Redd for læreren

[Kilikia]

I morgen skal dattera mi begynne på skolen igjen, men sier hun nekter å gå på skolen! og når jeg spurte hvorfor sa hun at hun var redd for læreren sin! jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, dattera mi er redd for å gå på skolen!hun sier at læreren alltid skriker på henne og kaller henne dum og når hun rekker opp hånda ignorerer han henne. Hun skal begynne i syvende klasse. jeg har jo ikke lyst at jenta mi sitt siste år på barneskolen skal være sånn, noen forslag på hva jeg kan gjøre? Kan jeg få henne til å bytte klasse? Burde jeg spør læreren om hvorfor han gjør dette? jeg er ganske sikker på at det er sant, for dattera mi grein og det er ikke ofte hun gjør det!

[Gjest fr21_5ffdsa]

Snakke med rektor om det?

Har dere foreldre til hennes klasse en tillitsvalgt som kan ta det opp?

[AnonymBruker]

Lærere blir beskyldt for mye rart av elever.

Du skal ikke snakke med rektor men med læreren. Man går ikke over hodet på folk.

[Kanutte]

Ta kontakt med læreren og hør hva denne har å si. Deretter løfter du det til skolens ledelse.

Endret 21. august 2011 av Kanutte

[Sugerøret]

som kanutte sier, kontakt læreren og legg frem problemet.Be om møte med lærer rektor og sosiallærer.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke vitsen med å snakke med andre enn læreren. Normalt vil læreren ha en annen oppfatning av dette.

Elever som klager på at de ikke får lov å si noe når de rekker opp hånden syntes jeg selv var et problem da jeg jobbet som lærer. Noen elever kan være ganske masete og noen vil veldig gjerne ha oppmerksomhet hele tiden. Lærerens oppgave er å sørge for at alle kommer til orde, ikke bare de som er mest frempå.

[Sugerøret]

fordi når et barn er redd,skal rektor og sosiallærer være til stede.Ikke at lærer er skyldig men at begge parter blir hørt og ivaretatt. Om problemet er ekte eller dannet av barnet,så må det jo bli løst på en måte.Å bli kalt Dum eller annet er IKKE Ok i min bok.Derfor ville jeg personlig bedt om et møte og tatt opp saken.Sosiallærer kan event få høre med barnet og gjøre opp en midl.mening om dette dreier seg om en tulleting fra barnet side eller fakta.Om barnet har andre problemer,skal PPT inkalles også.

Barnet må føle at det blir tatt seriøst,uansett om det er tull eller fakta. PPT/sosiallærer kan plukke opp om det er snakk om sykdom fra barnets side eller at læreren faktisk virker streng / og /eller har tråkket over streken og kalt barnet navn/mobbet.

[Gjest lillevill]

Snakk med læreren, her skal du være streng og si at om du hører flere klager fra jenta så tar du det videre. Si at dere føler dere dårlig behandlet, og at alle barna skal behandles likt. Læreren driver jo med mobbing!!? Om jenta snakker sant.

[AnonymBruker]

Jeg har tvil om læreren faktisk har sagt 'dum'. Tror hun bare finner det opp.

Og selv om hun rekker opp hånda så er hun jo en elev blant 28, så hun kan ikke alltid få snakke selv om hun rekker opp hånda.

[okei]

Herregud, stakkars jente! Husker jeg også var redd for læreren min, hun var GRUSOM! Da vi hadde konferansemøter jugde hu rett opp i trynet til mamma og lekte snill. Glemmer aldri den kjerringa...

[Sugerøret]

Jeg har tvil om læreren faktisk har sagt 'dum'. Tror hun bare finner det opp.

Og selv om hun rekker opp hånda så er hun jo en elev blant 28, så hun kan ikke alltid få snakke selv om hun rekker opp hånda.

Med andre ord tror du at jenta lyver.Koslig tanke.Hva om hun faktisk snakker sant?

Ingen kan vite helt hva som har skjedd,derfor jeg anbefaler et møte med bla.rektor/ppt osv for at begge parter skal få sagt sitt.Ingen barn skal få høre at de er dumme .Her må foreldrene komme på bane,de kjenner barnet best.

Men hvis læreren faktisk ikke har sagt dette,får barnet en mulighet til å si unnskyld og har sikkert lært en lekse.

Barnet er jo så stor at det kanskje burde være med på møtet og høre /se hva som skjer.

Mitt barn hadde måtte være med sammen med foreldre.Mye fordi at barnet skal se at foreldre støtter det og er med,men også hvis barnet har løyet,at barnet må be om unnskylding og forklart at slikt gjør en ikke.

(jeg roter med tekst i dag,så posten er sikkert like rotete som hodet mitt)

[AnonymBruker]

fordi når et barn er redd,skal rektor og sosiallærer være til stede.Ikke at lærer er skyldig men at begge parter blir hørt og ivaretatt. Om problemet er ekte eller dannet av barnet,så må det jo bli løst på en måte.Å bli kalt Dum eller annet er IKKE Ok i min bok.Derfor ville jeg personlig bedt om et møte og tatt opp saken.Sosiallærer kan event få høre med barnet og gjøre opp en midl.mening om dette dreier seg om en tulleting fra barnet side eller fakta.Om barnet har andre problemer,skal PPT inkalles også.

