Antidepressiver

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 30, som har slitt med depresjoner i mange år, litt til og fra. Stort sett har det gått greit likevel, med mange bra dager innimellom. Helt til jeg fikk meg en "smell" i sommer - har slitt med søvnproblemer i flere måneder nå, og er nå sykmeldt. Har opplevd noen ekstra tunge ting det siste året (blant annet en konflikt på jobben), som muligens utløste det hele. Har prøvd psykolog tidligere, men syntes ikke det hjalp. Går nå til en coach, fin å snakke med, men det løser ikke alt.

Legen foreslo enten sovemedisiner (ikke vanedannende) eller antidepressiver. Jeg valgte førstnevnte, fordi jeg alltid har vært skeptisk til antidepressiva og piller generelt. I tillegg føler jeg jo at min depresjon ikke er så alvorlig, med glade dager innimellom. Men kroppen prøver kanskje å fortelle meg noe annet?

Mitt spørsmål er: har noen av dere som leser dette, brukt antidepressiver? Hva ble resultatet, hjalp det for dere? Kan man fungere i jobb og dagligliv samtidig som man bruker det? Fikk dere bivirkninger? Hvordan er det å slutte? Håper å høre fra dere, det hadde vært til stor hjelp.

[meesah]

Heller antidepressiva enn sovemiddel. Kommer litt an på hva du får også da. Men sovemidler er sjeldent av det gode.

Jeg har brukt antidepressiva som ung, og har angstdempende nå, og det har mye å si for livskvaliteten min.

Den nye jeg bruker, er en bedre variant antidepressiva/angstdempende, og bivirkningene mine var over etter en ukes tid. Jeg takler ikke livet så godt uten, så jeg må ha det, og må nok instille meg på at sånn blir det store deler av livet. Slutte går helt fint, så lenge du følger legens anvisninger

[Gjest klj]

Hei du

Anbefaller deg ikke å begynne på antidepressiver.

Jeg har gått på det selv i 2 år og jeg kan fortelle deg at jeg ble helt følelsesløs og kunne verken kjenne glede, eller gråte når jeg følte for det.Jeg følte meg død innvendig, og jeg brydde meg ikke om noe som helst.

Det var mildt sagt helt jæ**** å både gå på de, og å slutte med antidepressiva.

Når jeg sluttet fikk jeg meg et enormt tilbakefall, og her sitter jeg uten jobb og uten energi til å ville gjøre noe som helst med livet mitt.Nå sitter jeg her som ett nervevrak, og kommer meg ikke videre i livet.

Vær så snill, jeg sier deg, prøv å gjør hva som helst uten å begynne på antideppressiva, det er ikke bra for deg eller andre i det hele tatt.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og jeg håper virkelig at det ordner seg for deg.

[AnonymBruker]

Heller antidepressiva enn sovemiddel. Kommer litt an på hva du får også da. Men sovemidler er sjeldent av det gode.

Jeg har brukt antidepressiva som ung, og har angstdempende nå, og det har mye å si for livskvaliteten min.

Den nye jeg bruker, er en bedre variant antidepressiva/angstdempende, og bivirkningene mine var over etter en ukes tid. Jeg takler ikke livet så godt uten, så jeg må ha det, og må nok instille meg på at sånn blir det store deler av livet. Slutte går helt fint, så lenge du følger legens anvisninger

Takk skal dere ha, begge to! Det er ikke så lett å vite dette her, setter stor pris på å høre deres erfaringer.

Nå tar jeg forresten Tolvon for å sove (men det hjalp ikke nok, tar derfor Rivotril i tillegg hver kveld). Med Rivotril sovner jeg som en stein, men er "slått" ut dagen etterpå også. Men det er tross alt bedre enn å ligge våken...

Fint å høre at det fungerer for deg, kan jeg spørre om hvordan det føles og hvilke forskjeller det ga? Så bra at du ikke har noen bivirkninger nå da

[AnonymBruker]

Hei du

Anbefaller deg ikke å begynne på antidepressiver.

Jeg har gått på det selv i 2 år og jeg kan fortelle deg at jeg ble helt følelsesløs og kunne verken kjenne glede, eller gråte når jeg følte for det.Jeg følte meg død innvendig, og jeg brydde meg ikke om noe som helst.

