Enkeltpersonforetak har ikke trygderettigheter

[AnonymBruker]

Hvor er logikken i at de som driver enkeltpersonforetak, må betale en trygdeavgift på 10,2% (ved siden av skatt), men man får ingen trygderettigheter som er noe å snakke om:

Selvstendig næringsdrivende betaler høy

trygdesats på 10,7% og har ingen rett til sykepenger

de første 16 dagene. Fra og med 17. dag

utbetales sykepenger. Sykepengegrunnlaget er

65% av personinntekten opp til 6 G.

Personinntekt er inntekt av personlig arbeid

og pensjon, og er grunnlaget for å beregne

toppskatt og trygdeavgift.

Selvstendig næringsinntekt regnes ikke med

når kravet til inntekt vurderes i forhold til retten

til dagpenger. Du har derfor ingen rett til

dagpenger ved arbeidsledighet.

Som selvstendig næringsdrivende faller du

utenfor Folketrygdens bestemmelse om særfordeler

ved yrkesskade. Du bør derfor tegne

frivillig yrkesskadeforsikring. Den årlige premien

er 0,4% av antatt arbeidsinntekt.

???

[Sequax]

Det er helt høl i huet.

Jeg har selv et enkelpersonforetak, og du kan TRO det var artig å prøve å få rettigheter som gravid....

Det skal liksom være så greit for kvinnelige gründere i dag, forstår du....

[AnonymBruker]

Hvorfdan er det mulig å vedta, opprettholde - og ikke minst godta uten å demonstrere og protestere - en ordning som sier:

Staten:

"Du må betale 10,2% i trygdeavgifter fordi du oppretter deg et eget foretak - men du får ingen trygdegoder tilbake for ditt obligatoriske bidrag".

Skatt betaler du fra før, både i enkeltpersonforetaket - og som ansatt arbeidstaker!

[AnonymBruker]

Tjaaa.. Man opptjener seg nå rettigheter både til sykepenger og fødselspenger som selvstendig næringsdrivende, da. Man tjener seg også opp tilleggspensjon.

[Kosemose]

Bedrifter får da heller ikke penger hvis arbeidstager er sykemeldt inntill 16 dager, ergo staten betaler ikke for noen for de første 16 dagene. Bedriftene må selv dekke dette, så hvorfor skulle det være annerldes for en liten bedrift (les: enkeltmannsforetag) enn for en større bedrift???

[AnonymBruker]

1) Vil skatteetaten estimere hva du skal betale av skatt, når du oppretter et enkeltpersonforetak?

2) Om du estimerer 0 inntekt det første året, kan vel ikke staten tvinge en til å betale skatt?

3) Må trygdeavgiften på 10,2% betales, selv om en ikke har inntekt i enkeltpersonforetaket?

4) Når må et enkeltpersonforetak ha orgaanisasjonsnummer, og når er det ikke påkrevd?

5) Når du fakturerer kunder, hva må stå på kvitteringen? Hvor finner en slike kvitteringer/fakturaer)

Noen her som kan litt?

[AnonymBruker]

1) Vil skatteetaten estimere hva du skal betale av skatt, når du oppretter et enkeltpersonforetak?

2) Om du estimerer 0 inntekt det første året, kan vel ikke staten tvinge en til å betale skatt?

3) Må trygdeavgiften på 10,2% betales, selv om en ikke har inntekt i enkeltpersonforetaket?

4) Når må et enkeltpersonforetak ha orgaanisasjonsnummer, og når er det ikke påkrevd?

5) Når du fakturerer kunder, hva må stå på kvitteringen? Hvor finner en slike kvitteringer/fakturaer)

Noen her som kan litt?

Kanskje for vanskelig, ikke sikkert de er inne i de detaljene

[Sissan9]

Google enkeltmannsforetak..... Endret 28. august 2011 av Sissan9

[AnonymBruker]

1) Vil skatteetaten estimere hva du skal betale av skatt, når du oppretter et enkeltpersonforetak?

Nei, det må du sørge for selv. Først etter å ha hatt overskudd i et par år vil det bli automatisk estimert, og da har du også mulighet til å endre det, akkurat på samme måte som med skattekort.

2) Om du estimerer 0 inntekt det første året, kan vel ikke staten tvinge en til å betale skatt?

Om man estimerer 0 i inntekt, så betaler man ikke forskuddsskatt. Dersom man likevel går med overskudd, vil man måtte betale skatten som restskatt når man får skatteoppgjøret.

3) Må trygdeavgiften på 10,2% betales, selv om en ikke har inntekt i enkeltpersonforetaket?

Selvfølgelig ikke. 10,2 % av ingenting er null.

4) Når må et enkeltpersonforetak ha orgaanisasjonsnummer, og når er det ikke påkrevd?

Har man ikke org.nr., så har man pr. def. ikke enkeltpersonforetak heller.

5) Når du fakturerer kunder, hva må stå på kvitteringen? Hvor finner en slike kvitteringer/fakturaer)

Bl.a. org.nr og fakturanr er påkrevd.

[HEJ]

Hvor er logikken i at de som driver enkeltpersonforetak, må betale en trygdeavgift på 10,2% (ved siden av skatt), men man får ingen trygderettigheter som er noe å snakke om:

Selvstendig næringsdrivende betaler høy

trygdesats på 10,7% og har ingen rett til sykepenger

de første 16 dagene. Fra og med 17. dag

utbetales sykepenger. Sykepengegrunnlaget er

65% av personinntekten opp til 6 G.

Personinntekt er inntekt av personlig arbeid

og pensjon, og er grunnlaget for å beregne

toppskatt og trygdeavgift.

Selvstendig næringsinntekt regnes ikke med

når kravet til inntekt vurderes i forhold til retten

til dagpenger. Du har derfor ingen rett til

dagpenger ved arbeidsledighet.

Som selvstendig næringsdrivende faller du

utenfor Folketrygdens bestemmelse om særfordeler

ved yrkesskade. Du bør derfor tegne

frivillig yrkesskadeforsikring. Den årlige premien

er 0,4% av antatt arbeidsinntekt.

???

Trygdeavgiften er nå 11% (ble øket for at næringsdrivende kvinner fikk økte ytelser under graviditet).

Den største forskjellsbehandlingen mellom personlig næringsdrivende (ENK) og lønnsmottakere er imidlertid at ENK ikke har rett til minstefradrag- ft inntil 75.150; noe som utgjør vel 21.000 mer i skatt for en som driver ENK i forhold til en lønnsmottaker med samme inntekt.....

[AnonymBruker]

Den største forskjellsbehandlingen mellom personlig næringsdrivende (ENK) og lønnsmottakere er imidlertid at ENK ikke har rett til minstefradrag- ft inntil 75.150; noe som utgjør vel 21.000 mer i skatt for en som driver ENK i forhold til en lønnsmottaker med samme inntekt.....

Dette stemmer ikke helt. De som driver ENK kan jo føre alle utgifter i tilknytning foretaket til fradrag i regnskapet. Det kan ikke lønnsmottakere, da minstefradraget skal dekke det meste.

Om minstefradraget sitert fra Lignings-ABC:

Eksempler på kostnader som inngår:

*flyttekostnader ved overtakelse av stilling

*kostnader til reise uten overnatting i forbindelse med konferanse om ny stilling (jobbintervju). Om fradrag for kostnader til reiser med overnatting ved flytting for å overta ny stilling og i forbindelse med konferanse om stilling, se emnet «Flyttekostnader», pkt. 2.1.

*kostnader til befordring på tjenestereiser

*utgifter til kost på tjenestereiser uten overnatting

*kostnader til hjemmekontor

*kostnader til faglitteratur

*utgifter til kost ved lengre fravær fra hjemmet uten overnatting i de tilfeller slike kostnader etter gjeldende retningslinjer er fradragsberettiget. Dette gjelder også for skattytere som har lengre sammenhengende vakter, f.eks. brannfolk, leger mv.

*kostnader til arbeidsklær

*kostnader til verktøyhold

*kostnader til anskaffelse og hold av hund som dekkes privat av hundeførere i politi- og lensmannsetaten, såfremt hunden er anskaffet for å inngå i politiets virke

*kostnader til stedfortreder

*premier til syke og ulykkesforsikring som er frivillig eller er etablert ved tariff- eller arbeidsavtale

*kostnader til tvungne innskudd i vikarkasser

*oppdragstakers premie til frivillig trygd i de første 16 dagene etter ftrl. § 8‑39.

De som driver ENK kan føre alle slike kostnadene til fradrag i regnskapet.

75150 kr er mer enn de fleste lønnsmottakere har i utgifter i fbm jobben, så noe fordel har de fleste av minstefradraget, men denne fordelen utgjør ikke skatten av hele minstefradraget.

[HEJ]

Dette stemmer ikke helt. De som driver ENK kan jo føre alle utgifter i tilknytning foretaket til fradrag i regnskapet. Det kan ikke lønnsmottakere, da minstefradraget skal dekke det meste.

Om minstefradraget sitert fra Lignings-ABC:

De som driver ENK kan føre alle slike kostnadene til fradrag i regnskapet.

75150 kr er mer enn de fleste lønnsmottakere har i utgifter i fbm jobben, så noe fordel har de fleste av minstefradraget, men denne fordelen utgjør ikke skatten av hele minstefradraget.

Svært mange typer næringsdrivende har veldig lite utgifter i forbindelse med yrkesutøvelsen - i likhet med de fleste lønnstakere. Men en næringsdrivende får ikke lov til å velge minstefradrag i stedet for faktiske utgifter- dvs. at dersom jeg som lønnsmottaker har 2000 i utgifter som kan sies å ha med jobben og gjøre, får jeg fradrag for 75150; som næringsdrivende får jeg et fradrag på 2000...!

Endret 29. august 2011 av HEJ

[AnonymBruker]

Svært mange typer næringsdrivende har veldig lite utgifter i forbindelse med yrkesutøvelsen - i likhet med de fleste lønnstakere. Men en næringsdrivende får ikke lov til å velge minstefradrag i stedet for faktiske utgifter- dvs. at dersom jeg som lønnsmottaker har 2000 i utgifter som kan sies å ha med jobben og gjøre, får jeg fradrag for 75150; som næringsdrivende får jeg et fradrag på 2000...!

Selvsagt er det store individuelle forskjeller, men de aller fleste næringsdrivende har en del utgifter, såpass mange regnskap har jeg jobbet med.

Lønnstakere har også anledning til å velge fradrag for faktiske dokumenterte kostnader i stedet for minstefradraget. Grunnen til at minstefradraget er såpass høyt, er for at det skal dekke utgiftene til de aller fleste. Det ville blitt et stort merarbeid for skatteetaten dersom folk flest skulle krevd fradrag for faktiske kostnader, mtp all dokumentasjon, vurderinger og beregninger.

Man må heller ikke glemme arbeidsgiveravgiften som er en del av lønnskostnaden til arbeidsgiveren. Denne avgiften har man ikke på næringsinntekt. Dersom arbeidsgiver ikke måtte betale arbeidsgiveravgiften kunne en større del av lønnskostnaden gå til arbeidstakeren.

Summa summarum så jevner det seg ganske bra ut med fordeler og ulemper med å drive ENK vs det å være lønnsmottaker.

Norge har et av de mest rettferdige skattesystemene i hele verden!

[HEJ]

Selvsagt er det store individuelle forskjeller, men de aller fleste næringsdrivende har en del utgifter, såpass mange regnskap har jeg jobbet med.

Lønnstakere har også anledning til å velge fradrag for faktiske dokumenterte kostnader i stedet for minstefradraget. Grunnen til at minstefradraget er såpass høyt, er for at det skal dekke utgiftene til de aller fleste. Det ville blitt et stort merarbeid for skatteetaten dersom folk flest skulle krevd fradrag for faktiske kostnader, mtp all dokumentasjon, vurderinger og beregninger.

Man må heller ikke glemme arbeidsgiveravgiften som er en del av lønnskostnaden til arbeidsgiveren. Denne avgiften har man ikke på næringsinntekt. Dersom arbeidsgiver ikke måtte betale arbeidsgiveravgiften kunne en større del av lønnskostnaden gå til arbeidstakeren.

Summa summarum så jevner det seg ganske bra ut med fordeler og ulemper med å drive ENK vs det å være lønnsmottaker.

Norge har et av de mest rettferdige skattesystemene i hele verden!

Jeg regner med at du da har drevet ENK i mange år for å kunne uttale deg så skråsikkert om dette..Arbeidsgiveravgiften i mitt distrikt er 0-7.4%. Kan du gi noen regneeksempler på hvordan det er så likeverdig å være lønnsmottaker/ENK?

Jeg er en av dem som hvert eneste år må betale masse mer i skatt for mye mindre rettigheter - er du politiker?

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du da har drevet ENK i mange år for å kunne uttale deg så skråsikkert om dette..Arbeidsgiveravgiften i mitt distrikt er 0-7.4%. Kan du gi noen regneeksempler på hvordan det er så likeverdig å være lønnsmottaker/ENK?

Jeg er en av dem som hvert eneste år må betale masse mer i skatt for mye mindre rettigheter - er du politiker?

Nei, jeg har ikke drevet ENK selv, men jeg er/har vært regnskapsfører for veldig mange.

Og nei, jeg er ikke politisk engasjert i det hele tatt.

Det er umulig å komme med regneeksempler, da ingen er like. Hvem ønsker du å få sammenlignet liksom? Rema-Reitan og Ola Uteligger?

Trygderettighetene har jeg ikke helt kontroll over, hverken for lønnstakere eller næringsdrivende, så det skal jeg ikke uttale meg så mye om. Men skattesystemet, altså hvor mye man bidrar med til fellesskapet i forhold til inntektsnivå, tør jeg påstå at er ganske rettferdig her i landet.

[HEJ]

Nei, jeg har ikke drevet ENK selv, men jeg er/har vært regnskapsfører for veldig mange.

Og nei, jeg er ikke politisk engasjert i det hele tatt.

Det er umulig å komme med regneeksempler, da ingen er like. Hvem ønsker du å få sammenlignet liksom? Rema-Reitan og Ola Uteligger?

Trygderettighetene har jeg ikke helt kontroll over, hverken for lønnstakere eller næringsdrivende, så det skal jeg ikke uttale meg så mye om. Men skattesystemet, altså hvor mye man bidrar med til fellesskapet i forhold til inntektsnivå, tør jeg påstå at er ganske rettferdig her i landet.

-Det jeg påpekte, var at to like inntekter blir beskattet helt forskjellig og at på tross av dette har den som blir beskattet høyest dårligere rettigheter. Jeg trodde at man måtte være politiker for å finne dette rettferdig...

[AnonymBruker]

Manglende rettigheter er jo derfor mange heller har sitt eget AS/NUF og ansetter seg selv.

[AnonymBruker]

-Det jeg påpekte, var at to like inntekter blir beskattet helt forskjellig og at på tross av dette har den som blir beskattet høyest dårligere rettigheter. Jeg trodde at man måtte være politiker for å finne dette rettferdig...

Man kan også være økonom eller matematiker for å finne dette rettferdig.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Dermed må denne også hensyntas i beregningen dersom det er snakk om trygderettigheter.

Eksempel lønnstaker i Oslo med lønn 350 000:

Trygdeavgift 7,8 %: 27 300

Inntektsskatt: 64 750

Arbeidsgiveravgift 14,1 %: 49 350

Sum: 141 400

Eksempel næringsdrivende med næringsinntekt og beregnet personinntekt 350 000:

Trygdeavgift: 38 500

Inntektsskatt: 85 792

Sum: 124 292

[AnonymBruker]

Skal si det ble stille da det endelig kom litt fakta inn i diskusjonen...

[HEJ]

Skal si det ble stille da det endelig kom litt fakta inn i diskusjonen...

Eh nei- følte bare at det var liten vits i å diskutere med folk som bare ser det ut i fra vinkelen "Staten skal ha sitt!" I et vanlig arbeidsforhold deles skattebyrden på to subjekter- arbeidstaker og arbeidsgiver. Og for arbeidstaker er det da vel revnende likegyldig hvor mye arbeidsgiver betaler i arbeidsgiveravgift- han merker jo ikke noe til det i sin lommebok! Jeg trodde diskusjonen gikk ut på hvor mye man satt igjen med etter skatt som ENK kontra lønnsmottaker og skjønner ikke helt hva arbeidsgiveravgiften har med det og gjøre....!