i hverdagen.

Jeg tror at hvem som helst kan ty til vold, enten tilfeldig eller planlagt, men det er ikke slik at alle som slår kommer til å gjøre det igjen. Det jeg har hørt om Rihanna (og jeg må presisere at det kun er rykter), er at hun var utro, pådro seg klamydia og smittet Chris. Om det er tilfelle, så kan jeg for så vidt godt forstå reaksjonen hans, selv om det ser rimelig drøyt ut på bildene. Alt koker ned til kontekst og mulige bakenforliggende grunner.

- Kjæresten blir beskyldt for å ha kikket litt for lenge på en annen mann mens de var ute og shoppet, og får et slag i ansiktet som belønning når de er vel hjemme.

- Mannen kommer tidlig hjem fra jobben og oppdager kjæresten i seng med en annen mann. Kjæresten får smake knyttneven.

- Mannen har begynt å få føling, og mister kontrollen over temperamentet. Han gir sin kjære en ørefik for en filleting hun sa seg uenig i; noe han på forhånd ikke var klar over at var istand til.

- Mannen og kvinnen krangler. Kvinnen blir hysterisk og slår vilt rundt seg. Mannen aner ikke sin arme råd, og forsøker å roe henne ned med en ørefik, og ved å holde henne fast, slik at hun får blåmerker på armene.

- Kvinnen har vært ute på café med gode venninner, og når hun kommer hjem viser mannen henne hva han mener om at hun går ut alene på den måten - gjerne med et skikkelig kvelertak.

- Kvinnen har gjort det slutt med kjæresten sin, og han er midt inne i en periode med vond og vanskelig kjærlighetssorg. Kvinnen bestemmer seg for at det er en god idé å oppsøke mannen sammen med sin nye kjæreste - for de har jo tross alt blitt enige om at de fortsatt skal være venner. Ekskjæresten får blackout, og tyr til vold.

Som sagt; kontekst. Det finnes sikkert flere som mener alle disse eksemplene er utilgivelige, og det er helt greit - alle har forskjellige grenser. Selv mener jeg at noen er fullt forståelige som følge av ekstrem provokasjon, noen vitner om menn med psykopatiske tendenser (som man bør holde seg langt unna), og noen skjer som følge av (muligens uoppdaget) sykdom/lidelse. Derfor er det ikke nødvendigvis et godt råd å oppfordre alle som har blitt slått (eller utsatt for annen vold) én gang til å pakke sakene sine og flytte ut.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Etter å ha levd i et voldelig forhold i over 10 år, har jeg bare et råd å gi: GÅ etter det første slaget! Den første gangen gråt han og ba på sine knær, den neste gangen var det litt mindre anger. Deretter ble det rutine og stadig økende- jeg hadde faktisk såpass "guts" at jeg prøvde å bite fra meg, var litt morsomt den gangen jeg løp etter jævelen med en øks- han var ikke mye tøff da! Men i lengden har man ikke mye man skal ha sagt når man er en kvinne på 160cm og 50kg mot en mann på 185 og 80kg- det blir litt rått parti...

Det verste er de psykiske konsekvensene- man føler at man ikke er verdt noe og at ingen mann noensinne kan ønske å ha deg. De første årene i mitt nye forhold var tøffe- jeg prøvde å provosere ham til å slå for å få bekreftet at alle menn var slike drittsekker, men han var så glup at han skjønte hva det dreide seg om- det er nok ikke alle menn som er såpass oppegående og det er kanskje derfor man ser kvinner som havner i voldelige forhold igjen og igjen?

Skrevet

Det jeg har hørt om Rihanna (og jeg må presisere at det kun er rykter), er at hun var utro, pådro seg klamydia og smittet Chris. Om det er tilfelle, så kan jeg for så vidt godt forstå reaksjonen hans, selv om det ser rimelig drøyt ut på bildene.

Skjerp deg, det du trekker frem her kvalifiserer i verste fall til en ørefik, ikke juling.

Samme med folk som blacker ut i fylla, de er kanskje ikke tilregnelige i det de slår, men jeg kan fortsatt ikke ta risikoen på å omgåes noen som reagerer slik på rus. Eneste alternativet i slike tilfeller er at de tar ansvar ved å slutte å drikke, ellers er det kroken på døra.

Ellers synes jeg det er litt kvalmt å snakke om "fremprovosert" vold slik enkelte gjør her. En overgriper føler alltid at offeret har provosert det frem, og forsøker å få offeret til å tro på dette, og da hjelper det lite at utenforstående bidrar til å rettferdiggjøre konseptet. I ytterste konsekvens er dere med på å trykke ofrene ned, og hjelpe overgripere å fortsette med mishandlingen sin.

Skrevet

Det er klart at det finnes visse nyanser. (Og for øvrig så bør dette gjelde for kvinner også, vi har heller ikke rett til å kyle en kaffekopp i hodet på mannen vår om han prater litt for lenge med nabokona!).

Om jeg f.eks. triumferende og ut av det blå forteller kjæresten min at jeg har ligget med broren hans i pur ondskap, fordi han selv er så komplett ubrukelig som mann, og står og ler opp i ansiktet hans, så skjønner jeg godt hvis kjæresten min klikker et øyeblikk og gir meg en solid en på tygga. Eller om jeg f.eks. bevisst er slem mot hans eller våre barn (nå har ingen av oss barn, imaginær situasjon) - da kan jeg skjønne at det kan svartne for hvem som helst. Jeg regner også med at jeg kunne vært fysisk aggressiv i slike tilfeller, og jeg er ikke en fysisk utagerende person.

Men i slike tilfeller så ville jo forholdet vært over for de fleste uansett, den som slår er jo heller ikke interessert i noe mer.

Ellers mener jeg at en enkelt ørefik KAN forekomme i de fleste forhold uten at det betyr at vedkommende er en voldsmann. Man må jo se på omstendighetene rundt, som f.eks. ved tilfeller som Antlers beskriver. Men selvsagt ikke være naiv eller aksepterende.

Skrevet

Jeg holder en teoretisk mulighet for at det kan være mulig for enkelte, gitt en viss situasjon(som eksempelvis ekstreme fysiske forhold) - men aldri i verden om jeg blir i relasjonen(vennskap eller kjæreste) for å teste om det stemmer.

Jeg har ikke nerver nok i lengden til å være nervøs hver eneste dag - og har i tillegg en nulltoleranse mot fysisk og psykisk vold.

Skrevet

Gode eksempler eller ei, det er i alle fall reelle eksempler, og jeg kan derfor si noe om hvordan vedkommende har oppført seg både før og etter (uten at jeg dermed kan si at de aldri kommer til å slå igjen - det kan jeg strengt tatt ikke vite om noen mennesker, meg selv inkludert) :)

Diabetikeren er min stefar, og han har blitt svært påpasselig med blodsukkeret/ta sprøyte til rett tid etter episoden, så tror neppe han kommer til å slå igjen med det første. For en utenforstående som så det som hendte, ville han nok blitt oppfattet som en skikkelig hissigpropp, noe som er langt fra sannheten. Han er en snill og rolig mann som mistet kontrollen én gang pga. uheldige omstendigheter.

Vedkommende som var ruset har dessverre fortsatt med misbruket, men han holder seg i alle fall til mildere stoffer, og er faktisk rimelig oppegående, alt tatt i betraktning. Selv om det ikke er noen unnskyldning - rusen var tross alt selvpåført - var han overhodet ikke seg selv da det skjedde.

Om sjansen for å få blackout er større vet jeg ingenting om, men det har ikke skjedd igjen med ham jeg fortalte om. Vedkommende er virkelig totalt imot vold, i så stor grad at det var utenkelig for ham å avtjene verneplikten, eller slå ihjel en edderkopp (fint for meg med edderkoppfobi :sukk:).

Hvem som helst kan havne i en situsajon hvor de tyr til vold, enten det er "med god grunn", eller helt ut av det blå. Hos noen ser man etterhvert et mønster, men for andre kan det være noe som kun skjer én gang. Som jeg sa tidligere, så er det ikke noe galt i å velge å ikke tilgi det ene slaget, men det blir feil å automatisk anta at vold blir en del av hverdagen heretter, basert kun på det ene slaget. Det kan fort være at det finnes forklaringer, det være seg at man må passe bedre på blodsukkeret, eller at man får en annen diagnose og blir medisinert deretter. Har man lyst til å fortsette forholdet, men er redd for nye slag - få partner til å oppsøke en lege, for det kan faktisk hende at det er noe som kan fikses.

Litt av en omgangskrets, ja... Og da har du tross alt bare hørt om de som har slått én gang. Tenk deg hvordan resten er :fnise:

Selv om jeg selvsagt ser at det er mer alvorlig å slå noen så det blir brudd/hevelser, synes jeg en kraftig ørefik også er vold. Tro meg, det kan gjøre vondt nok når en mann slår med flat hand, med tanke på kraften som ligger bak. Det skranglet i alle fall godt i tennene mine, og et fint blåmerke fikk jeg også.

Joda, jeg har både fiket til noen og sparket menn i skrittet (slåss har jeg også gjort i min barndom/ungdom, men det er en annen historie). Begge deler som impulsiv reaksjon på provokasjon. Jeg slo faktisk kjæresten min i ansiktet med knyttet hånd, men det var fordi han syntes det var så artig å kile meg at han ikke la merke til at jeg var i ferd med å miste pusten. Regner med at de fleste skjønner hvordan noe slikt kan skje, og det er heldigvis bare en historie vi ler av nå i ettertid. Spark i skrittet har det blitt på karer som helt ut av det blå har stukket hånden opp under skjørtet mitt, eller tatt tak i puppen min, men det er fint lite beskrivende for hvordan jeg ellers oppfører meg i hverdagen.

Jeg tror at hvem som helst kan ty til vold, enten tilfeldig eller planlagt, men det er ikke slik at alle som slår kommer til å gjøre det igjen. Det jeg har hørt om Rihanna (og jeg må presisere at det kun er rykter), er at hun var utro, pådro seg klamydia og smittet Chris. Om det er tilfelle, så kan jeg for så vidt godt forstå reaksjonen hans, selv om det ser rimelig drøyt ut på bildene. Alt koker ned til kontekst og mulige bakenforliggende grunner.

- Kjæresten blir beskyldt for å ha kikket litt for lenge på en annen mann mens de var ute og shoppet, og får et slag i ansiktet som belønning når de er vel hjemme.

- Mannen kommer tidlig hjem fra jobben og oppdager kjæresten i seng med en annen mann. Kjæresten får smake knyttneven.

- Mannen har begynt å få føling, og mister kontrollen over temperamentet. Han gir sin kjære en ørefik for en filleting hun sa seg uenig i; noe han på forhånd ikke var klar over at var istand til.

- Mannen og kvinnen krangler. Kvinnen blir hysterisk og slår vilt rundt seg. Mannen aner ikke sin arme råd, og forsøker å roe henne ned med en ørefik, og ved å holde henne fast, slik at hun får blåmerker på armene.

- Kvinnen har vært ute på café med gode venninner, og når hun kommer hjem viser mannen henne hva han mener om at hun går ut alene på den måten - gjerne med et skikkelig kvelertak.

- Kvinnen har gjort det slutt med kjæresten sin, og han er midt inne i en periode med vond og vanskelig kjærlighetssorg. Kvinnen bestemmer seg for at det er en god idé å oppsøke mannen sammen med sin nye kjæreste - for de har jo tross alt blitt enige om at de fortsatt skal være venner. Ekskjæresten får blackout, og tyr til vold.

Som sagt; kontekst. Det finnes sikkert flere som mener alle disse eksemplene er utilgivelige, og det er helt greit - alle har forskjellige grenser. Selv mener jeg at noen er fullt forståelige som følge av ekstrem provokasjon, noen vitner om menn med psykopatiske tendenser (som man bør holde seg langt unna), og noen skjer som følge av (muligens uoppdaget) sykdom/lidelse. Derfor er det ikke nødvendigvis et godt råd å oppfordre alle som har blitt slått (eller utsatt for annen vold) én gang til å pakke sakene sine og flytte ut.

Poenget mitt var ikke hvorvidt han slår med flat hånd eller ei. Vold er når noen bruker fysisk makt for å skremme og kue deg.

Derimot, at en fyr klasker deg i trynet og ber deg skjerpe deg, det kaller ikke jeg vold. Det kan være en advarsel om at; "nå har du krysset en grense som jeg har sagt du ikke bør krysse", som f.eks om en kvinne går løs på han eller provoserer han bevisst med ett eller annet.

Hvis du regner all slags fysisk 'klasking" "ørefik" whatever som vold, så er vi kvinner mye mer voldelige enn menn, for jeg kjenner så godt som ingen jenter som aldri i sitt liv har klasket eller slått til en fyr. Eller enda verre, sparket han i skrittet. Det siste kan gå under 'mishandling'.

Jeg synes ikke at vi skal skille mellom kvinner og menn når det gjelder vold, med andre ord. Å tro at alle gutter er fysisk overlegne er slettes ikke alltid sant.

Skrevet

Poenget mitt var ikke hvorvidt han slår med flat hånd eller ei. Vold er når noen bruker fysisk makt for å skremme og kue deg.

Derimot, at en fyr klasker deg i trynet og ber deg skjerpe deg, det kaller ikke jeg vold. Det kan være en advarsel om at; "nå har du krysset en grense som jeg har sagt du ikke bør krysse", som f.eks om en kvinne går løs på han eller provoserer han bevisst med ett eller annet.

Hvis du regner all slags fysisk 'klasking" "ørefik" whatever som vold, så er vi kvinner mye mer voldelige enn menn, for jeg kjenner så godt som ingen jenter som aldri i sitt liv har klasket eller slått til en fyr. Eller enda verre, sparket han i skrittet. Det siste kan gå under 'mishandling'.

Jeg synes ikke at vi skal skille mellom kvinner og menn når det gjelder vold, med andre ord. Å tro at alle gutter er fysisk overlegne er slettes ikke alltid sant.

Og bare til info: Jeg prøver ikke å bortforklare fysisk vold, Jeg prøver å lage et skille mellom det jeg anser som vold og det jeg ikke anser som voldelig.

I grunn er ikke klasking eller ørefik,eller noe som helst akseptert som riktig reaksjon (alle vil vel si at det beste er å snu ryggen til og gå sin vei, og kontrollere følelsene sine), men jeg synes at det er hyklersk at enkelte mener at det er nulltoleranse kun når det gjelder menn og ikke kvinner. Kvinner sine handlinger skal alltid unnskyldes med at hun hadde en 'god grunn', eller PMS eller alle slags følelser som dukker opp der og da. Da er det plutselig greit å ikke ha kontroll på følelsene sine.

Det vil si, om en dame finner kjæresten sin i seng med en annen dame kan alle oss vise medfølelse og forståelse og aksept om hun slår han i trynet, klarer hun å lage en blåveis så er jeg rimelig sikker på at hun vil få en high-five av sine samtlige jentevenner ("for en drittsekk, han fortjente det").

Om en gutt gjorde eksakt det samme (selv om han ikke nødvendigvis er fysisk større, eller slår hardere enn jenta), så roper man nulltoleranse.

Enten er det nulltoleranse for begge kjønn, ellers så får dere slutte å bruke det begrepet.

Skrevet

Jeg dro ikke første gang eksen min tok kveletak på meg, men jeg lovte han at skjedde det igjen så dro jeg. Det skjedde igjen og jeg dro. Jeg er åpen for å gi en ny sjanse, men bare en. Har han ikke vett på å ta den er det ikke håp.

Gjest Badabing
Skrevet

Jeg er også blant dem som kunne tilgitt en gang, men ikke to, og det kommer helt an på hva årsaken er.

Jeg har faktisk slått noen en gang selv, og det er noe jeg virkelig skammer meg over og aldri kommer til å glemme. Jeg prøver hele tiden å være et godt eller bedre menneske, og jeg kan ikke forstå at jeg virkelig slo den personen. Spesielt siden jeg har blitt mishandlet som barn og ungdom selv og virkelig er sterkt i mot vold.

Jeg håper og tror i alle fall at jeg aldri kommer til å slå noen igjen, og dette begynner å bli en del år siden nå.

Gjest Michelle82
Skrevet

Jeg dro ikke første gang eksen min tok kveletak på meg, men jeg lovte han at skjedde det igjen så dro jeg. Det skjedde igjen og jeg dro. Jeg er åpen for å gi en ny sjanse, men bare en. Har han ikke vett på å ta den er det ikke håp.

Det er du som må ta til vett. Og komme deg langt vekk.

Skrevet

Jeg mener at når man ikke har noe problem med å krysse den grensen med å slå et annet menneske, attpåtil en dame, så vil han nok ikke ha noe problem med å gjøre det igjen.

Ikke at det er OK å slå andre, men damer er regnet som "det svake kjønn" i forhold til muskler og kroppsoppbygging at det er sjeldent at en dame kan slå tilbake at fyren blir redd.

Skrevet

Jeg mener at når man ikke har noe problem med å krysse den grensen med å slå et annet menneske, attpåtil en dame, så vil han nok ikke ha noe problem med å gjøre det igjen.

Ikke at det er OK å slå andre, men damer er regnet som "det svake kjønn" i forhold til muskler og kroppsoppbygging at det er sjeldent at en dame kan slå tilbake at fyren blir redd.

Tull.

Det er mange kvinner som er fysisk overlegne menn. Det du snakker om 'svake kjønn' fysisk er en myte. Og jeg synes det er patetisk å fremstille oss kvinner som 'ofre' i alle situasjoner. Når en kvinne klikker på enmann og går til fysisk angrep så kan det oppleves skremmende, enda verre er det når mannen ikke kan forsvare seg for da blir han sett på mishandleren. Det er ikke alle menn som er sterke muskelbunter, vetdu. Det er heller ikke kun muskler som skremmer, en føkka psyke kan oppleves minst like skremmende.

Skrevet

Jeg mener at når man ikke har noe problem med å krysse den grensen med å slå et annet menneske, attpåtil en dame, så vil han nok ikke ha noe problem med å gjøre det igjen.

Ikke at det er OK å slå andre, men damer er regnet som "det svake kjønn" i forhold til muskler og kroppsoppbygging at det er sjeldent at en dame kan slå tilbake at fyren blir redd.

Tull.

Det er mange kvinner som er fysisk overlegne menn. Det du snakker om 'svake kjønn' fysisk er en myte. Og jeg synes det er patetisk å fremstille oss kvinner som 'ofre' i alle situasjoner. Når en kvinne klikker på enmann og går til fysisk angrep så kan det oppleves skremmende, enda verre er det når mannen ikke kan forsvare seg for da blir han sett på mishandleren. Det er ikke alle menn som er sterke muskelbunter, vetdu. Det er heller ikke kun muskler som skremmer, en føkka psyke kan oppleves minst like skremmende.

Skrevet

Ordla meg feil, men her jeg mente jeg kun damer som er "regnet" som "det svake kjønn".

Er fullstendig klar over at mange kvinner kan bli mer fysisk og psykisk overlegne enn menn.

Dvs, jeg mener i den situasjonen der mannen har et overtak, psykisk og fysisk.

Skrevet

Ordla meg feil, men her jeg mente jeg kun damer som er "regnet" som "det svake kjønn".

Er fullstendig klar over at mange kvinner kan bli mer fysisk og psykisk overlegne enn menn.

Dvs, jeg mener i den situasjonen der mannen har et overtak, psykisk og fysisk.

Stor forskjell. I det forrige innlegget kommer det ganske klart at kvinner generelt er svakere enn mannen. Som om det er en slags 'regel'.

Når du skriver at en mann slår "attpåtil en dame", minner meg nesten om det å slå barn. Altså, forsvarsløse,svake...and so on. Jeg mener at vi skal se bort ifra fysisk styrke her, og virkelig vise likestilling her og se på begge kjønn som to voksne mennesker.

Vold er aldri akseptabel oppførsel, og jeg mener fortsatt at om man skal snakke om nulltoleranse så skal det gjelde begge kjønn.

Vi som er for likestilling; hvorfor skal vi ikke være det her, og 'særbehandle' kvinner ved at vi ser gjennom fingrene når kvinner utøver vold, men viser nulltoleranse for menn som utøver vold?

For meg virker det som om det ofte er tilfelle. Og det er hyklersk.

Skrevet

....noe som nå får meg til å stille følgende spm:

Om en kvinne klasker en fyr i trynet: vil det skje igjen?

Vil du si da at hun har et aggresjonsproblem?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...