Det var mildt sagt helt jæ**** å både gå på de, og å slutte med antidepressiva.

Når jeg sluttet fikk jeg meg et enormt tilbakefall, og her sitter jeg uten jobb og uten energi til å ville gjøre noe som helst med livet mitt.Nå sitter jeg her som ett nervevrak, og kommer meg ikke videre i livet.

Vær så snill, jeg sier deg, prøv å gjør hva som helst uten å begynne på antideppressiva, det er ikke bra for deg eller andre i det hele tatt.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og jeg håper virkelig at det ordner seg for deg.

Takk for dine synspunkter også. Det er dette jeg liksom har fryktet, har ikke helt troen på at noen piller kan fikse livet mitt på en enkel måte.. Hvordan jævlig var det å gå på dem, og å slutte med dem? Håper det er ok at jeg spør om dette. Jeg er redd for å få bivirkninger, som for eksempel det å gå opp i vekt. Jeg har nemlig gått opp ca 4 kilo det siste året, fordi jeg har lett for å trøstespise når ting er vanskelig. Dette får meg igjen til å føle meg elendig.. I tillegg har jeg jo epilepsi, og det føles ikke bra å ta mange ulike medisiner for både det ene og det andre...

Leit å høre at du ikke har det bra - håper virkelig at det løser seg for deg også Vi får støtte hverandre! Bruker du noe for depresjonene dine nå da, går til psykolog eller liknende?

[LilleCa]

For min del har antidep bare vært positivt, selv om jeg måtte prøve forskjellige før jeg fant den rette.

Angsten blei bedre, og den mørke skyen jeg satt i blei lysere.

De fleste antidep gir ikke økt vekt, tolvon og remeron er vel de verstingene når det gjelder sånt. Jeg går på fluoxetin, gikk ned endel kg da jeg startet på den.

Veldig mange har god effekt av medisiner, men man hører mest fra de som er misfornøyde, dumt det. Håper du tør prøve!

[AnonymBruker]

For min del har antidep bare vært positivt, selv om jeg måtte prøve forskjellige før jeg fant den rette.

Angsten blei bedre, og den mørke skyen jeg satt i blei lysere.

De fleste antidep gir ikke økt vekt, tolvon og remeron er vel de verstingene når det gjelder sånt. Jeg går på fluoxetin, gikk ned endel kg da jeg startet på den.

Veldig mange har god effekt av medisiner, men man hører mest fra de som er misfornøyde, dumt det. Håper du tør prøve!

Tusen takk, jeg setter virkelig pris på å høre fra dere. Jepp, har merket at Tolvon har gitt vektøkning gitt.. Har nettopp begynt med lavkarbo (som jeg har hørt kan gi positive utslag både på depresjon, søvn og epilepsi) og likevel har vekta økt!

Kjempebra at det har vært positivt for deg. Så du har ikke hatt noen birkninger? Det er jo bare supert

Kan jeg spørre om hvor "svart" situasjonen var for dere, da dere begynte med antidepressiver? jeg har som nevnt vært i tvil om jeg har det "ille nok", hvis dere skjønner... Noen dager er jeg glad også, men jeg har opplevd et par ting som har sendt meg "helt i kjelleren". Virker som om min største "fiende" er mine egne tanker og grubling... Jeg er nok en litt tungsinnet og "overfølsom" person, om dere skjønner hva jeg mener...

[Gjest kml]

Jeg går på Cipralex, mest for angstdempende, men også for økt livskvalitet. Som hun over har jeg bare merket positive utslag. Etter å ha levd 5 år med depresjon og angst sa jeg endelig ja til medisiner, og jeg blir helt forbløffet når jeg går ut døra og faktisk smiler. For det er så uvant for meg, hehe

Av bivirkninger hadde jeg bare småting i to-tre dager (som mareritt), en annen er litt nedsatt matlyst, og dermed går jeg også ned i vekt. Jeg er hvertfall kjempefornøyd!

Ang hvor svart hverdagen var før pillene? Vel jeg var gretten, sur, sint og irritert på alt og alle og gråt av enhver ting som sto imot meg, fordi jeg følte livet bare var til for å straffe meg for noe.

Pillene er ingen mirakelkur, jeg er da ikke helt frisk for å si det sånn, men den hjelper meg veldig godt i hverdagen

[LilleCa]

Jeg var helt apatisk før jeg startet på antidep, jeg verken sov eller spiste..bunnen var helt nådd for min del.

Har hatt litt bivirkninger: vektnedgang, svette, munntørrhet og små rykninger. Men det er så verdt det!

[AnonymBruker]

Jeg går på Cipralex, mest for angstdempende, men også for økt livskvalitet. Som hun over har jeg bare merket positive utslag. Etter å ha levd 5 år med depresjon og angst sa jeg endelig ja til medisiner, og jeg blir helt forbløffet når jeg går ut døra og faktisk smiler. For det er så uvant for meg, hehe

Av bivirkninger hadde jeg bare småting i to-tre dager (som mareritt), en annen er litt nedsatt matlyst, og dermed går jeg også ned i vekt. Jeg er hvertfall kjempefornøyd!

Ang hvor svart hverdagen var før pillene? Vel jeg var gretten, sur, sint og irritert på alt og alle og gråt av enhver ting som sto imot meg, fordi jeg følte livet bare var til for å straffe meg for noe.

Pillene er ingen mirakelkur, jeg er da ikke helt frisk for å si det sånn, men den hjelper meg veldig godt i hverdagen

Så flott å høre at du også har merket positive utslag! Kjenner meg litt igjen i det du skriver, jeg har jo også vært deprimert i flere år og alltid takket nei til medisiner... Kanskje jeg skal si ja denne gangen, selv om jeg blir skeptisk i og med at mange også har hatt negative erfaringer, som KLJ over her. Men det skader vel kanskje ikke å prøve det ut?

Jeg er sykmeldt i en uke til, tror dere at jeg kan være tilbake på jobb etter dette, dersom jeg begynner på antidepressiver nå snart? Håper ikke at jeg blir slapp over en lengre periode - føler dere dere like pigg som vanlig?

For meg hadde (litt) nedsatt matlyst egentlig bare vært et pluss. Jeg sliter med et veldig søtsug og "ulvehunger" (kanskje pga Tolvon, men også fordi jeg har en tendens til å trøstespise). Hadde hatt godt av å gå ned et par kilo.

Jeg var helt apatisk før jeg startet på antidep, jeg verken sov eller spiste..bunnen var helt nådd for min del.

Har hatt litt bivirkninger: vektnedgang, svette, munntørrhet og små rykninger. Men det er så verdt det!

Ok, så du har også hatt vektnedgang... da kan jo kanskje antidepressiver være tingen for en trøstespiser som meg.. Men går det greit med deg nå, du får i deg den næringen du trenger, håper jeg? Og du koser deg vel med kake og god mat? Det er jo kjedelig hvis man ikke får i seg nok energi.

Veldig fint å høre at dere har gode erfaringer, at det finnes lys i tunnelen

[AnonymBruker]

Jeg (TS) vil bare nevne en ting til. Har lest flere steder at lavkarbo-kosthold kan hjelpe mot angst og depresjoner. Noen her som har erfaringer med det? Isåfall vil jeg gjerne høre

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg tror det er vanskelig å komme med noen anbefalinger i og med at bivirkninger og virkning er så forskjellig fra person til person. Men jeg har stort sett gått på antidepressiva i 8 år, og kan ikke leve uten de. Jeg har store angstproblemer og uten antidepressiva så fungerer jeg dårlig. Så for meg har det vært og er kjempevirksomt. Er cipralex jeg går på, og jeg føler, griner og ler, men uten de store panikkangstepisodene og tankekjørene som jeg automatisk får hver gang jeg slutter på de. Har prøvd alt innen alternativ medisin (kinesiologi, akupunktur, homeopati osv) men ingenting har hatt effekt.

Lykke til! Klem

[Virina]

Jeg er ei jente på 30, som har slitt med depresjoner i mange år, litt til og fra. Stort sett har det gått greit likevel, med mange bra dager innimellom. Helt til jeg fikk meg en "smell" i sommer - har slitt med søvnproblemer i flere måneder nå, og er nå sykmeldt. Har opplevd noen ekstra tunge ting det siste året (blant annet en konflikt på jobben), som muligens utløste det hele. Har prøvd psykolog tidligere, men syntes ikke det hjalp. Går nå til en coach, fin å snakke med, men det løser ikke alt.