Barnet må føle at det blir tatt seriøst,uansett om det er tull eller fakta. PPT/sosiallærer kan plukke opp om det er snakk om sykdom fra barnets side eller at læreren faktisk virker streng / og /eller har tråkket over streken og kalt barnet navn/mobbet.

Det virker som om du har en grunnleggende mistillit til læreren uansett.

Det er heller ikke du som bestemmer om rektor eller sosiallærer skal involveres. Det bestemmer skolen. Dersom skolen din har en voksen ledelse vil den henvise deg til å snakke med læreren og avvise eventuelle forsøk på å gå bak lærerens rygg. Først hvis du ikke blir enig med læreren vil eventuelt andre involveres om nødvendig.

[AnonymBruker]

Herregud, stakkars jente! Husker jeg også var redd for læreren min, hun var GRUSOM! Da vi hadde konferansemøter jugde hu rett opp i trynet til mamma og lekte snill. Glemmer aldri den kjerringa...

Det er nok en annen lærer det er snakk om her

[okei]

Det er nok en annen lærer det er snakk om her

Det er jo det, men jeg ville vise at jenta kanskje ikke juger allikevel.

[Gjest MorAase]

Dette kan da ikke ha kommet ut av det blå?

[AnonymBruker]

Som lærer har jeg i blant støtt på foreldre som insisterer på at

"jeg kjenner da mitt eget barn. Mitt barn lyver ikke".

Da sier jeg gjerne at

"betyr det at alt han forteller om mamma og pappa er sant ?"

[Gjest Miamora]

Ville absolutt satt meg ned med dattera di først, si at du vil snakke med læreren. Kanskje hun sier mer eller trekker tilbake litt hvis hun har "overdrevet", kanskje..? Vi hadde en lærer som ba meg lese opp et vanskelig mattestykke høyt, hvilket jeg ikke klarte før hun sa foran hele klassen ; "Du av alle må jo kunne regne, siden du kommer til å ende opp med å protistuere deg." Alle i klassen lo, og jeg gikk rett hjem til mine foreldre og sa det, da ble rektor blandet inn..

Synes det er feil av folk å anklage datteren din, for hvis det faktisk er sant, så er det utrolig ubehagelig for henne.. Viktig å tenke på at en lærer er et menneske som oss, som kan fort bli irritert og oppgitt.. Det finnes alltid to sider av en sak. Så snakk med dem begge.

Lykke til

[Sugerøret]

Det virker som om du har en grunnleggende mistillit til læreren uansett.

Det er heller ikke du som bestemmer om rektor eller sosiallærer skal involveres. Det bestemmer skolen. Dersom skolen din har en voksen ledelse vil den henvise deg til å snakke med læreren og avvise eventuelle forsøk på å gå bak lærerens rygg. Først hvis du ikke blir enig med læreren vil eventuelt andre involveres om nødvendig.

Nei det har jeg egentlig ikke,jeg vet at barn kan finne opp ting og dikte opp historier som ikke har feste i virkligheten.Men for barnet er det viktig at foreldrene tror på henne og støtter henne.Selvfølgelig må foreldrene prate med barnet,få en bekreftelse på at dette er en sannhet og ikke historie.

Dessuten fortelle barnet at de voksne tar slikt alvorlig og må derfor ha et møte med denne læreren.Om barnet har jugd,vil de fleste bli nervøse og noen trekke tilbake historien.Andre blir redd for hva læreren kan finne på etterpå (aka. barnet har sladdret og redd for konsekvenser) .Der må en være litt obs.

Jeg sier ikke at denne læreren har sagt noe eller oppført seg feil,ei heller at barnet snakker sant.Men og et stort men,HVIS det er noe sannhet i denne historien,må noe gjøres. Ingen skal bli mobbet hverken av den ene eller den andre.

[Gjest *Røyskatt*]

Som lærer har jeg i blant støtt på foreldre som insisterer på at

"jeg kjenner da mitt eget barn. Mitt barn lyver ikke".

Da sier jeg gjerne at

"betyr det at alt han forteller om mamma og pappa er sant ?"

Akkurat det der vil jeg si at er en meget betenkelig hersketeknikk. Foreldre kommer til deg med oppriktige bekymringer pga ting barnet har sagt, og i stedet for å snakke med de rolig rundt hva som eventuelt kan være problemet eller bakgrunnen, så skal du gi de inntrykk av at barnet sier mye stygt om foreldrene til deg? Du gjør det du kan for at de skal mistro barnet sitt fordi du ikke takler å snakke med de ordentlig om situasjonen?

[AnonymBruker]

Akkurat det der vil jeg si at er en meget betenkelig hersketeknikk. Foreldre kommer til deg med oppriktige bekymringer pga ting barnet har sagt, og i stedet for å snakke med de rolig rundt hva som eventuelt kan være problemet eller bakgrunnen, så skal du gi de inntrykk av at barnet sier mye stygt om foreldrene til deg? Du gjør det du kan for at de skal mistro barnet sitt fordi du ikke takler å snakke med de ordentlig om situasjonen?

Det er tragisk at nivået er så lavt..en lærer viser ikke mye pedagogiske evner da akkurat..