sint på ungene...

[Gjest Anonymous]

Når jeg blir skikkelig sint på ungene,skriker jeg til de:At no er det nok...osv...

Selvfølgelig er ikke dette den beste måten(er bare et menneske selv)

Hva med dere,da?klarer dere å holde dere rolig i stressende situasjoner,eller skriker dere også,i blandt?

[Thomasine]

Joda, det hender at mor sprekker her også... :oops: , og da har jeg dårlig samvittighet lenge etterpå....

Tror det skjer den beste og de aller fleste innimellom, men er påpasselig på å si unnskyld hvis jeg har gjort feil, fortelle at det er lov å bli sint innimellom og at jeg er innmari glad i dem... :D

[Gjest Starya]

Ja jøss. Man er da bare menneske.

Som regel etterfølges utrop av dyp pusting, og en gjentakelse av beskjeden i et mer dempet toneleie. Jeg beklager også av og til at jeg hevet stemmen.

[Gjest Hilde K S]

Som oftes pleier de å gi seg ved denne kommentaren fra meg "Nå slutter du / dere FØR jeg blir sint"

I morges da de to største fant ut at de hadde glemt belte akkurat da vi måtte gå og han mellomste til alt overmål måtte på DO etter det igjen, ble jeg ufattelig irritert, men kjeftet ikke.

Da vi kom til bilen klemte han mellomste fingeren til hun største i bildøren.

(Ikke med vilje da ! )

Hun stod utenfor og gren og sa at han måtte åpne døren igjen, mens han ikke oppfattet noen ting før jeg nesten brølte at han måtte lukke opp døren igjen.

Det endte med mye gråting og han var kjempesint for å ha fått kjeft for dette osv.

Da jeg utenfor skolen spurte om det føltes bedre, ( jeg hadde bedt om unnskyldning for at jeg brølte til han og forklart at jeg ble veldig redd og sint da jeg skjønte at noe var klemt fast i døren ) begynte han å grine igjen.

Dette er en av de få gangene jeg har gjort slikt og det føles helt forferdelig etterpå.

Klart jeg kjefter, men det er skjelden jeg tar helt av !

Så for meg alle mulige grusomme scener der han rømte i stedet for å gå på skolen fordi han var så lei seg osv.

Dårlig samvittighet er en jævlig ting.

Men selv om slike ting skjer, VET jeg at jeg ikke er en dårlig mor.

*Godt å få det ut*

[Gjest Anonymous]

Det er nok en helt menneskelig reakjson, og den som aldri sprekker slik tror jeg ikke finnes!

Og når man da ber om unnskylding etterpå og forklarer hvorfor man ble sint eller hva som gjorde at man reagerte slik man gjorde, så er det den riktige måten å gjøre det på.

Det kan koke over for oss alle, selv om vi er aldri så gode mødre

[Gjest Hilde K S]

Min superelendige gårsdag kuliminerte i det min sønns noe hyperaktige klassekamerat kjørte minstens porsjon med kjøttkaker i brunsaus ned på gulvet bare fordi den stod for nært....

Før det hadde han mellomste tømt ut to liter saft på bordet. Når dere tenker på hvor mye et halvt glass med melk ser ut når melken ikke befinner seg i glasset, ja da er det lett å tenke seg hvordan to liter saft kan se ut utenfor muggen.

Så slo jeg foten skikkelig i gyngestolen. Da holdt jeg på å knekke sammen i krampegråt. Gikk og la meg i halv titiden - glad for at dagen var over !

I dag er det en ny dag ! Jippi !!!

[Gjest Emera]

Huff, jeg kjenner stresset krype oppover ryggraden når jeg leser slikt!

Skjønner godt behovet for en god krampegråt, ja.

Men, ha en strålende torsdag! :blomst_opp:

[Gjest Hilde K S]

Takk Emeraldine !

Med fare for å ødelegge en god tråd her så må jeg bare opplyse om at dagen i dag har vært kjempefin. Har vært og shoppet KUN til meg selv for en gangs skyld og fant buksen i mitt liv, en fin fleecejakke ( finnes ikke så mange av de ) og julebordklær.

*Fornøyet*

Men til deg som startet tråden ; du ser at det ermange som fyrer seg litt opp innimellom. Som oftes går det ut over de vi er mest glade i. Heldigvis for oss tilgir barna oss gang på gang ut i evigheten.

Det er dersom de blir hylt til mange ganger om dagen over lang tid at de tar skade av det.

[Såpebobla]

Ja det hender jeg sprekker fullstendig, for ofte syns jeg selv og etterpå har jeg så dårlig samvittighet at det gjør direkte vondt.

Jeg klarer bare ikke å holde meg etter en hel dag men diverse lure ting (hopping i sofaen, søling med saft, leke med tannkremen, ommøbelere stua fordi de skal lage hytte, tømme ut alle lekene på gulvet, gris med youghurt, dopapir over hele badegulvet osv). Alt dette på en dag blir rett og slett for mye for meg... :oops:

[Gjest Donna]

hvordan man reagerer avhenger litt av hvilken dag man har også. Enkelte dager tåler man "alt" og takler det pedagogisk og ordentlig og voksent. Andre dager så føles ting værre- og man tåler mindre før man sprekker. Da kan det hjelpe å få seg en liten stund for seg selv - så man får tatt seg inn litt igjen.

Jeg tror ikke ungene har vondt av å se at man har følelser. At man blir sinna, eller oppgitt og lei seg. Det viktige er at man er voksen nok til å gå tilbake senere og snakke om det om man var urettferdig eller for krass. At også vi voksne kan innrømme feil.

Og - at det klart skilles mellom unge og sak. Om man slenger ut et "argh! du er jo håpløs- du greier jo aldri å drikke uten å søle du!"- så er dette rett og slett slemt mot barnet. Og den voksne burde skamme seg og ta en time out. Da sitter barnet igjen med følelsen av at det ikke er bra nok - at det er håpløst og er såret. og det var jo ikke det som var poenget. Bare et eksempl. Og at man kan ta det på seg selv og så noen ganger. "Beklager vennen at jeg ble så sinna da du sølte melken din. Jeg er bare så sliten og vond i ryggen min i dag- og da syntes jeg det ble så dumt med all den melken på gulvet." noe sånt.

Det føles vondt å få kjeft, og man blir liten da inni seg. Noen ganger så er kjeften på sin plass- andre ganger kan voksne glefse når de egentlig missdømmer situasjonen. Klart man skal tenke over hva man sier og hvordan man sier det. Men om man noen ganger hever stemmen til barn som ikke hører etter når man er sinna- så er nok ikke det noen skandale. Bare vær rettferdig.