AnonymBruker Skrevet 2. september 2011 #1 Del Skrevet 2. september 2011 Velger å være anonym jeg Noen som har erfaring med å være deprimert? Jeg vet ikke hva det er med meg for tiden. Jeg har en konstant hodepine, jeg er svimmel (ikke svimmel som du får ved lavt bt eller blodsukker, mer hjernerystelsessvimmel), veldig ubehagelig, når jeg snur meg følger ikke gjenstandene i rommet med. Jeg kan begynne å gråte helt ut av det blå, det kan være i bilen om noen kjører sakte, om kjæresten sier en dum ting. Jeg har ikke trent hele sommeren og eier ikke energi, jeg spiser nesten ikke. Jeg har en veldig travel jobb, men trivs kjempe godt og det fungere veldig bra når jeg er på jobb. Når jeg er sammen med venner eller kjæresten er alt helt topp, men ofte ønsker jeg meg bare hjem slik at jeg kan være alene. Jeg har aldri opplevd denne tilstanden før, og jeg er seriøst redd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Personlig12 Skrevet 2. september 2011 #2 Del Skrevet 2. september 2011 http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=5065&Itemid=97 Kanskje dette kan gi deg noen svar? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
katinkatinka Skrevet 2. september 2011 #3 Del Skrevet 2. september 2011 Det kan egentlig være hva som helst, men først og fremst ville jeg dratt til legen for en alminnelig sjekk. Om den ikke viser noe kan det hende du har en form for depresjon som kommer til syne på en fysisk måte. Alle reagerer forskjellig på depresjon, derfor er det vanskelig å gi noen konkrete "symptomer" Uansett håper jeg du snart blir frisk! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2011 #4 Del Skrevet 2. september 2011 Det kan egentlig være hva som helst, men først og fremst ville jeg dratt til legen for en alminnelig sjekk. Om den ikke viser noe kan det hende du har en form for depresjon som kommer til syne på en fysisk måte. Alle reagerer forskjellig på depresjon, derfor er det vanskelig å gi noen konkrete "symptomer" Uansett håper jeg du snart blir frisk! Kan man være deprimert uten at man egentlig vet det? Og hva skal jeg si til legen? Jeg vil ikke ha noen medisiner eller noe. Jeg håper jo det går over. Søsteren min har slete de siste 3 årene med depresjon, og jeg har gått lenge lenge og være redd for at jeg skal havne der selv. Kan man bare komme i den tilstanden uten videre? Jeg er så forvirret og trist. Hater å være slik. Takk som tar seg tid til å svare :D Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mp84 Skrevet 2. september 2011 #5 Del Skrevet 2. september 2011 begynn å tren igjen. Utrolig hva trening gjør for din mentale helse 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
katinkatinka Skrevet 2. september 2011 #6 Del Skrevet 2. september 2011 Jeg merket det først fysisk over 6-7 uker hvor jeg følte meg ekstremt utmattet og lei. Kroppen verket og hodepinen kom og gikk. Legen fant ingenting og mente jeg bare skulle ta en pinex. Først da jeg prøvde en annen lege spurte han spørsmål om annet enn rene fysiske ting. Så etter litt om og men fant jeg ut hva som hadde gjort meg så frustrert alle disse årene og tilslutt vist seg for meg ved en fysisk reaksjon. Veldig merkelig. Uansett, det ble en prosess, jeg fikk litt hjelp av psykologer og fikk gått igjennom ting som lå bak i hodet mitt og jeg aldri hadde fått utløp for. Det var som å finne en nøkkel til seg selv Holdt meg unna pillene, og nå føler jeg meg utrolig mye bedre. Hva som kan være årsaken i ditt tilfelle er det bare du som vet - men det kan hende du trenger hjelp til å finne det ut. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2011 #7 Del Skrevet 2. september 2011 Jeg merket det først fysisk over 6-7 uker hvor jeg følte meg ekstremt utmattet og lei. Kroppen verket og hodepinen kom og gikk. Legen fant ingenting og mente jeg bare skulle ta en pinex. Først da jeg prøvde en annen lege spurte han spørsmål om annet enn rene fysiske ting. Så etter litt om og men fant jeg ut hva som hadde gjort meg så frustrert alle disse årene og tilslutt vist seg for meg ved en fysisk reaksjon. Veldig merkelig. Uansett, det ble en prosess, jeg fikk litt hjelp av psykologer og fikk gått igjennom ting som lå bak i hodet mitt og jeg aldri hadde fått utløp for. Det var som å finne en nøkkel til seg selv Holdt meg unna pillene, og nå føler jeg meg utrolig mye bedre. Hva som kan være årsaken i ditt tilfelle er det bare du som vet - men det kan hende du trenger hjelp til å finne det ut. Har en liten anelse hva det kan komme av ja, men hadde håpet jeg taklet det selv kanskje, men tydligen ikke. Ja treningen, jeg vet. Har selv skrevet en masteroppgave om fysisk aktivitet og deprisjon, så jeg vet egentlig alt det. Rart hvor "hjelpesløs" en blir når det kommer til seg selv. Jeg har jobbet i mange år med mennesker som er deprimert, men når det kommer til en selv så stiller en spørsmålstegn læll. Jeg begynte vel å tenke i de banene når hodeverken ikke ville gi seg, samt det å være svimmel. Folk reagerer ulikt på dette. Å det var egentlig godt å få det litt ut, prøvde meg litt på kjøresten tidligere i kveld, men ikke den store forståelsen. Å da vet dere jenter hvem man tyr til. Dere <3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
katinkatinka Skrevet 2. september 2011 #8 Del Skrevet 2. september 2011 Men det ER å takle det selv om du ber om hjelp Jeg følte det først som et nederlag å kontakte psykolog, men for meg fikk jeg løst et problem på null komma niks i forhold til hvis alt skulle skje i på egenhånd. Bare en liten dytt i rett retning. Selv har jeg vært "hobbypsykolog" for alle vennene mine, men fortalte aldri at jeg selv var i oppløsning. Vi er mange som er sånn, vil ikke vise oss "svake". Og trening er naturligvis alfa omega, men da jeg selv var langt nede hadde jeg ikke sjangs til å motivere meg selv til det. Det holdt med å komme seg opp av senga. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amarinda Skrevet 2. september 2011 #9 Del Skrevet 2. september 2011 Det må ikke være depresjon. Det er ikke uvanlig å ha perioder hvor man er så slitne at man ikke vet hva man skal gjøre fordi man orker ingenting.. Altså fysisk utbrenthet som kan komme av ulike grunner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. september 2011 #10 Del Skrevet 2. september 2011 Så sant så sant, det trenger ikke være en deprisjon. Kanskje jeg er litt der at jeg er sliten, ikke trent, har det travelt osv. Jeg ser også muligheten for at dette er et "lite" problem, men trenger bare et spark i ræva. Jeg vet ikke. Hadde det vært ok om jeg sendte deg en PM Katinka? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
katinkatinka Skrevet 2. september 2011 #11 Del Skrevet 2. september 2011 Så sant så sant, det trenger ikke være en deprisjon. Kanskje jeg er litt der at jeg er sliten, ikke trent, har det travelt osv. Jeg ser også muligheten for at dette er et "lite" problem, men trenger bare et spark i ræva. Jeg vet ikke. Hadde det vært ok om jeg sendte deg en PM Katinka? Selvfølgelig! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå