Hvordan få tak i medisiner før dette går helt galt?!

[AnonymBruker]

KJæresten min er avhengig at en type tung medisin som forhindrer at han får kramper og angst. Disse medisinene er såpass tunge at det ikke er lov til å kjøpe mer enn en flaske tabletter om gangen, og han får ikke ny resept før den forrige er så godt som helt tom (de teller dager). Nå har han reist på ferie, og han ringte legen sin et par dager før han tok den siste tabletten og ba dem fakse ny resept. Legen sa at de ikke kunne fakse resepten, men måtte sende den i posten. Nå er det helg, han har gått tre dager uten tablettene, han har sterke kramper og angst og tør ikke forlate rommet for å snakke med sin egen familie engang.

Jeg har lest litt om disse tablettene på nettet, og det kan faktisk være fysisk farlig å kutte dem på den måten han er tvunget til å gjøre nå. Jeg er så redd for ham! Han sier at han ikke kan gå til legevakt eller en annen lege, fordi de bare vil be ham gå til fastlegen.

Er det noen som vet hva vi kan gjøre? Dersom han må gå to dager til uten disse tablettene vet jeg ikke hva som vil skje! Jeg er redd det vil klikke helt for ham. Kan andre leger f.eks se hvilke resepter han bruker slik at de kan gi ham et par nødtabletter? Kan jeg ringe hjemmetlf til legen hans? Noen som har noen råd?

[AnonymBruker]

Ring legevakten lokalt der du bor umiddelbart. De kan rådgi deg.

[Gjest Gjest]

Han må komme seg til legevakten! Noen medisiner er livsfarlige å kutte ut uten nedtrapping! Vil tro de kan hjelpe han med noen tabletter, evt så må han bli lagt inn på sykehus og få hjelp (medisiner) der.

[Pinkee]

Ring legevakta å snakk med dem! Som sagt over her, han kan faktisk innlegges på sykehus i verste fall.

Men, kanskje han bør snakke med legen sin på forhånd før han reiser på ferie? Sikker på at han da hadde fått ny resept tidligere.

[AnonymBruker]

Siden det er helg, har han ikke noe annet valg enn å dra til legevakten. Men hva slags medisiner er det snakk om? Medisiner mot angst eller mot en somatisk sykdom? Hvis det er snakk om benzodiazepiner, er mange legevakter skeptiske til å skrive ut sånt, men noen kan likevel skrive ut et par tabletter til man kommer til fastlege.

[AnonymBruker]

Takk for raske svar! Jeg har ringt legevakten. De var litt usikre på om han kunne få utlevert noe, han måtte i så fall komme inn og snakke med psykiatrisk vakt. Jeg forklarte dem at jeg nok ikke klarer å få han til å sitte og vente på noen legevakt i en sånn tilstand som han er nå. Jeg vet ikke engang hvordan han skal klare å dra til apoteket for å hente en eventuell resept, men å sitte på legevakten er uaktuelt. Jeg skal dra ned dit nå og se om jeg kan snakke med en lege og forklare symptomene. Håper de kan fortelle meg hvorvidt han faktisk vil få medisiner dersom han kommer dit. Dersom jeg ikke kan garantere det, får jeg han aldri i verden med meg ut.

[AnonymBruker]

Siden det er helg, har han ikke noe annet valg enn å dra til legevakten. Men hva slags medisiner er det snakk om? Medisiner mot angst eller mot en somatisk sykdom? Hvis det er snakk om benzodiazepiner, er mange legevakter skeptiske til å skrive ut sånt, men noen kan likevel skrive ut et par tabletter til man kommer til fastlege.

Det er benzodiazepin ja, og han har både sterke kramper, angst og begynnende psykose. Det virker som om det er så godt som umulig å få tak i disse medikamentene fra andre enn fastlege, så det er en fortvilende situasjon. Selv ikke akuttpsykiatrisk kunne hjelpe.

[AnonymBruker]

Det er benzodiazepin ja, og han har både sterke kramper, angst og begynnende psykose. Det virker som om det er så godt som umulig å få tak i disse medikamentene fra andre enn fastlege, så det er en fortvilende situasjon. Selv ikke akuttpsykiatrisk kunne hjelpe.

Det høres ut som han har abstinenser og som en del av det forsterkning av angsten. Du får høre med legevakten om konsekvensene av å slutte brått, men ellers er det viktig å påpeke at angst i seg selv ikke er farlig selv om det er forferdelig ubehagelig. Nå vet jeg ikke hvilke diagnoser samboeren din har fra før, men det er også sånn at angst og psykose kan ligne på hverandre, og det er ikke nødvendigvis sånn at han er psykotisk selv om han oppfører seg annerledes og mer irrasjonelt enn normalt. Men om du virkelig er redd for at han er psykotisk (spesielt hvis han har en schizofreni-diagnose eller noe annet) og mulig til fare for seg selv eller andre, kan du også høre om noen fra legevakten eller et helgeåpent akutteam kan komme hjem til dere og vurdere ham dersom han ikke vil dra til legevakten selv. Jeg tviler for øvrig på at legevakten vil skrive ut medisiner til en pasient de ikke har møtt.

Ellers blir jeg veldig skeptisk til en fastlege som lar en pasient stå på benzodiazepiner over tid, fordi det er vanedannende og faktisk forverrer angsten på sikt. Det fins andre måter å bekjempe angst på enn ved bruk av beroligende.

Men jeg håper dere finner en måte å komme dere gjennom helga på for dette hørtes ikke greit ut.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Det ordnet seg. Vi fikk tak i medisiner, og han er allerede mye bedre.

Han tar i utgangspunktet ikke disse preparatene på grunn av angst, men fordi han tidligere har vært avhengig av sentralstimulerende rusmidler, og han har nå gått på rivotril i 15 år. Dette er definitivt vanedannende saker ja, han får noen helt forferdelige abstinenser etter bare et døgn uten. Sterke kramper, og etterhvert psykoser hvor han blir fullstendig paranoid og blant annet har montert opp kamera for å overvåke folk som går forbi huset. Han tror også at det er folk i rommet som ikke er der. Han har i utgangspunktet ikke så mye angst, dette er noe som kommer når han ikke tar medisinene.

Jeg har vært helt ute av meg i dag og ringt legevakter, ambulansetjenester, apotek og akuttpsykiatrisk, og heldigvis fant vi til slutt en lege som var villig til å skrive ut et par tabletter. Takk og pris. På mandag skal han ta kontakt med fastlegen og snakke med dem, for det går virkelig ikke an at han skal havne i denne situasjonen igjen!

Takk til alle dere som har svart i tråden!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Det ordnet seg. Vi fikk tak i medisiner, og han er allerede mye bedre.

Han tar i utgangspunktet ikke disse preparatene på grunn av angst, men fordi han tidligere har vært avhengig av sentralstimulerende rusmidler, og han har nå gått på rivotril i 15 år. Dette er definitivt vanedannende saker ja, han får noen helt forferdelige abstinenser etter bare et døgn uten. Sterke kramper, og etterhvert psykoser hvor han blir fullstendig paranoid og blant annet har montert opp kamera for å overvåke folk som går forbi huset. Han tror også at det er folk i rommet som ikke er der. Han har i utgangspunktet ikke så mye angst, dette er noe som kommer når han ikke tar medisinene.

Jeg har vært helt ute av meg i dag og ringt legevakter, ambulansetjenester, apotek og akuttpsykiatrisk, og heldigvis fant vi til slutt en lege som var villig til å skrive ut et par tabletter. Takk og pris. På mandag skal han ta kontakt med fastlegen og snakke med dem, for det går virkelig ikke an at han skal havne i denne situasjonen igjen!

Takk til alle dere som har svart i tråden!

Det er bra at han fikk noe så han klarer seg til dere får kontakt med fastlegekontoret. Men jeg gjentar det jeg skrev over om at samboeren din bør vurdere å gjøre noe med saken så han slipper å være avhengig av Rivotril. Det er sterke saker og han er faktisk ikke rusfri før han kan fungere uten Rivotril. Hadde jeg vært samboeren din hadde jeg bedt om å bli søkt til avrusning og så videre mottatt annen hjelp, evt. inkl. andre medisiner som ikke er vanedannende, dersom han har problemer utover at han er avhengig av Rivotril (dersom han faktisk har en underliggende angst).

[pantora]

Bra det ordna seg... Og så heldig kjæresten din er som har deg, du høres ut som en utrolig flott støtte!!

[Giacomo_P]

Hvilken lege er det som setter en pasient med kjendt rusproblematikk på Rivotril fast i 15 år? Jeg kjender selvsagt ikke hele saken, men dette høres veldig rart ud. Erstatte ett rusproblem med et andet. Jeg synes kjæresten din skulde søke bedre hjelp. Sånn som du beskriver det, blir det egentlige problemet bare medisinert vekk, og det med medisin som bare "gjemmer vekk" problematikken, og potensielt forsterker og opprettholder den.

Jeg oppfordrer dere til å forsøke å løse dette problemet, enten ved hjelp av psykiatri eller rusbehandling eller begge deler.

[AnonymBruker]

Takk for støtte Ja det ordnet seg heldigvis!

Til dere som er skeptiske til at han går på rivotril: Jeg er sjeleglad for at han har hatt to leger som har latt han få fortsette å gå på dette. Han har en historie med en oppvekst som ikke kan kalles noe annet enn grusom, narkotikamisbruk siden han var 15, og altså angst når han ikke går på angstdempende medisiner. Det er vanskelig å si om angsten hadde vært der uansett, eller om denne kommer som følge av misbruk av sentralstimulerende stoffer over mange år. Han har hatt leger som har bedt ham trappe ned på rivotril. Han har hele tiden tatt to tabletter daglig. Nedtrapping med en kvart tablett førte først til depresjon som gjorde at han måtte begynne på antidepressiva og deretter potenspiller på grunn av bivirkninger fra disse. Antidepressivaene fungerte ikke godt nok, og han begynte å drikke, og havnet deretter på amfetamin igjen. Legen forsto da etter et halvt år at det var bedre å la han fortsette på rivotril, enn at han misbruker andre ting. Når han går på rivotril, klarer han å holde både angst, depresjoner og sug i sjakk, og han fungerer normalt.

Det er selvfølgelig ikke ideelt å være avhengig av tunge preparater, men i noen tilfeller er det beste man kan oppnå ikke det ideelle.

[AnonymBruker]

Ts igjen.

Jeg ser at jeg ikke fikk svart på alt i forrige innlegg. Både rusbehandlig og psykiatri er forsøkt. Mannen min vil nok aldri klare å leve et godt liv som helt rusfri, om han i det hele tatt kan klare det. Dette ser ut til å være den harde realiteten.

[Giacomo_P]

Ts igjen.

Jeg ser at jeg ikke fikk svart på alt i forrige innlegg. Både rusbehandlig og psykiatri er forsøkt. Mannen min vil nok aldri klare å leve et godt liv som helt rusfri, om han i det hele tatt kan klare det. Dette ser ut til å være den harde realiteten.

Du - og din mann - har min dybeste sympati. Udover det, står jeg for hva jeg har skrevet tidligere. Jeg tror dere begge kunde fått det bedre uden "hverdagskjemien". Men det har jeg ingen rett til å legge meg opp i, selv om jeg synes det er merkelig med en lege som bifalder dette.

[Gjest otrivin]

Om han trenger den medisinen så skal han vel få bruke den medisinen? Han har vel like stor rett på et bra liv han, som alle andre.

Tenk på alle mennesker som går på morfin i verden, og dette er jo nesten like rusgivende som heroin for noen... Og like vanskelig å slutte på. Snakker av erfaring her. Skal man nekte de smertelindring fordi medisinen er farlig og avhenighetsdannende?

[Giacomo_P]

Om han trenger den medisinen så skal han vel få bruke den medisinen? Han har vel like stor rett på et bra liv han, som alle andre.

Tenk på alle mennesker som går på morfin i verden, og dette er jo nesten like rusgivende som heroin for noen... Og like vanskelig å slutte på. Snakker av erfaring her. Skal man nekte de smertelindring fordi medisinen er farlig og avhenighetsdannende?

Nei, det skal man slett ikke. Men iblandt kommer man over etiske avveininger der man må se på på en kost-/nyttevurdering, der det ofte vil fremgå at man optimalt sett bør kunde klare seg uden en bestemt medisin, fordi denne vil opprettholde og/eller skabe problemer som er større end gevinsten ved å ta dem.Å behandle årsaken til problemet bør være det ultimate målet. Det er på mange måder en tab/tab-situasjon, fordi ingen av alternativene blir opptimale, men som oftest vinder man mest på å løse problemer fremfor å medisinere dem bort. Generelt. Det kan findes undtak, og jeg er ydmyk for at dette kan være ett av dem. Men jeg vet av egen erfaring, både yrkesmessig og socialt, at det er nødvendig med en uhyre ririgid forvaltning av denne tybe medikamenter.

[Gjest otrivin]

Nei, det skal man slett ikke. Men iblandt kommer man over etiske avveininger der man må se på på en kost-/nyttevurdering, der det ofte vil fremgå at man optimalt sett bør kunde klare seg uden en bestemt medisin, fordi denne vil opprettholde og/eller skabe problemer som er større end gevinsten ved å ta dem.Å behandle årsaken til problemet bør være det ultimate målet. Det er på mange måder en tab/tab-situasjon, fordi ingen av alternativene blir opptimale, men som oftest vinder man mest på å løse problemer fremfor å medisinere dem bort. Generelt. Det kan findes undtak, og jeg er ydmyk for at dette kan være ett av dem. Men jeg vet av egen erfaring, både yrkesmessig og socialt, at det er nødvendig med en uhyre ririgid forvaltning av denne tybe medikamenter.

Det skjønner jeg, jeg er i den "får behandling mot det men skulle egentlig fått mot selve problemet" mens min mor MÅ ha behandling fordi det ikke finnes løsning på problemet grunnet tidligere legetabber.

Men nå vet jeg ikke helt hvordan denne medisinen han her går på er, men hvis det hun sier stemmer så vet jeg ikke hvordan ellers man skulle løst det.