Legen foreslo enten sovemedisiner (ikke vanedannende) eller antidepressiver. Jeg valgte førstnevnte, fordi jeg alltid har vært skeptisk til antidepressiva og piller generelt. I tillegg føler jeg jo at min depresjon ikke er så alvorlig, med glade dager innimellom. Men kroppen prøver kanskje å fortelle meg noe annet?

Mitt spørsmål er: har noen av dere som leser dette, brukt antidepressiver? Hva ble resultatet, hjalp det for dere? Kan man fungere i jobb og dagligliv samtidig som man bruker det? Fikk dere bivirkninger? Hvordan er det å slutte? Håper å høre fra dere, det hadde vært til stor hjelp.

Hei TS

For det første vil jeg bare si at jeg blir veldig lei meg for å høre at du sliter med depresjon - jeg har selv vært deprimert over mange år nå, og det er noe jeg virkelig ikke engang unner min verste fiende. God klem til deg

Når det gjelder bruk av antidepressiva, så har jeg selv stort sett bare positive erfaringer. Jeg hadde i utgangspunktet akkurat samme holdning til den slags som deg - jeg ville ikke ta imot piller, og hadde ingen som helst tro på at dette skulle være godt for noe. Men depresjonen forverret seg bare mer og mer over tid, og jeg nådde til slutt bunnen. Det var da jeg innså at jeg faktisk ikke lenger hadde noen ting å tape på det - i mitt hode der og da var det enten å ta imot antidepressiva og prøve ut det, eller ta mitt eget liv. Så jeg valgte jo selvfølgelig førstnevnte.

Det som kan være litt greit å ha i bakhodet, er at det i noen tilfeller kan ta litt tid å finne frem til en type antidepressiv-medisin som passer akkurat deg. Vi er jo alle forskjellige personligheter med varierende psyke, noe som gjør at den medisinen som passer for meg og i stor grad hjelper meg kanskje ikke passer for deg i det hele tatt. Så ikke gi opp om du ikke skulle merke bedring med èn gang, da finnes det andre alternativer, og ikke minst sørg for denne prosessen foregår i tett samråd med fastlegen din

Selv trengte jeg bare to "forsøk" - jeg prøvde først Cipralex, men da både jeg og fastlegen min etterhvert skjønte at den ikke utgjorde noen særlig forskjell hos meg i det hele tatt, ble jeg etterhvert satt over på Fontex. Og for å være helt ærlig er det det beste som har skjedd meg på veldig, veldig lenge. Jeg merker så stor forskjell på hvordan jeg fungerer i hverdagen nå, i motsetning til hva jeg gjorde tidligere - og det har uten tvil bedret livskvaliteten min betraktelig. Når sant skal sies tror jeg faktisk ikke at jeg ville vært her i dag, hadde det ikke vært for at jeg valgte å gi antidepressiva et forsøk. Det har hjulpet meg mye!

Jeg var som sagt helt nede i kjellern, bunnen var nådd - men takket være Fontex kombinert med gode psykologtimer (psykologtimer som vel å merke ikke hjalp meg noen ting før jeg ble satt på Fontex), har ting bedret seg betraktelig. Så om du føler det vil være riktig for deg å prøve ut dette, så håper jeg du er villig til å gi det et forsøk - det kan faktisk hjelpe mer enn man tror.

Jeg ønsker deg ihvertfall masse lykke til, og håper virkelig at ting vil ordne seg for deg

[Cata]

Jeg gikk på antidepp i 2 år og hadde kun positiv erfaring. Før jeg begynte med dem gråt jeg helga igjennom. Jeg klarte å beholde selvkontrollen noenlunde på jobb, men dermed ble jeg så utslitt at da kvelden kom klarte jeg omtrent ikke røre meg. Satt bare inne og klapret på dataen. Kunne ikke gå ut før etter at det ble mørkt og ingen andre var ute. Hadde til og med selvmordstanker innimellom.

