For dårlige karakterer til psykologi

[Coffee1234]

Jeg vurderer å studere psykologi, men har bare 4 i snitt fra allmenn påbygg. For det første, ser man på alle tre åra, eller bare fra påbygg? Og, hvordan kan jeg bli psykolog med disse karakterene? Kan det hjelpe å forbedre karakteren fra påbygg? Hvis de ser på alle tre åra så vil jeg ikke klare å forbedre karakterene fra alle tre.

[AnonymBruker]

d er fra alle årene. det er dine studiepoeng.

for å bli psykolog må du gå årsstudium i psykolog, for så å ha kun A i alle fag, for så å komme gjennom loddtrekningen.

Hos noen av de andre universitetene er det gjort om til et integrert proffesjonsstudium - med høyt snitt.

Du må da ta opp igjen de fagene du tror du kan forbedre, som du har størst sjangs til å forbedre. Du må ha godt over 5 i snitt.

[Coffee1234]

ja, jeg tenkte først og fremst på uio og uib, som har kuttet ut årsstudium opptak på forhånd.

men å forbedre arakteren fra vgs på alle tre årene blir for vanskelig. da tror jeg jeg velger sosionom studiet likevel.

[Eske]

Det er alle de karakterene fra avsluttende fag som teller, altså de som du fikk på vitnemålet ditt da du gikk ut, men jeg må spørre deg: Er det profesjonsstudiet du vil inn på?

For i så fall (med fare for å virke fæl) er du nødt til å virkelig ta et oppgjør med deg selv og tenke på om du virkelig tror du har sjans, for det skal ekstremt godt gjøres å forbedre karakterene dine så pass mye som nødvendig. I tillegg lurer jeg litt på hvorfor du "bare" (g med bare mener jeg selvsagt i forhold til psykologikrav, fire ellers er jo ikke dårlig) har fire i snitt? Er det latskap eller gjorde du ditt beste?

Poenggrensen på profesjonsstudiet i psykologi på UiO i år var 64.9 og NTNU i år var 62.6, og det sier seg altså selv at du må arbeide enormt hardt, og mest sannsynlig også vente noen år på alderspoeng.

Endret 1. september 2011 av Eske

[NuckingFutz]

ja, jeg tenkte først og fremst på uio og uib, som har kuttet ut årsstudium opptak på forhånd.

men å forbedre arakteren fra vgs på alle tre årene blir for vanskelig. da tror jeg jeg velger sosionom studiet likevel.

Er du sikkert på at UIB har endret kriterier for opptak, fra å gjelde karakterer fra årsenheten til karaktersnitt fra VGS? Jeg mener det kun er UiO og NTNU (fom. nå i høst) som har gått over til nytt opptaksgrunnlag, og at UIB avventer.

Var jeg deg ville jeg ikke satset på å ta opp igjen fag fra VGS. Kravet for å komme inn på profesjon vil bare stige og stige og nærme seg nivå for medisin. Det skal ganske mye arbeid til for å forbedre gjennomsnittskarakterer til å ligge opp mot 6 i alle fag.

Sjekk ut Bergen, eventuelt flytte til Tromsø og ta årsstudiet der? UiT kjører vel årsstudium fortsatt.

Har også hørt om folk som tar bachelor, og eventuelt master, ved et hvilket som helst norsk universitet, og søker seg til embetsstudiet i Danmark for å bli cand.psychol. Hvis du virkelig vil bli psykolog, kan altså en mastergrad i psykologi her i Norge muligens fungere som inngang til embetsstudiet i Danmark. Deretter står du fritt til å søke om autorisajon her i Norge.

Hvis du er interessert i psykologi, og ønsker arbeide direkte med mennesker, men ikke kommer inn på profesjon i Norge eller embetsstudiet i Danmark, kan jo en bachelor i psykologi + Master i sosialt arbeid være en fin vei å gå.

[Coffee1234]

Det er alle de karakterene fra avsluttende fag som teller, altså de som du fikk på vitnemålet ditt da du gikk ut, men jeg må spørre deg: Er det profesjonsstudiet du vil inn på?

For i så fall (med fare for å virke fæl) er du nødt til å virkelig ta et oppgjør med deg selv og tenke på om du virkelig tror du har sjans, for det skal ekstremt godt gjøres å forbedre karakterene dine så pass mye som nødvendig. I tillegg lurer jeg litt på hvorfor du "bare" (g med bare mener jeg selvsagt i forhold til psykologikrav, fire ellers er jo ikke dårlig) har fire i snitt? Er det latskap eller gjorde du ditt beste?

Poenggrensen på profesjonsstudiet i psykologi på UiO i år var 64.9 og NTNU i år var 62.6, og det sier seg altså selv at du må arbeide enormt hardt, og mest sannsynlig også vente noen år på alderspoeng.

Vil alderspoeng gjelde etterhvert, og kan man komme inn på profesjonsstudiet pga alderspoeng? Hvordan er det hvis en tar et år på høyskole og får studiepoeng, kan dette gjøre det lettere å komme inn på profesjonsstudiet?

Betimelig spørsmål du stilte. Jeg fikk "bare" 4 på VGS, fordi jeg hadde altfor mye å tenke på i forhold til familie og problemer ellers. Jeg var deprimert, og satt ikke min lit til skolearbeid. Fikk også lite oppmuntring hjemmefra til å gjøre det bra på skolen. Så vil tro at jeg kan få gode karakterer hvis jeg går inn for noe, selv om jeg "bare" har fått 5-er når jeg har gått fullt og helt inn for noe, aldri 6-år, så profesjonskravene gjør meg noe bekymret.

Når du sier avsluttende fag, så lurer jeg fortsatt på om dette gjelder karakterene fra helse og sosial, eller om det bare gjelder allmenn påbygg.

Godt forslag med bachelor i psykologi, og evt master i sosialt arbeid. Det er mye som kan knyttes sammen egentlig, som kan bli relevant i en jobb, selv om man ikke får tittelen psykolog av dette.

[Coffee1234]

Er du sikkert på at UIB har endret kriterier for opptak, fra å gjelde karakterer fra årsenheten til karaktersnitt fra VGS? Jeg mener det kun er UiO og NTNU (fom. nå i høst) som har gått over til nytt opptaksgrunnlag, og at UIB avventer.

Var jeg deg ville jeg ikke satset på å ta opp igjen fag fra VGS. Kravet for å komme inn på profesjon vil bare stige og stige og nærme seg nivå for medisin. Det skal ganske mye arbeid til for å forbedre gjennomsnittskarakterer til å ligge opp mot 6 i alle fag.

Sjekk ut Bergen, eventuelt flytte til Tromsø og ta årsstudiet der? UiT kjører vel årsstudium fortsatt.

Har også hørt om folk som tar bachelor, og eventuelt master, ved et hvilket som helst norsk universitet, og søker seg til embetsstudiet i Danmark for å bli cand.psychol. Hvis du virkelig vil bli psykolog, kan altså en mastergrad i psykologi her i Norge muligens fungere som inngang til embetsstudiet i Danmark. Deretter står du fritt til å søke om autorisajon her i Norge.

Hvis du er interessert i psykologi, og ønsker arbeide direkte med mennesker, men ikke kommer inn på profesjon i Norge eller embetsstudiet i Danmark, kan jo en bachelor i psykologi + Master i sosialt arbeid være en fin vei å gå.

Nei, jeg var litt for rask med dette. Bare hørt det samme som deg, at UIB etterhvert skal gå over til det samme som UIO og NTNU.

Vil cand.psychol si at man får psykolog tittelen?

[Eske]

Med avsluttende fag menes det at du mest sannsynlig ble ferdig med noen fag før du begynte på påbygging, i mitt tilfelle engelsk og samfunnsfag, samt noen programfag (gikk ikke HS men ei annen yrkesfaglig linje, men med mulighet for et tredje-år), og at disse fagene også er med på vitnemålet selv om du kanskje ikke hadde dem på påbygning. Skjønner?

Om du har noen slike (noe jeg vil regne med) skal altså også disse regnes med, da det er karakterene fra alle fags avslutningsår som skal telles.

Eksempel: Jeg ble ferdig med samfunnsfag på 2. vgs, og satt med den karakteren på vitnemålet mitt, selv om jeg ikke hadde faget på 3. vgs.

[AnonymBruker]

UIB har det "gamle" systemet med årsstudium som grunnlag for opptak til profesjon.

Jeg går i bergen. Så dette er ikke synsing men fakta.

I år var det 91 studenter som søkte til profesjon med kun A, det er kun 40 plasser. Det ble loddtrekning.

Eneste måten man får tittelen psykolog i Norge med norsk utdanning er profesjonsstudiet. Ingen ting som heter bachelor + master = psykolog i Norge med norsk utdanning.

Du kan eventuelt ta bachelor i norge, noe du uansett må ha bedre karakterer for å komme inn på. For så å ta master i Danmark eller sverige, som du uansett må ha gode karakterer for å komme inn på. Og så må du gjennom en hel greie for å bli godkjent i norge.

Undervisningen foregår også på de respektive språk. Føler du deg stødig i dansk?

Med 4 i snitt forteller det meg du har en heeeeeeel del arbeid å gjøre med deg selv om du skal studere noe av dette. Videregående er faktisk utrolig enkelt. Påbygning er IALLEFALL enkelt. Så om man sleit på det nivået så kommer universitetet på et slikt nivå som psykologi å være for tøft for deg på dette punktet uansett.

[NuckingFutz]

Vil alderspoeng gjelde etterhvert, og kan man komme inn på profesjonsstudiet pga alderspoeng? Hvordan er det hvis en tar et år på høyskole og får studiepoeng, kan dette gjøre det lettere å komme inn på profesjonsstudiet?

Betimelig spørsmål du stilte. Jeg fikk "bare" 4 på VGS, fordi jeg hadde altfor mye å tenke på i forhold til familie og problemer ellers. Jeg var deprimert, og satt ikke min lit til skolearbeid. Fikk også lite oppmuntring hjemmefra til å gjøre det bra på skolen. Så vil tro at jeg kan få gode karakterer hvis jeg går inn for noe, selv om jeg "bare" har fått 5-er når jeg har gått fullt og helt inn for noe, aldri 6-år, så profesjonskravene gjør meg noe bekymret.

Når du sier avsluttende fag, så lurer jeg fortsatt på om dette gjelder karakterene fra helse og sosial, eller om det bare gjelder allmenn påbygg.

Godt forslag med bachelor i psykologi, og evt master i sosialt arbeid. Det er mye som kan knyttes sammen egentlig, som kan bli relevant i en jobb, selv om man ikke får tittelen psykolog av dette.

Jepp, tilleggspoeng teller i inntakskravet, slik som alderspoeng og poeng for eventuelle studiepoeng du har fra før av, f.eks fra høgskole. Med de tar kanskje studentene inn prosentvis ut ifra førstegangsvitnemål, dvs de som kommer rett fra VGS fullført på normert tid uten alderspoeng og studiepoeng, og de som havner i ordinærkvoten basert på tilleggspoeng? Slik at du kanskje ikke stiller likt med alle søkerne, selv om karakterene dine, inkl tilleggspoeng, kvalifiserer til opptak. Aner ikke om de i inntaket differensierer mellom studentene slik, da jeg kom inn basert på årsenheten.

De fleste på kullet mitt lå på karakterene 4/5 fra VGS. Har man interesse for faget og selvdisiplin til å lese MYE og dvele ved det man leser, er det ikke vanskelig å få A på alle eksamener på årsenheten. Så sant du er normalt oppegående. Og gjennomsnittskarakterer fra VGS tillsvarer at du er normalt oppegående. Det er stor forskjell på å prøve få gode karakterer på VGS i en rekke fag man kanskje ikke synes er så veldig spennende, kontra å prestere godt i fag man finner givende. Ergo ville jeg ikke tenkt så mye på at karakterene fra VGS nødvendigvis vil sammenfalle med karakternivået du eventuelt får på en årsenhet i psykologi.

En forøvrig interessant artikkel som indikerer at profesjonsstudenter ikke nødvendigvis er de fødte skolelys (her bekreftes det også både UiB og UiT fortsatt kjører den gamle inntaksordningen basert på årsenheten):

"I debatten hevdet tilhengerne av opptak fra videregående at det var akkurat de samme studentene som ville bli tatt opp. Psykologistudentene svarte med å gjøre en egen spørreundersøkelse blant tre kull på profesjonsstudiet:

De fant ut at kun 5 prosent av de som gikk på de tre kullene i dag ville kommet inn om man skulle lagt karaktergrensene fra UiO til grunn, forteller Ståle Pallesen, professor i psykologi ved UiB."

http://www.universitetsavisa.no/politikk/article9179.ece

Hva angår Danmark er neppe det danske språk et argument for å ikke søke seg til embetsstudiet. Dessuten er de fleste lærebøker i psykologi skrevet på engelsk. Endel av selve undervisningen kan også forekomme på engelsk. Spørsmålet bør vel heller være om man er stødig i engelsk kontra om man er stødig i dansk.

[NuckingFutz]

Vil cand.psychol si at man får psykolog tittelen?

Ja, man kan kun bli cand.psychol., bedre kjent som psykolog, etter fullført profesjonsstudie. Psykolog er en beskyttet yrkestittel og kan kun oppnås via profesjon/embetsstudiet.

[AnonymBruker]

Jepp, tilleggspoeng teller i ......

Hva angår Danmark er neppe det danske språk et argument for å ikke søke seg til embetsstudiet. Dessuten er de fleste lærebøker i psykologi skrevet på engelsk. Endel av selve undervisningen kan også forekomme på engelsk. Spørsmålet bør vel heller være om man er stødig i engelsk kontra om man er stødig i dansk.

Poenget med dansken var at bøkene er på engelsk også i Norge uansett. Så det må man være stødig i om man skal klare seg.

Enkelte/mange studenter baserer store deler av sin læring på forelesninger. Enkelte synest til og med det er krise å gå glipp av en forelesning eller to. Så om man ikke skjønner det spøtt av dansk kan det bli veldig tungt.

Jeg personlig er ikke noe forelsningsmenneske men trives med selvstudium. Så alle har sin egen måte.

Når det gjelder snittet på 4 så må man være ærlig å si at dette ikke er et godt snitt fra vgs, i tillegg når det er snakk om påbygging som er det enkleste stedet i verden å få gode karakterer.

Og hvis man fortsatt er på det stadiet at "jeg gjorde det ikke bra fordi jeg ikke liker faget", ja hva skal man da gjøre på et profesjonsstudiet på universitetet?

Man står på og gjør sitt beste fordi man skal og må. Man går ikke bare på skole for sin egen del, men fordi enden på visa på en slik utdanning er ansvaret for ANDRE MENNESKERS LIV OG HELSE.

Jeg er forøvrig en av de som mener det burde være aldersgrense på de fleste om ikke alle helsefag. Tenk å jobbe i barnevernet som 23 åring og har ikke det fnugg livserfaring eller barn selv, så skal du inn i noen sitt liv og ta fra de barna.

Helt på trynet spør du meg.

[NuckingFutz]

Poenget med dansken var at bøkene er på engelsk også i Norge uansett. Så det må man være stødig i om man skal klare seg.

Enkelte/mange studenter baserer store deler av sin læring på forelesninger. Enkelte synest til og med det er krise å gå glipp av en forelesning eller to. Så om man ikke skjønner det spøtt av dansk kan det bli veldig tungt.

Jeg personlig er ikke noe forelsningsmenneske men trives med selvstudium. Så alle har sin egen måte.

Når det gjelder snittet på 4 så må man være ærlig å si at dette ikke er et godt snitt fra vgs, i tillegg når det er snakk om påbygging som er det enkleste stedet i verden å få gode karakterer.

Og hvis man fortsatt er på det stadiet at "jeg gjorde det ikke bra fordi jeg ikke liker faget", ja hva skal man da gjøre på et profesjonsstudiet på universitetet?

Man står på og gjør sitt beste fordi man skal og må. Man går ikke bare på skole for sin egen del, men fordi enden på visa på en slik utdanning er ansvaret for ANDRE MENNESKERS LIV OG HELSE.

Jeg er forøvrig en av de som mener det burde være aldersgrense på de fleste om ikke alle helsefag. Tenk å jobbe i barnevernet som 23 åring og har ikke det fnugg livserfaring eller barn selv, så skal du inn i noen sitt liv og ta fra de barna.

Helt på trynet spør du meg.

Det er riktignok enkelte nordmenn som ikke fatter bæra av dansk. Men det er tross alt dansk vi snakker om, ikke finsk. Det danske språk er nok overkommelig å forstå for de fleste nordmenn. Som norsk student på det danske embetsstudiet vil man naturligvis ha en ulempe sammenlignet med de danske studentene, men dette bør ikke i seg selv være sterkt nok argument for å avstå fra å prøve gå den veien, dersom man ønsker bli psykolog.

Det er etterhvert ganske mange norske psykologer som har utdannet seg i Danmark. Jeg tviler på at alle disse i utgangspunktet var stødigere i dansk enn den gjennomsnittlige norske student.

Enkelte studenter klarer tilpasse seg best egnet læringsmetode avhengig av forholdene de studerer under. Går man drømmestudiet i et land hvor majoriteten av forelesningene forekommer på et språk man ikke er 100% komfortabel med, prøver man legge større vekt på å lese på egenhånd. Ikke dermed sagt at det er lett, men det er overhodet ikke noe argument for å la være å søke seg til et studie man virkelig ønsker gå på. Med mindre man har lærevansker og er avhengig av èn læringsmetode.

Selv om 4 i snitt fra VGS ikke er "ideelt", forklarer nettopp TS at det ikke nødvendigvis er hennes kognitive egenskaper som har avgjort hvilke karakterer hun sitter med. Det kan være mange livsomstendigheter som spiller inn på skoleresultater, utover intellektuell kapasitet og selvdisiplin.

Jeg forstår ikke argumentet vedr konsekvensen av å ikke like et fag (risikoen for dårligere karakter) og hvilken relasjon dette skulle ha til å gå på profesjonsstudiet i psykologi. Hva mente du egentlig, at man er "dum" dersom man ender opp på profesjonsstudiet men likevel får dårlige karakterer så snart man har kommet inn, fordi man finner ut at man ikke liker faget? Da har man iallefall funnet ut hva man ikke vil studere.

Livsomstendigheter som TS har hatt mens h*n gikk på VGS trenger ikke nødvendigvis foreligge når TS befinner seg på profesjonsstudiet.

Det er ikke nødvendigvis alderen i seg selv som avgjør hvorvidt man har livserfaring, selv om det ofte er en sammenheng. Ellers er jeg enig med deg i at livserfaring er et stort pluss innen helsefagutdanning. Derfor er det synd at profesjon ved UiO/NTNU utelukkende kjører inntak basert på karakterer fra VGS.

Endret 1. september 2011 av NuckingFutz

[AnonymBruker]

Det er riktignok enkelte nordmenn som ikke fatter bæra av dansk. Men det er tross alt dansk vi snakker om, ikke finsk. Det danske språk er nok overkommelig å forstå for de fleste nordmenn. Som norsk student på det danske embetsstudiet vil man naturligvis ha en ulempe sammenlignet med de danske studentene, men dette bør ikke i seg selv være sterkt nok argument for å avstå fra å prøve gå den veien, dersom man ønsker bli psykolog.

Det er etterhvert ganske mange norske psykologer som har utdannet seg i Danmark. Jeg tviler på at alle disse i utgangspunktet var stødigere i dansk enn den gjennomsnittlige norske student.

Enkelte studenter klarer tilpasse seg best egnet læringsmetode avhengig av forholdene de studerer under. Går man drømmestudiet i et land hvor majoriteten av forelesningene forekommer på et språk man ikke er 100% komfortabel med, prøver man legge større vekt på å lese på egenhånd. Ikke dermed sagt at det er lett, men det er overhodet ikke noe argument for å la være å søke seg til et studie man virkelig ønsker gå på. Med mindre man har lærevansker og er avhengig av èn læringsmetode.

Danmark har strammet/er i ferd med å stramme veldig inn på mulighetene for å studere blant annet medisin og psykologi for utlendinger, dessverre, og det er ofte satt tak på hvor mange nordmenn som kan bli tatt opp på studiet. Det er derfor mye vanskeligere enn det var for bare noen år siden å ta disse studiene i Danmark.

[sequin]

Baare sånn til orientering, så kan du studere bachelor psykologi og master, og jobbe som terapaut i en tilsvarende stilling som en psykolog (men da har du dog ikke tittelen psykolog).

[NuckingFutz]

Danmark har strammet/er i ferd med å stramme veldig inn på mulighetene for å studere blant annet medisin og psykologi for utlendinger, dessverre, og det er ofte satt tak på hvor mange nordmenn som kan bli tatt opp på studiet. Det er derfor mye vanskeligere enn det var for bare noen år siden å ta disse studiene i Danmark.

Synd. Det vil med andre ord si at framover, når UiB og UiT omsider følger etter med endrede inntakskrav, vil den store majoritet norske psykologistudenter være karrierejegere fra Oslo vest, med de implikasjoner det får for hevelsen av nivået på norsk psykologistand. Idag klager vel hver tredje klient på psykologer som ikke forstår dem. Hvordan vil dette bildet se ut om 10-20 år? Litt overdrevet, men likevel.

Endret 1. september 2011 av NuckingFutz

[altflyter]

De ser på alle de avsluttende fagene dine. psykologi er forferdelig vanskelig å komme videre tl 2.året på, så du må være topp motivert og forberede deg på å kanskje gå om og om igjen for å komme videre

[Ethereal]

Ja, man ser på alle karakterer fra avsluttende fag, ikke bare de som du har hatt siste året på vgs.

Som psykologistudent kan jeg prøve å gi deg litt info.:

Det er veldig vanskelig å komme inn på profesjon, og det vet du jo. Det er stadig flere universiteter som går over til å ta inn studenter via deres karakterer fra videregående, men noen holder fremdeles på det gamle systemet hvor man først går grunnfag og så søker seg inn via karakterene man får der. Det første året vil se omtrent slik ut:

Innføring i generell psykologi (20 studiepoeng), ex.hpil (10 studiepoeng), ex.fac (10), psykologiens metodologi (10) og sosialpsykologi (10). Du må ha A på i alle psykologifagene, og om du har flaks holder det med en B i ex.phil.

Det krever MYE å få gode karakterer, og på mitt studiested er det ikke mer enn 10-12% av studentene som får A. Men dersom du er motivert, så kan du klare det!

Ordningen hvor studenter blir tatt inn direkte fra videregåendekarakterer er relativt upopulær, og mange jobber med at man skal gå tilbake til den gamle ordningen. Vi blir selv oppfordret til å jobbe for dette og være aktive i saken. Det er ingenting som tyder på at psykologistudenter som kommer direkte fra vgs er flinkere enn de som går årsenhet.

Det er mulig å ta en bachelor i psykologi, og så søke seg til et annet nordisk land, ta to år til der - og dermed bli psykolog. Det vanligste er at man drar til Danmark. Men her snevres det også inn, og det er stadig færre norske studenter som blir tatt opp. Igjen - man må ha gode karakterer.

Jeg vil anbefalle deg å søke deg til årsstudium eller bachelor i psykologi, for å finne ut om dette virkelig er noe for deg. Det er ikke noe poeng i å slite i mange år for å forbedre karakterene dine fra videregående hvis du innser at psykologi ikke er noe for deg.