Latinamerikansk kjæreste?

[Gjest Sara]

Er det noen her inne som har en latinamerikansk kjæreste? Hvis ja, bor dere i samme land? Hvis dere har et avstandsforhold, hvor ofte møtes dere, og har dere planer om å flytte sammen?

Har fått med meg den negative stemningen i trådene om å ha kjærester fra Tyrkia osv.. Blir norske jenter som har en latino-kjæreste også sett på som dumme og naive?

Og du som ikke har en latinamerikansk kjæreste, hadde det vært aktuelt/fullstendig uaktuelt å være sammen med noen derfra? Begrunn gjerne svaret ditt

[Flanør]

Er det en negativ stemning rundt det å få seg tyrkisk kjæreste? Ikke meg bekjent. Uansett ser jeg flere og flere norske kvinner med utenlandske menn nå for tiden, det begynner å bli ganske vanlig.

Mens det er helt uvanlig at norske menn har utenlandske kjærester. Med utenlandske mener jeg da kvinner fra andre kulturkretser enn den europeiske. DET er et paradoks!

Dette svarer selvsagt ikke på spørsmålet ditt, men jeg kan da ikke se noen problemer med å få seg kjæreste fra latinamerika. Hvorfor skulle det være det?

[Gjest Sara]

Ja, de trådene om å ha en tyrkisk kjæreste oser av negativitet, bare sjekk bl.a denne http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=572477&st=0 derfor er jeg litt nysgjerrig på om folk er like fordømmende når norske jenter/gutter har en latinamerikansk kjæreste. Har selv observert at det er flere som har en utenlandsk kjæreste, og dette fenomenet interesserer meg, samt folks reaksjoner rundt dette.

[Timseh]

Nå har jeg faktisk en tyrkisk kjæreste Ja, kunne absolutt vært sammen med en latinamerikansk mann, MEN jeg kunne aldri vært sammen med en latinamerikansk mann som bodde i et annet land, slik som jeg aldri kunne vært sammen med en tyrker som bodde i et annet land. Jeg hadde nok aldri taklet avstanden og har fått meg en "wake up call" for noen år siden hvor jeg har problemer med tilliten til andre menn.

Edit: Kan jo nevne det at dersom jeg hadde sett noen varseltegn ala kjempesjalu, bli fort sint for den minste ting (f.eks hvis tlf min hadde vært av i noen timer), ikke klarte å beherske seg eller ikke ha sans for økonomi i det hele tatt med fullt av inkassovarsler på seg - disse tingene gjelder for så vidt enten om mannen er fra Norge, Australia, Tyrkia eller Kongo så hadde ikke vi fungert sammen. Eller hvis jeg hadde sett store kulturforskjeller og vi f.eks ikke hadde vært enig i religion mtp på barna våre, oppdragelse, bosted osv.

Endret 26. august 2011 av HenLu

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste fra Sør Amerika. For tiden har vi et avstandsforhold, men på sikt satser vi på å bo i samme land. Enten her i Norge, eller i hjemlandet hans. Jeg har bodd flere år i Latin Amerika, og snakker flytende spansk, så det blir ikke problematisk. Vi har ikke store kulturelle utfordringer, da vi begge stort sett klarer å møte hverandre på midten, og generelt sett er ganske fleksible og open minded. Min familie og mine venner har ikke hatt noen negative reaksjoner rundt dette forholdet, de er veldig glade i ham

[Gjest a]

Edit: Kan jo nevne det at dersom jeg hadde sett noen varseltegn ala kjempesjalu, bli fort sint for den minste ting (f.eks hvis tlf min hadde vært av i noen timer), ikke klarte å beherske seg eller ikke ha sans for økonomi i det hele tatt med fullt av inkassovarsler på seg - disse tingene gjelder for så vidt enten om mannen er fra Norge, Australia, Tyrkia eller Kongo så hadde ikke vi fungert sammen. Eller hvis jeg hadde sett store kulturforskjeller og vi f.eks ikke hadde vært enig i religion mtp på barna våre, oppdragelse, bosted osv.

Hadde en italiensk kjæreste som var kjempesjalu for ubetydelige ting, og lagde problemer og konflikter ut av ingenting. Det forholdet gikk til helvete rimelig kjapt. Og det hadde gått like fårlig hvis en nordmann hadde oppført seg slik.

[AnonymBruker]

Jeg er også sammen med en fra Latin-Amerika og har ikke fått noen negative reaksjoner på det. Som en av de over her skriver så har jeg også bodd flere år i regionen og snakker spansk flytende. Vi bor hverken i Norge eller i hans hjemland, selv om jeg kunne tenke meg å flytte dit, synes det er et av de vakreste landene i den delen av verden. Forsåvidt er det jo greit å bo i et tredje land slik vi gjor, for da er det jo ikke en kultur som dominerer. Vi snakker spansk oss i mellom men han kan mange andre språk også så vi er veldig likeverdige synes jeg.

Jeg tror ikke det er negative holdninger mot norske jenter som er sammen med latinamerikanere. Latinamerikanere har jo litt rykte for å vaere sjalu, ha tradisjonelle kjønnsrollemønstre osv. men jeg har aldri hatt noe problem med det - det er veldig viktig for meg siden jeg ikke er en sjalu person. I tillegg er han veldig flink i huset og til å lage mat og den slags.

Jeg kjenner også noen norske gutter som er sammen med jenter fra Latin-Amerika og der ser også ut til å fungere veldig bra - jentene er veldig imponerte over hvor flinke gutta er i huset osv.

(Han er et par cm lavere enn meg, etter hva jeg har lest på KG er det et STORT problem! )

[AnonymBruker]

Noen flere innspill om dette? TS, fikk du svar på det du lurte på?

[Envy]

For meg er det uaktuelt å være sammen med en kar som ikke er etnisk norsk generelt. Har flere grunner, bl.a. kulturelle forskjeller.

Men alt i alt føler jeg meg bare ikke tiltrukket av utenlandske menn

[Gjest trådstarter]

Jeg ønsker gjerne å få flere innspill, både fra dere som har en kjæreste derfra, og fra dere som vil/ikke vil ha det

[Daniel84]

Det kommer vel litt an på om man er oppvokst i Norge eller ikke også eller?

[AnonymBruker]

Utifra at så mange kvinner her inne tror at de fleste menn er utro, ville jeg ikke satset på en mann en latino. De er vel noen av dem som har størst rykte på seg for å være utro?

[Daniel84]

Utifra at så mange kvinner her inne tror at de fleste menn er utro, ville jeg ikke satset på en mann en latino. De er vel noen av dem som har størst rykte på seg for å være utro?

latterlig utsagn. Det kommer vel an på personen og ikke hvor personen er ifra vel?

[Gjest tonia]

Jeg bor i et latinamerikansk land (bodd her i ca 4 år), på et sted det er mye turisme og da også en god del norske og skandinaviske unge jenter på gjennomreise. Noen får kjærester, men hvor bra det funker varierer veldig.

Jeg vet at det i noen tilfeller går bra med et forhold på tvers av disse landegrensene og kulturene, MEN jeg vet også at det er en del ting man bør være obs på.

Da jeg først kom hit og fikk latinamerikanske venner (hovedsakelig gutter da jentene på min alder ofte er hjemme med barn osv allerede), trodde jeg kulturforskjellene var langt mindre enn det de viste seg å være. På steder som dette har ofte gutta kjennskap til vestlig kultur og hvilken rolle de bør spille for at de skandinaviske jentene skal tenke "grønt lys", men i mange tilfeller er det dyperegående verdier som kan komme til syne senere i relasjonen. Der kan noe av den stereotype negative "latino-atferden" dukker opp. En dame her og en dame der, sjalusi, eietrang, dårlig arbeidsmoral osv. I tillegg ser jeg at det blir sett på som status å ha en blond/europeisk kjæreste, og det virker i noen tilfeller som at det kunne vært hvilken som helst på armen blondine så lenge hun er .. ja nettop blond (nordisk/europeisk).

Jeg har sett mangt et "seriøst forhold" der han gir f.. så snart hun er på flyet hjem og boltrer seg i neste busslast med jenter som synes salsa-dansing og spansk er like spennende som det hun synes da hun kom.

Alt dette blir jo satt på spissen, som sagt er det tilfeller der denne latino-kjæresten er 100% seriøs og rett og slett føler han har funnet ei flott jente som han respekterer. Det kommer nok mye an på stedet han er fra ifht turisme etc. Her blir ikke akkurat de norske jentene respektert da de er lettkledde, drikker og ligger rundt (noe blir sett på som ok i Norge, men som krasjer med et katolsk samfunn). Jentene blir mer som et seksuelt trofé som gutta kan vise de andre gutta.

Jeg (som norsk jente) tror jeg ville spurt meg selv (og han) hvorfor vil han ha akkurat meg? Hvordan ser framtiden hans ut? Hva tenker han om barneoppdragelse osv osv.

For å svare på det du spurte om, hvordan blir dette sett på? Vi som bor her og ikke er i et slikt forhold rister vel litt på hodet av endel jenter som er.. vel, naive. Og jeg vet av erfaring at mange familier vi være ganske skeptiske og bekymrede i starten av et slikt forhold.

[Gjest otrivin]

Hadde ikke giddet avstandsforhold ihvertfall. Uansett om det var i USA, Tyrkia, Iran, Sverige eller en annen by.

[AnonymBruker]

Jeg bor i et latinamerikansk land (bodd her i ca 4 år), på et sted det er mye turisme og da også en god del norske og skandinaviske unge jenter på gjennomreise. Noen får kjærester, men hvor bra det funker varierer veldig.

Jeg vet at det i noen tilfeller går bra med et forhold på tvers av disse landegrensene og kulturene, MEN jeg vet også at det er en del ting man bør være obs på.

----

Alt dette blir jo satt på spissen, som sagt er det tilfeller der denne latino-kjæresten er 100% seriøs og rett og slett føler han har funnet ei flott jente som han respekterer. Det kommer nok mye an på stedet han er fra ifht turisme etc. Her blir ikke akkurat de norske jentene respektert da de er lettkledde, drikker og ligger rundt (noe blir sett på som ok i Norge, men som krasjer med et katolsk samfunn). Jentene blir mer som et seksuelt trofé som gutta kan vise de andre gutta.

Jeg (som norsk jente) tror jeg ville spurt meg selv (og han) hvorfor vil han ha akkurat meg? Hvordan ser framtiden hans ut? Hva tenker han om barneoppdragelse osv osv.

For å svare på det du spurte om, hvordan blir dette sett på? Vi som bor her og ikke er i et slikt forhold rister vel litt på hodet av endel jenter som er.. vel, naive. Og jeg vet av erfaring at mange familier vi være ganske skeptiske og bekymrede i starten av et slikt forhold.

Interessant innlegg, Tonia! Jeg er en av de som skrev tidligere og har selv bodd mange år i den delen av verden. Til forskjell fra deg har jeg aldri bodd på typiske turiststeder, så jeg har ikke møtt noe særlig av det du snakker om. Men så er ikke kjæresten min en stereotypisk "latin lover" heller; han er akademiker med doktorgrad og mange år i Europa bak seg.

Absolutt en interessant diskusjon!

[Gjest Carleigh-Ann]

Vel, jeg har datet mange latinos. Finner de veldig attraktive. Men mange av de mannfolka har dårlige moralske verdier og er for opptatt av utseendet (mener kvinnfolk skal ta fettsuging/silikon etc). Jeg har datet en drittsekk fra Argentina (som viste seg å være forlovet i sitt hjemland) og diverse drittsekker fra Brazil som er av samme ulla som han argentinern. MEN! Jeg har møtt gutter fra Mexico og Colombia, som har vært helt fantastiske. Så man kan ikke dømme alle selvsagt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjæreste fra latin-amerika og det fungerte godt enn så lenge, men tok slutt pga avstanden. Han er blant de fineste menneskene jeg har møtt og jeg bryr meg veldig mye om han ennå på tross av at vi ikke har møttes på noen år. Har ikke opplevd å møte en norsk mann med de samme verdiene ennå. Jeg følte meg verdsatt og respektert, men blant norske menn føler jeg meg mer vurdert etter utseende og jeg er "spillbar" og om jeg liker ONS. Er 30år.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke hvorfor folk reagerer når man er sammen med en fra et annet land, hva er egentlig problemet med det? Så lenge det ikke blir kulturkollisjoner, så går det vel fint. Nå skal det sies at jeg aldri har hatt en utenlandsk kjæreste, men når alt kommer til alt, så er vi alle mennesker, uansett hvor vi kommer fra. MEN, jeg må legge til at jeg er skeptisk til gutter fra midt-østen, mye på grunn av relgionen og samfunnet de er vokst opp i, det er så forskjellig fra vårt samfunn at det MÅ bli komplikasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg kom på en ting som jeg har lagt merke til: kjæresten min er mye mer kjælete i offentligheten enn det jeg er! Han er liksom alltid klar for litt klining på et gatehjørne, mens her vi bor er ikke det så vanlig (verken Norge eller hans land, vi bor i et tredje land.) Litt koselig og litt komisk - noen ganger må jeg bare si nei!