3 uker etter at jeg var begynt på antidepp så fungerte jeg igjen. Jeg slet fremdeles med å komme meg ut "i dagslys", men jeg hadde i allfall ork til litt mer enn å bare jobbe og ligge på sofaen. Gråteanfallene forsvant og jeg kunne til og med le og spøke igjen - og faktisk mene det. Det føltes som om en veldig mørk og tung sky lettet.

Jeg sluttet to ganger. Første gang var etter et halvt år. Da kom depresjonen igjen etter noen få uker og jeg var kjapt tilbake på legekontoret for å si at "dette er for tidlig, jeg må fortsette medisineringen". Neste gang jeg sluttet var 2 år etter første gang jeg begynte med antideppen. Da kjente jeg på kroppen at det var på tide å slutte ettersom jeg begynte å glemme å ta medisinen stadig oftere. Ny runde med nedtrapping fulgte.

Jeg har nå vært antideppfri i 2,5 år uten et eneste tilbakefall siden jeg sluttet siste gang.

Den eneste bivirkningen jeg husker jeg hadde var at jeg fikk litt munntørrhet, men ikke verre enn at noen hyppigere klunker med vann holdt det på et levelig nivå. Jeg ble kanskje litt mer trøtt også, men for en som er notorisk søvnforstyrret så var i grunnen det en veldig behagelig bivirkning. Den perioden jeg gikk på medisiner er vel eneste periode jeg har hatt stabil nattesøvn siden jeg ble voksen . (Akkurat den effekten kunne jeg gjerne beholdt, faktisk.)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tror det er vanskelig å komme med noen anbefalinger i og med at bivirkninger og virkning er så forskjellig fra person til person. Men jeg har stort sett gått på antidepressiva i 8 år, og kan ikke leve uten de. Jeg har store angstproblemer og uten antidepressiva så fungerer jeg dårlig. Så for meg har det vært og er kjempevirksomt. Er cipralex jeg går på, og jeg føler, griner og ler, men uten de store panikkangstepisodene og tankekjørene som jeg automatisk får hver gang jeg slutter på de. Har prøvd alt innen alternativ medisin (kinesiologi, akupunktur, homeopati osv) men ingenting har hatt effekt.

Lykke til! Klem

Veldig sant. jeg setter ihvertfall stor pris på å få høre deres erfaringer. Skal til legen nå til onsdag, og da kan jeg jo si til henne hva jeg har bestemt meg for. Tror det peker i retning av at jeg ønsker antidepressiver.

Søvnproblemer er et herk, må jeg si! Tror jeg ville følt meg mye bedre dersom jeg bare hadde kunnet sove godt... men på den andre siden, er det nok depresjon som er årsak til søvnproblemene.

Så bra at du også har hatt god virkning Som deg har jeg også prøvd det meste av alternativ medisin (også healing) og det har heller ikke hjulpet meg, ikke psykolog heller. Som nevnt går jeg imidlertid til en veldig flink coach, godt å ha noen å snakke med. Men det løser ikke alt, dessverre.

[AnonymBruker]

Hei TS

For det første vil jeg bare si at jeg blir veldig lei meg for å høre at du sliter med depresjon - jeg har selv vært deprimert over mange år nå, og det er noe jeg virkelig ikke engang unner min verste fiende. God klem til deg

Når det gjelder bruk av antidepressiva, så har jeg selv stort sett bare positive erfaringer. Jeg hadde i utgangspunktet akkurat samme holdning til den slags som deg - jeg ville ikke ta imot piller, og hadde ingen som helst tro på at dette skulle være godt for noe. Men depresjonen forverret seg bare mer og mer over tid, og jeg nådde til slutt bunnen. Det var da jeg innså at jeg faktisk ikke lenger hadde noen ting å tape på det - i mitt hode der og da var det enten å ta imot antidepressiva og prøve ut det, eller ta mitt eget liv. Så jeg valgte jo selvfølgelig førstnevnte.

Det som kan være litt greit å ha i bakhodet, er at det i noen tilfeller kan ta litt tid å finne frem til en type antidepressiv-medisin som passer akkurat deg. Vi er jo alle forskjellige personligheter med varierende psyke, noe som gjør at den medisinen som passer for meg og i stor grad hjelper meg kanskje ikke passer for deg i det hele tatt. Så ikke gi opp om du ikke skulle merke bedring med èn gang, da finnes det andre alternativer, og ikke minst sørg for denne prosessen foregår i tett samråd med fastlegen din

Selv trengte jeg bare to "forsøk" - jeg prøvde først Cipralex, men da både jeg og fastlegen min etterhvert skjønte at den ikke utgjorde noen særlig forskjell hos meg i det hele tatt, ble jeg etterhvert satt over på Fontex. Og for å være helt ærlig er det det beste som har skjedd meg på veldig, veldig lenge. Jeg merker så stor forskjell på hvordan jeg fungerer i hverdagen nå, i motsetning til hva jeg gjorde tidligere - og det har uten tvil bedret livskvaliteten min betraktelig. Når sant skal sies tror jeg faktisk ikke at jeg ville vært her i dag, hadde det ikke vært for at jeg valgte å gi antidepressiva et forsøk. Det har hjulpet meg mye!

Jeg var som sagt helt nede i kjellern, bunnen var nådd - men takket være Fontex kombinert med gode psykologtimer (psykologtimer som vel å merke ikke hjalp meg noen ting før jeg ble satt på Fontex), har ting bedret seg betraktelig. Så om du føler det vil være riktig for deg å prøve ut dette, så håper jeg du er villig til å gi det et forsøk - det kan faktisk hjelpe mer enn man tror.

Jeg ønsker deg ihvertfall masse lykke til, og håper virkelig at ting vil ordne seg for deg

Tusen takk, jeg blir så glad for å lese slike herlige innlegg fra dere!

ser at mange av dere har hatt positiv effekt av antidepressiva - og jeg kjenner meg igjen i mye av det dere skriver.

Takk for gode råd. Jeg håper det ikke tar så lang tid å finne rett medisin til meg. For jeg har allerede vært gjennom en "mølle" av legebesøk og ulike medisiner. Jeg har epilepsi og bruker Lamictal - og i forbindelse med søvnproblemer de siste 4-5 månedene, har jeg prøvd både Tolvon og Melatonin og Rivotril. Håper vi til slutt finner noe som funker. Veldig godt å høre at du har funnet noe som fungerer for deg! Ingen ting er bedre enn det. Har du ikke hatt noen bivirkninger?

Vet dere om antidepressiver gjør det lettere å få sove også? Og er man opplagt selv om man går på dem, slik at man fungerer på jobb?

Og hvordan er det den dagen man skal slutte med antidepressiva? Er man blitt avhengig?

[AnonymBruker]

Jeg gikk på antidepp i 2 år og hadde kun positiv erfaring. Før jeg begynte med dem gråt jeg helga igjennom. Jeg klarte å beholde selvkontrollen noenlunde på jobb, men dermed ble jeg så utslitt at da kvelden kom klarte jeg omtrent ikke røre meg. Satt bare inne og klapret på dataen. Kunne ikke gå ut før etter at det ble mørkt og ingen andre var ute. Hadde til og med selvmordstanker innimellom.

3 uker etter at jeg var begynt på antidepp så fungerte jeg igjen. Jeg slet fremdeles med å komme meg ut "i dagslys", men jeg hadde i allfall ork til litt mer enn å bare jobbe og ligge på sofaen. Gråteanfallene forsvant og jeg kunne til og med le og spøke igjen - og faktisk mene det. Det føltes som om en veldig mørk og tung sky lettet.

Jeg sluttet to ganger. Første gang var etter et halvt år. Da kom depresjonen igjen etter noen få uker og jeg var kjapt tilbake på legekontoret for å si at "dette er for tidlig, jeg må fortsette medisineringen". Neste gang jeg sluttet var 2 år etter første gang jeg begynte med antideppen. Da kjente jeg på kroppen at det var på tide å slutte ettersom jeg begynte å glemme å ta medisinen stadig oftere. Ny runde med nedtrapping fulgte.

Jeg har nå vært antideppfri i 2,5 år uten et eneste tilbakefall siden jeg sluttet siste gang.

Den eneste bivirkningen jeg husker jeg hadde var at jeg fikk litt munntørrhet, men ikke verre enn at noen hyppigere klunker med vann holdt det på et levelig nivå. Jeg ble kanskje litt mer trøtt også, men for en som er notorisk søvnforstyrret så var i grunnen det en veldig behagelig bivirkning. Den perioden jeg gikk på medisiner er vel eneste periode jeg har hatt stabil nattesøvn siden jeg ble voksen . (Akkurat den effekten kunne jeg gjerne beholdt, faktisk.)

Oi, jeg kjenner meg igjen i så mye av det dere skriver! Jeg beholder også kontrollen på jobb (helt fram til jeg nå ble sykmeldt), men sitter apatisk på dataen hjemme. Og jeg som egentlig har mye å glede meg over: en herlig hund, god jobb og gode venninner. Det er jo så bortkastet av oss alle å være deprimerte!

Utrolig bra å høre at du også hadde gode effekter av antidep. Det høres jo ut som om dette kan fungere for mange. Bare synd at det tar tid, håper å komme meg ut i jobb fortest mulig.

Så er det UTROLIG godt å høre at du kom deg av medisinene (det må jo være målet), og fungerer bra uten dem! Helt topp.

Jeg håper at antidepressiva kan hjelpe på søvnproblemene mine også, og at jeg ikke vil få birkninger som økt slapphet eller vektøkning. Vil gjerne være frisk og opplagt på jobb (har en jobb som krever mye, også utover 8-4). Vil forresten nevne at jeg aldri hatt søvnproblemer tidligere, helt fram til det begynte for 4-5 mnd siden, som et resultat av depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har kun hatt positive efaringer! Har gått på antidepressiva i ett år nå. Jeg var svært følelsløs når jeg var deprimert (annet enn å være deppa), og hadde mye angst. Nå går jeg på minstedosen av Zoloft, og det er en helt annen verden. Jeg ler mye, føler glede, men også sorg og alle andre aspekter av følelseslivet. Føler meg altså helt normal! Angsten er mye mindre, jeg tar ikke ting så seriøst lengre (før var alt dødsseriøst for meg, hadde angst for alt).

Bivirkningene jeg har er generell slapphet i perioder, og at jeg sover mer enn før (greit, siden jeg hadde søvnproblemer før). Det utgjør ingen store problemer for meg, bortsett fra at jeg ofte ikke orker så mye som andre.

[AnonymBruker]

Jeg har kun hatt positive efaringer! Har gått på antidepressiva i ett år nå. Jeg var svært følelsløs når jeg var deprimert (annet enn å være deppa), og hadde mye angst. Nå går jeg på minstedosen av Zoloft, og det er en helt annen verden. Jeg ler mye, føler glede, men også sorg og alle andre aspekter av følelseslivet. Føler meg altså helt normal! Angsten er mye mindre, jeg tar ikke ting så seriøst lengre (før var alt dødsseriøst for meg, hadde angst for alt).

Bivirkningene jeg har er generell slapphet i perioder, og at jeg sover mer enn før (greit, siden jeg hadde søvnproblemer før). Det utgjør ingen store problemer for meg, bortsett fra at jeg ofte ikke orker så mye som andre.

Så fint å høre, ser nå at mange har hatt positive erfaringer Det høres veldig bra ut slik du har det. Jeg kjenner meg igjen i så mye her, som sagt - jeg er også en person som får angst for mye, og tar alt dødsseriøst. Godt å høre at jeg ikke er alene, og at det finnes håp.

Det at du sover mer er jo også supert - jeg har jo som nevnt søvnproblemer - og utifra det dere forteller, vil jeg tro at antidepressiva kanskje kan være løsningen

Eneste er at jeg har epilepsi i tillegg da, så jeg er litt skeptisk til at det kan bli veldig mye medisiner for min del. Litt kjedelig at du opplever slapphet da, men det er vel kanskje en liten pris å betale.. Jeg er forresten også slik at jeg ikke orker like mye som andre, men sånn har jeg igrunn alltid vært. Mulig jeg blir sliten av å bekymre meg og gruble så mye.

[Gjest Gjest]

Norge ligg på europatoppen i bruk av anti depressiva.rart i verdens rikeste land.

Itysklan bruker de før johannesurt for depressjon.MANGE forskningresultater viser at du får like god virkning,men bruk sterk nok dose,300mg 3 gng til dagen.Bruker også 5HTP et naturligt stoff som får kroppen selv til å øke serontonin i kroppen,

har selv brukt cipralex,alldri mer,