Unhappy

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si dette om meg selv... At jeg er lykkelig. For sånn føltes det ikke.

Jeg er ikke lykkelig fordi jeg er stuck hjemme hos foreldrene mine (Har bodd her i 3 mnd nå, etter å ha bodd for meg selv i 3 år)

Jeg er ikke lykkelig fordi jeg ikke får meg jobb, uansett hvor mye jeg søker rundt på nettet, sender mail, møter opp i butikker osv. Har også vært innom 4 intervjuer...

Jeg er ikke lykkelig fordi jeg er usikker på meg selv når det gjelder forholdet mitt med kjæresten min. Jeg klarer ikke å være meg selv... Liksom, når jeg er med han, blir jeg så følsom og vil være sammen med han hele tiden! Men når det ikke gjelder han, eller når jeg ikke er sammen med han, er jeg mer den jeg er vant til å være. Litt tøff, selvstendig, likegyldig, selvsikker... Hva kommer det av? Hvorfor er det sånn?

Jeg er ikke lykkelig fordi jeg savner den følelsen at kjæresten min savner meg og måå se meg. Sist han sa noe sånt, var da han var i millitæret. Det er over 1 år siden.

Jeg er ikke lykkelig, fordi jeg VET... at hvis jeg hadde jobbet, eller hatt mange venner å finne på med om dagen... Rett og slett hatt fullbooket dager, så hadde jeg vært mye lykkeligere, tenkt mye mindre, jeg hadde ikke måtte møte kjæresten min nesten hver dag bare fordi jeg er ensom, for da hadde jeg ikke vært det. Jeg ville hatt det bedre med meg selv og derimot ville forholdet vårt også vært mye bedre!

Jeg har veldig få venner. Vi bor så spredt. Et par i Oslo, en i Vestfold, en i Akershus, en i Buskerud, en i Stavanger, og så meg da... Sier ikke hvor jeg kommer fra, men ikke i noen av disse fylkene som vennene mine bor i ihvertfall.

Føler jeg sitter fast her hjemme. Inne på rommet mitt. Jeg er veldig ensom. Gråter ofte. I dag begynte jeg å grine når jeg gikk tur med hunden.

Om 1-2-3 måneder skal jeg flytte sammen med kjæresten min. Noe jeg ser fram til, men jeg vet også at kjæresten min hadde tenkt å prøve å bo alene en gang å... Han vil flytte med meg nå, men en dag vil han bo alene... For min del er det kjipt. For vi har bodd sammen i et år før, og han har aldri nevnt noe om dette. Jeg tror jeg til og med har spurt han før og da har det vært det samme for han. Men plutselig nå så syns han at vi burde prøve det også.

Men så var det også greit å ikke bo alene da, bare hvis han fikk et eget sted som bare var hans. Jeg oppfatter det som at han gruer seg til å flytte med meg og ikke er klar for å bli samboer likevel... selv om jeg har spurt han og han har sagt at han gleder seg og ser fram til slike hverdager med meg. Han har ofte behov for å være alene. Han besøker moren sin veldig ofte... noe jeg ikke skjønner hva som er så morsomt med det. Heller det enn å være med meg. Jeg vet ikke jeg... Jeg maser sikkert, men jeg føler ingenting i livet lenger.

Føltes som ingen forstår meg. Jeg hører bare "Det ordner seg" osv. Ja faen visst ordner det seg sikkert en vakker dag, men det kommer da ikke av seg selv?? Man må jo gjøre noe selv for at det skal ordne seg. Kjæresten min er supersnill og fantastisk... han er det. Men han gir meg ikke det jeg ønsker. Den støtten jeg vil ha... En middag ute i ny og ne, at han sier at han savner meg og gjerne vil se meg. Det er kanskje ikke så rart han ikke savner meg når vi ses 4-5 ganger i uka. Men jeg savner han litt for det... Det beste jeg vet er å være sammen med han. Men for han er det slik at det MÅ gå en uke før han kjenner savn eller hva søren.

Lurer også litt på om han er den rette... Ikke at jeg skal tenke så mye på det i den alderen jeg er i. Er 20. Men jeg liker likevel å tenke at jeg gjør ting riktig i livet. At jeg ikke kaster bort tid på noe eller noen. At det er riktig å flytte med han. (FØLELSENE mine sier at det er riktig. Men hodet mitt derimot... tenker TOO MUCH!) Osv osv.

Trenger bare å høre andres synspunkter. Hva kan jeg gjøre for å få orden på livet????? Hater dette. Jeg vil bare døøøø

[ninuska_]

Kjære trådstarter.

Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh ninuska_, mod