AnonymBruker Skrevet 4. september 2011 #1 Skrevet 4. september 2011 Med jevne mellomrom dukker det opp tråder som omhandler barnevern og meningene er sterke rundt dette temaet. Jeg registrerer at skeptikerne ofte har en referanse, mens forsvaret som regel ikke nevner noe om det (med få unntak). Det er ugreit å være trådstarter med et konkret problem fordi man får så ettertrykkelig passet påskrevet om hvor udugelig man er som forelder (eller følelsen av det). Derfor inviterer jeg til ny debatt om hva man mener, og gjerne hvorfor...?
Gjest Gjest Skrevet 4. september 2011 #2 Skrevet 4. september 2011 Et av problemene ved å diskutere barnevernet er at tilhengerene av etaten så godt som ALTID forsvarer barnevernet med "taushestplikten". Dermed mener de tydligvis at diskusjonen skal dø ettersom det er et "fy-begrep" å diskutere styrker og svakheter ved barnevernet. I alle andre debatter her inne blir det imidlertid lagt til grunn den informasjonen som faktisk foreligger, selv om det er TS som har kommet med mesteparten av informasjonen. Barnevernet står i en særstilling mht hva de kan gjøre, hva de ikke ønsker å gjøre og hva de faktisk gjør. Dette bør det naturligvis være lov å diskutere. 1
Gjest otrivin Skrevet 4. september 2011 #3 Skrevet 4. september 2011 Hos oss gjorde ihvertfall barnevernet alt en hel del mye verre. Og det samme har de fleste vennene mine. Jeg gidder ikke begynne å skrive lange bøker her nå, men jeg tror de har feil fokus av og til ihvertfall! 1
Kontormus Skrevet 4. september 2011 #4 Skrevet 4. september 2011 For å ta utgangspunkt i noe som tydeligvis er vanlig praksis: obligatorisk bekymringsmelding til barnevernet ved et visst antall fraværsdager på skolen, og etter det jeg har lest også ved uteblivelse fra tannlegetimer. Rådet fra mange er at man MÅ samarbeide for barnevernet vet alltid best. Gjør de det? Og hva om man ikke er enig i det de mener er gode tiltak? Det finns et ordtak som sier at den som leter, den finner. Slik at når barnevernet er koblet inn i noe, kan man da regne med at de undersøker en sak slik de burte, og hvordan foregår vurderingene og besluttningene? Kan de i teorien konstruere et problem eller kan de ikke? 2
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2011 #5 Skrevet 5. september 2011 klart barneernet gjør mye bra.men det er ikke altid dei er rette folkene til oppgavene og sender ofte videre til ppt om barn eksempelvis har problem på skolen. videre er det mange som ikke ønsker å snakke med denne etaten og er lite samarbeidsvillige og det er erfaringsmessig mennesker som ønsker å sjule noe.dette er gruppen som er mest negative. dei som sammarbeider og prøver å følge råd kommer best utav det,selv om dei muligens føler seg sjekket i bauer og kanter. å bli sjekket er naturligvis ubehagelig for dei fleste.
Gjest Mann på 45 Skrevet 5. september 2011 #6 Skrevet 5. september 2011 Hos oss gjorde ihvertfall barnevernet alt en hel del mye verre. Og det samme har de fleste vennene mine. Jeg gidder ikke begynne å skrive lange bøker her nå, men jeg tror de har feil fokus av og til ihvertfall! Er nok en god del situasjoner der barnevernet ikke klarer å hjelpe men lurer litt når det ble verre for dere og at de fleste vennene deres har samme erfaring med barnevernet. Må innrømme at jeg lurer litt på omsorgssituasjonen når de fleste i omgangskretsen har erfaringer med barnevernet. 5
Chiyo Skrevet 5. september 2011 #7 Skrevet 5. september 2011 Nå har ikke jeg barn eller noe erfaring med barnevern, men det er vel bra at vi i det hele tatt har noe som heter barnevern. Jeg kan godt skjønne at noen er bitter fordi barnevernet blandet seg inn når det ikke var nødvendig, men de vil jo bare barnets beste, selv om de noen ganger tar feil. 2
Gjest Raggy Skrevet 5. september 2011 #8 Skrevet 5. september 2011 Jeg får hjelp av barnevernet etter eget ønske pga min helse. Det fungerer greit og vi samarbeider bra. Har fått et inntrykk av at mange som har dårlig erfaring med barnevernet ikke selv er klar over at barna dems behøver hjelp. Så klart det finnes unntak, men tror det er pga dette at barnevernet har fått rykte på seg om å fungere dårlig. Jeg tror faktisk at barnevernet er for varsomme og kunne gjort mye mer i forhold til barn som ikke har det ok... Har selv en dårlig erfaring for en god del år tilbake, da ba jeg om hjelp men ble avvist. Har nå blitt fortalt at dette var et lovbrudd fra barnevernet sin side..
AnonymBruker Skrevet 5. september 2011 #9 Skrevet 5. september 2011 Ringte barnevernet ang. naboen min. Vi er flere naboer som har sett mye rart der de siste 6 årene. Men ingenting alene som konkret kunne brukes. I fjor oppstod en situasjon med et av barna som fikk oss til å endelig kunne ta affære. Barnevern og politi ble koblet inn. Det ble laget sak på dem (kjenner noen som har kontakter i barnevernet, og fikk dem til å sjekke. Var nemlig redd moren hadde klart å snakke dem vekk). Så jeg er takknemlig for at det finnes en instans som kan kontaktes! Samtidig er jeg veldig klar over at de gjør feil. Har en venninne som opplevde at barnevernet kom inn å tok den nest yngste søsteren hennes (far m/ny kone og to små barn under 4 år) pga av at hun hadde fortalt de i barnehagen at faren hennes slo henne, stengte henne inne i skap etc. Dette var ei jente som rett som det var fant på sånne historier.. Hun ble tatt direkte fra barnehagen og satt i beredskapshjem i 5mndr. Det ble rettsak, som foreldrene vant, og de fikk tilbakeført datteren sin. Så barnevernet kan vel både være venn og fiende... Tror de fleste i Barnevernet prøver å gjøre en best mulig jobb. Kan ikke få meg selv til å tro noe annet.
Tweak Skrevet 5. september 2011 #10 Skrevet 5. september 2011 Jeg har bare lest om denne saken men jeg har også hørt mye lignende; barnevernet hadde fått en bekymringsmelding over noe som ikke nødvendigvis var kritisk men helt forståelig at de ville se videre på. MEN i det brevet der barnevernet hadde skrevet vurdering av forholdene hjemme så hadde de tatt helt vanlige situasjoner og vridd de til noe negativt. En ting var at far ikke hadde høy utdannelse, en annen var hvordan barnet satt ved middagsbordet (hvilken stol altså) og lignende ting! Det virker som om alt de finner skal vris til noe negativt av prinsipp. Barnevernet skal gjøre det som er best for barna og jeg tviler ikke et sekund på at de som jobber der gjør det de mener er riktig! Men de må se på hvordan de gjør det og om det kan være smidigere løsninger. Og burde ikke målet være å hjelpe familien sånn at familien kan, over tid, gjenforenes og fungere på en normal måte? Er borti et tilfelle i min omgangskrets der barna blir tatt fra mor men at mor ikke får noen hjelp og kanskje heller ikke en sjanse til å forbedre seg! Hun trenger psykisk hjelp og juridisk hjelp, men selv når en er laaaangt nede så må hun finne ut av alt sånt selv...
Gjest navnelapp Skrevet 5. september 2011 #11 Skrevet 5. september 2011 Eg har hatt nær kontakt med barnevernet ved at eg har vakse opp som "biologisk barn" i ein fosterheim. Vi hadde altså fosterbarn buande hos oss. Dei barna som var hos oss var veldig dratt mellom ein enorm aggresjon overfor foreldra og det dei hadde gjort, til dels svært grove overgrep, og ein intens lojalitet til foreldra. "Å rømme frå barnevernet", altså å flytte frå kommune til kommune når barnevernet byrjar å grave i forholda i heimen er veldig vanleg. Desse barna får ofte ei litt forkvakla oppfatning om kva som er normalt. Dei trur det er vanleg å ha det slik dei er vant til å ha det, og når dei kom i ein relativt normal heim så forsto dei til slutt at slik dei hadde hatt det var høgst uvanleg. Historiene dei fortalte om kva dei hadde opplevd var ganske heftige. Så ingen av dei eg har hatt i huset har blitt tekne frå foreldra "utan grunn". 2
Gjest Annaires Skrevet 5. september 2011 #12 Skrevet 5. september 2011 Kun erfaring gjennom sammarbeid på jobb. Det jeg ofte har erfart der er at forledrene ofte for flere sjanser enn de burde, samt at de færreste foreldre har såpass selvinnsikt at de faktisk ser at de trenger hjelp. De aller fleste foreldre elsker barna sine over alt, det er jo ikke det det står på, men det er det at de mangler evne til å se viktige behov. 1
koldbruna Skrevet 11. september 2011 #13 Skrevet 11. september 2011 Jeg har erfaringer med barnevernet på godt og vondt. Er selv fosterbarn,men barnevernet skulle ha grepet inn før. Har ett barn i fosterhjem og ett barn boende hjemme. Har ingen tiltak eller sak på minstejenta. Jeg har lært av erfaring at det beste er å samarbeide med barnevernet og ikke i mot de,jeg har akseptert ting slik de er,og samarbeider bra med barnevernet når det gjelder min datter på 15 år. En barnevernsak har bestandig 2 sider,sannheten er ikke alltid det man tror,men det viktigste er at det i enkelte tilfeller er for barnets beste.
_Malene Skrevet 11. september 2011 #14 Skrevet 11. september 2011 Ingenting er svart- hvitt, heller ikke når det gjelder barnevernet. Jeg er utrolig glad for at barnevernet finnes, jeg tør ikke tenke på hvordan mange barn hadde vokst opp hvis ikke. Men jeg ser også at barnevernet sliter med lite ressurser osv, som gjør at mange saker ikke blir behandlet optimalt. I min jobb har jeg ofte klienter som også har med barnevernet å gjøre. Ikke en eneste gang har jeg tenkt "huff, skulle ønske barnevernet holdt seg unna". Jeg er sjeleglad på barnas vegne at de er involvert! Det er mange forferdelige familiesituasjoner der ute. Og så vil jeg legge til at man som regel bare får høre den ene siden av saken, da barnevernet ikke kan kommentere enkeltsaker på grunn av taushetsplikt. Og veldig ofte sier barn at de ønsker å være hos foreldrene uansett om de blir mishandlet, misbrukt osv, lojaliteten til foreldre er utrolig sterk, og det som er kjent, er trygt (selv om det ikke er bra for en!).
Kontormus Skrevet 12. september 2011 #15 Skrevet 12. september 2011 Det er ingen tvil om at vi trenger et barnevern. Men jeg er ikke helt sikker på om det fungerer som det skal alltid. Både når det gjelder inngripen i rett tid, eller i de tilfeller hvor de bærer barna ut av hjemmene sine og det viser seg at de har tatt fullstendig feil. Mitt inntrykk er at som forelder så er det ikke rom for feil, og innser man ikke det så er man totalt blottet for selvinnsikt. Når barnevernet gjør feil, så er det "menneskelig, og alle kan gjøre feil". Og rettferdiggjør virkelig barnevernets hensikt eventuelle traumer man påfører et barn? Dokument 2 ble vist på tv i helgen og omhandlet en bestemt sak i Bergen, men jeg hadde gjester så jeg fikk ikke fulgt med så mye som jeg hadde lyst til. Men husker at i sluttinnlegget så sier en representant fra barnevernet at man skulle huske at "man ikke skulle være redd for å sende bekymringsmelding, for da hjalp man et barn. Hvis ikke, vel da var det falsk alarm..." Den siste setningen hang litt i luften, og så skulle man huske hva hensikten i den bestemte saken var. Men den endte med dødsfall for et ungt menneske, og finns det noen værre konsekvens enn det??? 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå