Angst og magetrøbbel?

[AnonymBruker]

Jeg har de siste årene slitt med panikkangst som jeg har kontrollert helt ok selv. I sommer fikk jeg en skikkelig skremmende opplevelse i Hellas med en forferdelig magesjau, jeg var løs i magen og jeg passerte blod. Fikk antibiotika for dette der nede, så vi vil aldri finne ut hva slags type bakterie dette var.

Etter dette har jeg hatt mye magetrøbbel med løs mage og helt ufordøyd mat. Har også hatt ekle smerter som har gått fra mellomgulvet og bak i ryggen, hovedsakelig på venstre side. Jeg har blitt grundig utredet, med gastroskopi, ultralyd, blodprøver, bakterielle og parasitt prøver alt er helt ok. Jeg har ikke cøliaki heller ikke noen kroniske sykdommer. De har gitt meg diagnosen post infeksiøs Ibs (irritert tarm) Føler at dette er en diagnose som blir gitt når man egentlig ikke finner noe galt.

Magen er blitt mye bedre etter at jeg bestilte meg probiotika på nett og tok overdose av disse en stund. Ubehaget i magen og ryggen derimot fortsetter. Det jeg lurer på er om dette rett og slett er relatert til angsten min? Får gjerne vondt når jeg sitter, særlig i bil. Kan det hende jeg hyperventilerer uten å vite om det? Siste lange biltur var jeg rett og slett støl i hele øvre rygg, det kjennes ut som et belte som strekker seg rundt mellomgulvet.

Synes ikke plagene blir noe bedre når jeg trener heller, de er der på og av i perioder jeg ikke ser noe sammenheng i.

Er det noen med angst som har hatt disse problemene?

[AnonymBruker]

Mageproblemer kan ha sammenheng med angst ja, har det ofte selv. Men synes det høres veldig alvorlig ut i ditt tilfelle jeg? Har du samme problemene når du føler deg trygg hjemme på sofaen e.l?

[AnonymBruker]

Mageproblemer kan ha sammenheng med angst ja, har det ofte selv. Men synes det høres veldig alvorlig ut i ditt tilfelle jeg? Har du samme problemene når du føler deg trygg hjemme på sofaen e.l?

Ja, det kan like gjerne være hjemme, jeg har aldri slitt med sosial angst, men jeg tror kanskje jeg har fått et snev av sykdomsangst nå etter den opplevelsen i Hellas. Det som er så vanskelig er at smerten/ubehaget er jo reellt...Det at jeg går hjemme om dagen gjør det heller ikke noe bedre. Jeg har god tid til å finne meg ny jobb pga sluttpakke, men angsten min blir også værre av lediggang.

For fire/fem år siden var jeg HELT fin og nå synes jeg bare ting blir værre og værre:(

[AnonymBruker]

Kanskje du bør snakke med psykolog og lege om angstdempende medikamenter. Å ha en mage som man aldri vet hvor har er ikke lett, føler med deg på den.

[AnonymBruker]

Det er en mulighet for at de symptomene du opplever nå i etterkant skyldes angsten. Det var tydeligvis en skremmende opplevelse for deg (noe jeg skjønner veldig godt!), og det kan være at du har en ubevisst angst for å oppleve noe lignende igjen - noe som utløser mageproblemer.

Har selv opplevd at angsten har utløst mageproblemer pga tidligere hendelser, men det trenger selvsagt ikke være tilfelle for deg, så du bør uansett fortsette å få hjelp fra leger for å utelukke andre ting.

Håper det ordner seg for deg

[Wesla]

.

Endret 30. august 2011 av Wesla

[AnonymBruker]

Det er en mulighet for at de symptomene du opplever nå i etterkant skyldes angsten. Det var tydeligvis en skremmende opplevelse for deg (noe jeg skjønner veldig godt!), og det kan være at du har en ubevisst angst for å oppleve noe lignende igjen - noe som utløser mageproblemer.

Har selv opplevd at angsten har utløst mageproblemer pga tidligere hendelser, men det trenger selvsagt ikke være tilfelle for deg, så du bør uansett fortsette å få hjelp fra leger for å utelukke andre ting.

Håper det ordner seg for deg

Tusen takk for svar begge to, det sitter langt inn for meg å skive dette. Jeg har forsåvidt alltid vært veldig åpen om panikkangsten min, og mange har jo dermed også trodd at det ikke kan være det siden jeg er så bevisst selve angsten. Det jeg ser nå er jo at jeg går litt rundt i sirkel.

Tidligere slet jeg med "ut av kroppen følelese" og gjerne trykk i hodet. Nå har de ttydeligvis satt seg mer i mellomgulvet. Jeg føler meg veldig maktesløs og er nesten redd for at samboer til slutt skal gi meg opp. Jeg er ofte syk og har tydeligvis et elendig immunforsvar og i tillegg så har jeg jo disse anfallene. Jeg orker nesten ikke sex lenger og har mistet helt lysten, særlig etter en senabort for et år siden. Føler meg som den største egoisten.

Jeg ble jo til og med lagt inn på sykehuset pga disse mageproblemene fordi jeg raste ned i vekt, men de har som sagt friskmeldt meg og selve opptaket av maten ser ut til å rettet seg en god del.

Det er så utrolig ensomt, men så er jo også av den oppfatningen at jeg må ordne opp i dette selv for det er jo tross alt i mitt hodet det sitter. Det er bare så utrolig vanskelig å skille hva som er faktiske fysiske problemer jeg bør ta tak i og hva som er psykosomatiske smerter f.eks.

Igjen masse masse takk for svar, selv om jeg prater med alle om dette føler jeg meg også fryktelig fryktelig alene.

[AnonymBruker]

Jeg får ganske mye mageproblemer når jeg får panikkanfall(også generell angst) - men samtidig har jeg også hatt tilstander som har påvirket magen uavhengig av angsten.

For å si det slik; begge deler(angsten og mageproblemene) skyldes at jeg var overdosert på en medisin jeg bruker uten å vite det - og med en gang jeg trappet lett ned forsvant begge deler relativt kjapt.

Men; jeg kan fortsatt ha tendenser til angst, og da kommer jo alltid den samme "panikken" i magen - løsere fordøyelse etc.

Men ikke på samme måte som du - selv om jo angst ofte gir fysiske symptomer utover mageproblemer.

Men jeg lurer på; får du behandling for angsten? Det er jo veldig viktig.

[Wesla]

Jeg får ganske mye mageproblemer når jeg får panikkanfall(også generell angst) - men samtidig har jeg også hatt tilstander som har påvirket magen uavhengig av angsten.

For å si det slik; begge deler(angsten og mageproblemene) skyldes at jeg var overdosert på en medisin jeg bruker uten å vite det - og med en gang jeg trappet lett ned forsvant begge deler relativt kjapt.

Men; jeg kan fortsatt ha tendenser til angst, og da kommer jo alltid den samme "panikken" i magen - løsere fordøyelse etc.

Men ikke på samme måte som du - selv om jo angst ofte gir fysiske symptomer utover mageproblemer.

Men jeg lurer på; får du behandling for angsten? Det er jo veldig viktig.

Nei, jeg får ikke noe behandling, jeg har jo nevnt det for legen, men jeg tror han mener at siden jeg er så åpen på det så er det ikke så alvorlig muligens? Jeg har jo ikke store anfall lenger, men jeg kan fort ha en 15-20 korte anfall om dagen, og da varer de i type 20 sekunder eller noe.

Et eksempel var på bussen i dag når jeg nesten sovnet så bråvåkner jeg at jeg ikke får puste og bruker da en 20 sek. på å ta dype åndedrag og samle meg selv.

Har bestilt noen bøker på nett og slik som jeg har lest, men jeg føler jo at jeg ikke blir kvitt det fullstendig og det er jo til en rimelig stor grad hemmende for meg, fordi jeg føler at jeg har mistet litt av meg selv. Litt av den sorgfriheten jeg alltid har hatt.

Jeg har vel alltid vært et bekymret vesen og mamma sa jeg var veldig opptatt av døden og slik fra jeg var veldig liten. Dessuten ser jeg at jeg har et rimelig stor kontrollbehov og stiller stor krav til meg selv som jeg titt og ofte misslykkes i.

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal starte....

Endret 30. august 2011 av Wesla

[Wesla]

Oj ville jo være anonym da....det går vist ikke ann og endre det?

[Jordbæra]

Jeg sliter med angst og ryggproblemer. Jeg ville dratt til lege for å få kommet til psykolog og kontaktet en kiropraktor. Selvom du tror du ikke har ryggproblemer i det hele tatt, så kan det hende de kan hjelpe deg.

[Gjest otrivin]

Jeg har ikke akkurat samme problemet. Men jeg har hatt angst og jeg har hatt mageproblemer (spydde hele tiden). Ettersom nervesenteret sitter i magen kan grunnen til at du bæsjer saft være at du lager "bajseshake" når du har angst? Beklager at det ble så ekkelt og barnslig formulert, men er helt på barnehagestadiet når det kommer til det...

