AnonymBruker Skrevet 5. september 2011 #1 Del Skrevet 5. september 2011 Moren til sambo har kreft, det er veldig alvorlig og hun har kanskje bare dager igjen. I begynnelsen da det begynte å gå virkelig ille, hadde jeg og sambo en kjempefin kommunikasjon. Fikk hele tiden tilbakemeldinger på at jeg var en god støtte, og at det ble satt pris på at jeg var der. Nå virker sambo bare sint og sur på meg, og jeg blir så vanvittig lei meg over dette. Gjør ikke saken bedre at jeg og sambo har slått oss til ro ganske langt sør (er nordfra, begge to), og at jeg er i sør, mens sambo er i nord med familien sin. Føler meg utrolig forlatt og alene, selv om det ikke er det som skal være fokus nå. Er utrolig glad i svigermor, og gråter hele tiden for at jeg er redd for å miste henne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #2 Del Skrevet 6. september 2011 Beste råd jeg har er å bare være der for han og ri av stormen. Sorg er vanskelig å takle, og kanskje hans måte å takle det på får han til å virke sint og sur mot deg. Spør han hvordan det går, si at du er der for han, men trekk deg tilbake hvis han virker avvisende og uinteressert. Hvis dere fysisk befinner dere på samme sted på et tidspunkt, så kan du vise han omtanke ved å bare være der. Stryk han på ryggen uten å si noe (for eksempel, gjør det som er naturlig for deg). Det er nok ikke personlig, og han vil nok sette pris på din tålmodighet, hvis du har den, til syvende og sist. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #3 Del Skrevet 6. september 2011 Han er ikke sur på deg, men på hele verden samtidig som han er livredd. Bare vær hos han og ta hensyn hvis han vil være alene. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #4 Del Skrevet 6. september 2011 Takk for gode ord. Det hjelper veldig mye og gjør at jeg ikke kjenner meg så alene Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blondie65 Skrevet 6. september 2011 #5 Del Skrevet 6. september 2011 Det er leit å høre om noen som er syke/døende av kreft. Har du noen å snakke med? Din samboer trenger din støtte, men du trenger også noen å snakke med fordi dine følelser er også reelle opp i dette. Det er utrolig vanskelig å være pårørende fordi en skal være den sterke. Du er pårørende til en pårørende, du trenger også støtte. Fin noen - hos din egen familie eller dine venner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest padawan Skrevet 25. september 2011 #6 Del Skrevet 25. september 2011 det er viktig at du er der for han, selv om han kanskje ikke viser gjennom handling at han setter pris på at du er der akkurat da. vær hans klippe i verden nå som han trenger det mest. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå