Er det så vanskelig

[Marie<<]

Jeg begynte å slite med depresjon når jeg var 20år og har prøvd å jobbe med meg selv for å få det bedre, men jeg har gått fra å gråte mye til å bli helt nummen. Jeg er 26år nå. Når jeg prater med folk blir jeg bare stille og orker ikke å engasjere meg i samtalen. Vet ikke lengre hva jeg skal si eller hvordan jeg skal te meg. Jeg smiler altfor mye, som er min måte å skjule at jeg ikke har det bra. Merker fort at folk irriterer seg over meg og føler meg ikke velkommen hos folk. Har nå flyttet til en annen kant av Norge for å studere og kjenner at det er veldig vanskelig. Føler meg så ensom, til og med når jeg har masse folk rundt meg. Merker at folkene i klassen her også ikke er så ivrig på å bli kjent med meg. Vil jo ha hjelp, men har til å gått til to forskjellige leger til sammen tre ganger for å få en henvisning uten hell. Hva skal jeg gjøre?

Endret 3. september 2011 av Marie<<

[The Kitten]

Nøyaktig hva gjør de i klassen for å få deg til å tro at de ikke vil bli kjent med deg?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å slite med depresjon når jeg var 20år og har prøvd å jobbe med meg selv for å få det bedre, men jeg har gått fra å gråte mye til å bli helt nummen. Jeg er 26år nå. Når jeg prater med folk blir jeg bare stille og orker ikke å engasjere meg i samtalen. Vet ikke lengre hva jeg skal si eller hvordan jeg skal te meg. Jeg smiler altfor mye, som er min måte å skjule at jeg ikke har det bra. Merker fort at folk irriterer seg over meg og føler meg ikke velkommen hos folk. Har nå flyttet til en annen kant av Norge for å studere og kjenner at det er veldig vanskelig. Føler meg så ensom, til og med når jeg har masse folk rundt meg. Merker at folkene i klassen her også ikke er så ivrig på å bli kjent med meg. Vil jo ha hjelp, men har til å gått til to forskjellige leger til sammen tre ganger for å få en henvisning uten hell. Hva skal jeg gjøre?

Hvis det er en helsetjeneste for studenter der du bor, bør du kontakte dem. Du kan også skrive et brev som du tar med til en ny lege. Og så kan du jo slutte å smile når du ikke er glad

[Gjest Applecore]

Hvis det er en helsetjeneste for studenter der du bor, bør du kontakte dem. Du kan også skrive et brev som du tar med til en ny lege. Og så kan du jo slutte å smile når du ikke er glad

Enig med begge deler; ta kontakt med helsetjenesten for studenter, og skriv et brev til legen din.

Det kan hende legen ikke forstår alvoret i situasjonen din (jeg tenker at når du skjuler at du ikke har det bra blant folk og smiler hele tiden, så har du kanskje vanskelig for å slippe fasaden når du er hos legen også).

Jeg har gode erfaringer med å skrive brev - da kan man få uttrykt det man vil i fred og ro, og legen får bedre oversikt over situasjonen din.

Lykke til

Endret 3. september 2011 av Applecore

[Marie<<]

Nøyaktig hva gjør de i klassen for å få deg til å tro at de ikke vil bli kjent med deg?

De har pratet litt med meg, men straks de blir litt kjent med meg føler jeg de ikke er så ivrig etterpå. Det er noe med meg som gjør at de ikke synes jeg er en interessant person. Det gjelder ikke bare de, men stort sett de fleste mennesker.

[Marie<<]

Enig med begge deler; ta kontakt med helsetjenesten for studenter, og skriv et brev til legen din.

Det kan hende legen ikke forstår alvoret i situasjonen din (jeg tenker at når du skjuler at du ikke har det bra blant folk og smiler hele tiden, så har du kanskje vanskelig for å slippe fasaden når du er hos legen også).

Jeg har gode erfaringer med å skrive brev - da kan man få uttrykt det man vil i fred og ro, og legen får bedre oversikt over situasjonen din.

Lykke til

Det har du helt rett i. Jeg klarer ikke å slippe fasaden til noen, ikke legen heller, så da blir jeg fort misforstått. Skrive brev høres ut som en god ide og helsetjenester for studenter er jo også ganske billig. Takk for svar.

[Marie<<]

Hvis det er en helsetjeneste for studenter der du bor, bør du kontakte dem. Du kan også skrive et brev som du tar med til en ny lege. Og så kan du jo slutte å smile når du ikke er glad

Har prøvd å slutte å smile når jeg ikke er glad, men straks jeg møter folk begynner jeg å le og smile av alt. Ganske slitsomt i lengden, men klarer ikke å slutte heller. Det har blitt en dårlig uvane.

[spinnwild]

HelseNorge: man må mase mase masse, og overdrive egne symptomer for å bli tatt seriøst...

[Gjest Marregutt]

De har pratet litt med meg, men straks de blir litt kjent med meg føler jeg de ikke er så ivrig etterpå. Det er noe med meg som gjør at de ikke synes jeg er en interessant person. Det gjelder ikke bare de, men stort sett de fleste mennesker.

Husk å vende fokuset utover, ikke ha det vendt innover på hvordan Du føler deg. Prøv heller å fokusere på samtalepartneren. Et godt triks for å få vendt fokuset utover, er å f.eks tele rynker i panna eller liknende. sier ikke at du får med deg mye av samtalen da, men en fin øvelse