Ett liv i intenst frykt og redsel...

[elwira]

Er det noen andre redde/engstelige/nervøse/angstfulle folk her som også er redde 24/7/365 ? Hvordan takler dere det? Jeg har det sånn dessverre selv og det er veldig trist å ha det sånn bare.

[chr1989]

Jeg har perioder jeg sliter fælt, og det er jo surt, for man vil jo ikke bruke opp det livet man har på å være redd...

Personlig går det ut på eksistensiell angst og dødsangst...

Men jeg trøster meg med at om jeg ikke hadde levd nå hadde jeg aldri møtt de fantastiske personene i livet mitt, og så kan man ikke glemme hvor heldig man er som bor her i dette landet og lever nå. For det er jo det man i bunn og grunn må forholde seg til: nuet!

Jeg har gått litt på antidepressiva, og det tok av toppen på det en liten stund, men jeg var ikke interessert i å øke dosen hele tiden, så sluttet. Men det hjalp meg en periode det var veldig ille.

Det har også hjulpet å snakke med noen. Det er som regel en reaksjon på noe annet når nervene tar over. Det trenger ikke ha noe med med angsten å gjøre i det hele tatt.

Mitt råd er å oppsøke legen din og la h*n henvise deg til psykolog. Det er ikke noe vits i å gå rundt å være redd!

[Gjest Gjest]

Desverre er det eneste som har hjulpet for meg å gå på antidepressiva. Så nå er jeg på 9ende året på cipralex. Har prøvd å slutte på de noen ganger og da ble jeg overmannet av dødsangst, sosial angst,nedstemthet og prestasjonsangst. I disse periodene har jeg prøvd akupuntur, homeopati, kinesiologi, kognitiv terapi, samtaleterapi osv. noe som ikke har hjulpet så veldig. Føler det er noe kjemisk i topplokket som ikke er helt som det skal være. Når jeg går på antidepressiva så har jeg det bra. Håper du finner ut av det, det viktigste er at du har en lege som interesserer seg for deg og som du kan samarbeide med. Jeg har en helt fantastisk lege som har hjulpet meg mye.