Gå til innhold

susser...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Har bare ei "til låns" men tillater meg likevel: :oops:

Vi nusser på munnen både pappa og jeg, alltid gjort det - og sier Veldig glad i deg. (jenta er snart 6) Dersom det føles naturlig for alle ser jeg ingen grunn til å slutte med nussing på munnen, før jenta selv syns det er rart.

Mine foreldre sa aldri "elsker deg" til meg, derfor opplever jeg det uttrykket som noe som hører kjærestepar til, ikke foreldre - barn...? Nei, forresten, det mener jeg vel sikkert ikke. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Jeg sier elsker deg og glad ideg, kyss på munn og kinn.

Faktisk lillegutt som begynte å susse på munn, han tar tak i ørene mine, niholder, sier mamma suss!

Vant til masse klemmer og susser fra jeg var liten med mine foreldre jeg å, så her går det i arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det og toåringen som susser på munnen. Vi foreldre suuser han på kinnene og i panna, men får suss på munnen tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
:ler: Det skjønner jeg kan være litt vanskelig, kan tenke meg at en 13 åring ikke synes det er noe særlig, men det var spørsmål hvordan avvenne de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi kysser Lillepia både på kinn og munn. Men jeg ville ikke syntes det var greit om andre gjorde det med henne. Jeg kan heller ikke forestille meg at kyss på munnen vil foregå til hun er så veldig gammel.

Ellers sier jeg nesten daglig både at jeg elsker henne og at jeg er glad i henne. Jeg sier jo til mannen min at jeg elsker han. Da holder det ikke for meg å bare si at jeg er glad i henne.

:hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ville ikke syntes det var greit om andre gjorde det med henne.

Du er inne på noe viktig for meg her.

Jeg vil ikke og klarer ikke susse andres barn på munnen. Det blir litt "rart". Der klarer jeg fint å få vridd hodet litt så det blir en smellsuss på kinnet. Og jeg vil heller ikke at andre skal susse mine barn på munnen, det er meg og pappaen som kan det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sunshine-t

Hun av min er 1 år og jeg får ofte suss på munnen av henne jeg! :ler: Og jeg sier hele tiden at jeg er glad i henne! Går nok en stund før hun sier det tilbake, men jeg kan vente jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier hver dag at jeg er glad i henne. Noen ganger at jeg elsker henne, og det gjør jeg jo.

Tidligere trodde jeg aldri at jeg ville susse henne på munnen. Men jeg gjør det nå, fordi det faller naturlig. Har alltid vært sånn i min familie. Når hun blir større vil jeg slutte med det når det faller naturlig, når vi begge finner en gjensidig grense.

Per i dag er hun ikke så glad i susser heller. Går flere dager, nesten uker mellom hver gang. Men når hun først har lyst på suss, ja da gir hun både 10 og 20 i slengen :hjerter:

Og når det er sagt: jeg susser henne ikke på munnen de dagene hun ikke ønsker gi suss selv. Da gir jeg suss på kinn som oftest.

Det viktigste er at barna vokser opp med en følelse av at mamman og pappan bryr seg og er glad i en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen min nusser begge ungene våre på munn, kinn, hode, ører osv. og sier både at vi elsker dem og at vi er glad i dem. Det er helt naturlig for oss. Ungene viser stor glede over slike gode stunder, og er helt med. Når de ikke ønsker kos, respekterer vi selvsagt det, og aldri tvangskoser vi med noen av dem.

Jeg kan ikke helt forstå faktisk at man kan si "elsker" til mannen sin, og ikke til ungene. Om jeg "måtte" velge bare et uttrykk til hver av dem, ville det bli "elsker" til ungene og "glad i" til mannen. Enda jeg elsker ham også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uttrykksform er at ordet "elsker" og kyss på munn er forbeholdt mannen min.

Lillegutt (og også andre familiemedlemmer og venner) er jeg glad i. Kyss på kinnet - eller, for barnet hvertfall, på hake, panne, nakke, hånd, fot ...- men ikke på munnen.

Dette er fordi det kjennes naturlig for meg å uttrykke kjærlighet på denne måten.

Andre må gjerne bruke andre ord og tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous
Jeg og mannen min nusser begge ungene våre på munn, kinn, hode, ører osv. og sier både at vi elsker dem og at vi er glad i dem. Det er helt naturlig for oss. Ungene viser stor glede over slike gode stunder, og er helt med. Når de ikke ønsker kos, respekterer vi selvsagt det, og aldri tvangskoser vi med noen av dem.

Jeg kan ikke helt forstå faktisk at man kan si "elsker" til mannen sin, og ikke til ungene. Om jeg "måtte" velge bare et uttrykk til hver av dem, ville det bli "elsker" til ungene og "glad i" til mannen. Enda jeg elsker ham også!

YES!!... :D Som om jeg hadde skrevet det selv,er HELT enig!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og pappaen susser lillejenta på ett år på munnen. Og sier at vi er veldig veldig glade i henne. Jeg synes det er koselig når veslejenta deler ut nusser, jeg.

Det med avvenning (hvis man kan kalle det det) tror jeg går av seg selv. Ser liksom ikke for meg at hun skal dele ut nusser verken på munn eller kinn når hun blir 13. Men så lenge hun er lita synes jeg bare det er trivelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg og mannen min nusser begge ungene våre på munn, kinn, hode, ører osv. og sier både at vi elsker dem og at vi er glad i dem. Det er helt naturlig for oss. Ungene viser stor glede over slike gode stunder, og er helt med. Når de ikke ønsker kos, respekterer vi selvsagt det, og aldri tvangskoser vi med noen av dem.  

Jeg kan ikke helt forstå faktisk at man kan si "elsker" til mannen sin, og ikke til ungene. Om jeg "måtte" velge bare et uttrykk til hver av dem, ville det bli "elsker" til ungene og "glad i" til mannen. Enda jeg elsker ham også!

:enig: Kjempebra sagt, Abelone!

Jeg har lest igjennom hele denne tråden og jeg sitter bare og rister på hodet. Så mange merkelige tanker som finnes rundt omkring i hodene deres! -Unaturlig å si at man elsker sine egne barn? Unaturlig å kysse sine egne barn på munnen?? Hjelpe meg!

:o -Og avvenning, hva er nå det da? Venne barna av med kjærtegn?? Synes dere virkelig ikke at barna skal få den oppmerksomheten de trenger i form av fysiske kjærtegn så lenge de har behov for det?

-Og tror dere ikke at når barna blir så store at de ikke synes noe om at foreldrene viser sin kjærlighet på den måten, ja så vil jo barna gi uttrykk for dette og du vil selvfølgelig finne andre måter å vise din kjærlighet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Både munn og kinn.

Sier elsker og glad i.

Eldstemann susser ennå og han er 9 år.

Og hvorfor skal de "vennes" av med det?

Dette er noe de må finne ut av selv.

Jeg er passet 30 år, og jeg susser både mamma og pappa ennå. Det har alltid føltes naturlig. Vi snakker jo selvfølgelig om en suss, ikke et kyss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg susset ungen på munnen ville jeg nok følt behov for å kutte det ut ved et visst punkt..

Nå er jeg imidlertid kinn-susser og klemmer, og dette praktiseres mer enn gjerne på ti-åringen. Han er heller ikke fremmed for fortsatt å leie mammaen sin når vi er ute og går. Men helst ikke når kompiser ser det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...