[lillemia]

Nei, jeg får ikke noe behandling, jeg har jo nevnt det for legen, men jeg tror han mener at siden jeg er så åpen på det så er det ikke så alvorlig muligens? Jeg har jo ikke store anfall lenger, men jeg kan fort ha en 15-20 korte anfall om dagen, og da varer de i type 20 sekunder eller noe.

Syns det er ganske drøyt at legen din ikke tar angsten din på alvor. Spiller ingen rolle hvor åpen du er om det (selv om det er fint at du er åpen om det), når angsten likevel plager deg. Det høres litt ut som om du prøver å bagatellisere det, 15-20 anfall er mye, selv om de ikke varer så lenge. Syns du skal be legen ta deg på alvor og be om henvisning til psykolog, for det er ikke greit å ha angst.

[Jordbæra]

Jeg har ikke akkurat samme problemet. Men jeg har hatt angst og jeg har hatt mageproblemer (spydde hele tiden). Ettersom nervesenteret sitter i magen kan grunnen til at du bæsjer saft være at du lager "bajseshake" når du har angst? Beklager at det ble så ekkelt og barnslig formulert, men er helt på barnehagestadiet når det kommer til det...

Noe av samme nervesenter sitter i ryggen også! Så etter jeg har vært hos kiropraktor så får ikke jeg løs mage, selvom jeg har angst. Og om det er en stund siden jeg har vært hos han så får jeg det oftere og oftere.

[AnonymBruker]

Nei, jeg får ikke noe behandling, jeg har jo nevnt det for legen, men jeg tror han mener at siden jeg er så åpen på det så er det ikke så alvorlig muligens? Jeg har jo ikke store anfall lenger, men jeg kan fort ha en 15-20 korte anfall om dagen, og da varer de i type 20 sekunder eller noe.

Et eksempel var på bussen i dag når jeg nesten sovnet så bråvåkner jeg at jeg ikke får puste og bruker da en 20 sek. på å ta dype åndedrag og samle meg selv.

Har bestilt noen bøker på nett og slik som jeg har lest, men jeg føler jo at jeg ikke blir kvitt det fullstendig og det er jo til en rimelig stor grad hemmende for meg, fordi jeg føler at jeg har mistet litt av meg selv. Litt av den sorgfriheten jeg alltid har hatt.

Jeg har vel alltid vært et bekymret vesen og mamma sa jeg var veldig opptatt av døden og slik fra jeg var veldig liten. Dessuten ser jeg at jeg har et rimelig stor kontrollbehov og stiller stor krav til meg selv som jeg titt og ofte misslykkes i.

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal starte....

Ja, da har du definitivt en helt inkompetent lege.

Angst er faktisk fullt mulig å behandle, jeg har gjort det selv.

Det jeg gjorde var først å kontakte fastlegen for henvisning til psykolog som jobber aktivt med behandling av angst.

Ved siden av behandlingen så leste jeg også bøker - men det var spesielt en bok som hjalp meg MASSE - og det var denne(fikk den anbefalt her inne): http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1314806485&sr=8-2

Jeg har anbefalt den her inne til det kjedsommelige, men veldig kort fortalt så hjalp den meg av følgende grunner;

Det er konkrete øvelser man skal gjennomføre, hvor man skal notere ned ting på ark man skriver ut.

Jeg har ikke tall på hvor mange ting jeg gjorde utelukkende fordi motivasjonen var "gjør jeg dette så får jeg skrevet på det arket"....Det kunne være alt fra å delta på noe sosialt som jeg følte var ekstremt "skummelt" pga alle hindringene langs veien(jeg var helt ekstremt var på mage- og kvalmerelaterte ting), det å tørre å sykle hver dag til jobb, delta på et spesielt jobbmøte etc.

Mange ganger om dagen måtte jeg syke meg noe helt utrolig opp - og kunne grue meg i ukesvis, og disse skjemaene ble en sånn banal årsak til at jeg gjennomførte det og ikke "flyktet" fra situasjonen.

Nå kan jeg bare "le litt" av det - men da var det ikke særlig gøy. Ganske utmattende igrunnen.

Blir innmari langt innlegg her av å gå i detalj på ting og tang, så hvis du vil ha flere tips sender jeg deg gjerne en PM. Men siden jeg vil være anonym for folket får du heller si ifra om jeg skal gjøre det

Hvis ikke anbefaler jeg uansett terapi med fokus på konkrete verktøy du kan bruke i hverdagslige situasjoner(som eks pusteteknikker på bussen/ting du kan tenke for å roe ned etc) - og å lese den boken.

Ei venninne av meg har det med å både kaste opp og få 0 sperre andre veien også når hun sliter med angst, så det er jo rimelig praktisk.....Ånei;) Men hun har jo en kropp på bærtur generelt.