Mislykket barnehageoppstart

[AnonymBruker]

TS igjen her. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men i dag, første dag etter helga, gikk det over all forventning! Ikke noe grining bortsett fra litt før hun skulle sove...Ikke engang ved levering! Ble nesten bekymret jeg. Tenkte som en annen her inne at hun kanskje bare har gitt opp og blitt apatisk...men da jeg hentet, satt hun i dissa og koste seg, og i ettermiddag har hun vært i storform, så kanskje det rett og slett bare holder på å gå seg til....men jeg er også forberedt på at det sikkert kommer noen tilbakeslag. Godt å høre at det går bedre for dere også Miss Moneypenny! Du skal se det ordner seg etterhvert for oss begge!

[Dyregod]

TS igjen her. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men i dag, første dag etter helga, gikk det over all forventning! Ikke noe grining bortsett fra litt før hun skulle sove...Ikke engang ved levering! Ble nesten bekymret jeg. Tenkte som en annen her inne at hun kanskje bare har gitt opp og blitt apatisk...men da jeg hentet, satt hun i dissa og koste seg, og i ettermiddag har hun vært i storform, så kanskje det rett og slett bare holder på å gå seg til....men jeg er også forberedt på at det sikkert kommer noen tilbakeslag. Godt å høre at det går bedre for dere også Miss Moneypenny! Du skal se det ordner seg etterhvert for oss begge!

Så flott å høre

Det er normalt at det plutselig en dag går helt smertefritt uten gråt, det som er veldig viktig å gjøre nå er å bare være veldig glad for det og forsette sånn du gjør.

Det jeg ser ofte med foreldre som plutselig ikke får noe reaksjon på at de går fra barnet er at de begynner å "mase opp" barnet slik at det begynner å gråte selvom det i utgangspunktet følte seg trygg. Det å bli stående og vinke og vente med å gå helt til barnet får en reaksjon er ikke anbefalt. Det er forståelig at det gjør litt vondt å se at barnet klarer seg uten deg, det er nok bare at man må gi slipp Det er ihvertfall supert at det går bra nå, dette vil nok fortsette Noen dager kan bli verre enn andre, men alle har en dårlig dag, også barn.

Ønsker deg lykke til videre.

Endret 22. august 2011 av Dyregod

[_Malene]

Vi har hatt en vanskelig start i barnehagen. Tilvenningen gikk av ulike grunner ikke spesielt bra, og nå 8andre uka), gråter h*n store deler av dagen. Har hatt noen ok dager innimellom. Spiser og sover godt og er strålende blid hele ettermiddagen etter at vi kommer hjem. dersom en av oss foreldrene er i barnehagen (f.eks ved henting9 er h*n også veldig fornøyd og vil gjerne leke, men ellers er det altså ikke en spesielt positiv opplevelse. Dette sliter på oss alle, så jeg trenger sårt tips om hva som kan gjøres (...eller få høre at andre har hatt det på samme måte. Det hjelper å høre at vi ikke er alene...).

Dere er ikke alene. Vi hadde noen vellykkede første dager (barnehagetilsatte kalte det drømmetilvenning). Men på dag 5 begynte det å skjære seg, og idag har det vært ille.

[_Malene]

TS igjen her. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men i dag, første dag etter helga, gikk det over all forventning! Ikke noe grining bortsett fra litt før hun skulle sove...Ikke engang ved levering! Ble nesten bekymret jeg. Tenkte som en annen her inne at hun kanskje bare har gitt opp og blitt apatisk...men da jeg hentet, satt hun i dissa og koste seg, og i ettermiddag har hun vært i storform, så kanskje det rett og slett bare holder på å gå seg til....men jeg er også forberedt på at det sikkert kommer noen tilbakeslag. Godt å høre at det går bedre for dere også Miss Moneypenny! Du skal se det ordner seg etterhvert for oss begge!

Så bra at det går bedre!!! Har dere valgt å bruke mer tid ved levering osv? Er så usikker på om det er det vi bør gjøre. Det gikk jo så fint i starten, og da satt vi bare der. Hun enset oss ikke! Begynte å leke med en gang- og etter en stund sa vi hadet til henne og gikk. Kanskje vi burde ha gjort det litt lengre, selv om det ikke "anbefales"...

[AnonymBruker]

Så bra at det går bedre!!! Har dere valgt å bruke mer tid ved levering osv? Er så usikker på om det er det vi bør gjøre. Det gikk jo så fint i starten, og da satt vi bare der. Hun enset oss ikke! Begynte å leke med en gang- og etter en stund sa vi hadet til henne og gikk. Kanskje vi burde ha gjort det litt lengre, selv om det ikke "anbefales"...

Jeg leste den andre tråden din, men jeg har ikke lest alle svarene du har fått. Det jeg tror er viktig å huske, er at barn er forskjellige. De er født med ulikt temperament og ulik tilnærming til verden, reagerer ulikt på endring i omgivelsene, har ulik tilknytning til omsorgspersonene etc. Det vil også si at det er så mye som er normalt (lett å si nå som det går greit for oss, men ikke så lett å huske når man står midt oppe i det). Vår jente trenger litt tid på å observere og bli vant til nye situasjoner og personer, men er i bunn og grunn ei trygg jente, så når hun først blir vant til det nye, er hun blid og fornøyd, men hun trenger altså tid. Andre hiver seg uti situasjoner, men får kanskje et lite tilbakeslag etterhvert (som en annen her inne sier, så kan det først være spennende med det nye, men når de forstår at dette skal vare ved, blir det plutselig ikke så artig). Eksempelvis har jeg ei venninne som hadde barnehagetilvenning samtidig med oss. Våre barn har alltid vært veldig ulike. Hennes jente virket å stortrives i barnehagen fra første stund, men så etter et par uker uker, skjærte det seg fullstendig med masse gråting -det var omtrent samtidig som vår jente begynte å finne seg mer til rette -altså helt omvendt rekkefølge på reaksjonene. Jeg har skrevet litt før om hva jeg tror jeg ville gjort om det hadde fortsatt å være vanskelig -altså kanskje brukt litt mer tid ved henting (se det tidligere innlegget mitt for å se begrunnelsene mine for å gjøre det), brukt uteområdet i helgene etc. I tillegg har vi vært bevisste på å være masse sammen med dattera vår om ettermiddagene og helgene sånn at hun ikke skal føle at hun hele tiden får for lita tid med oss. Ang å bruke tid ved levering, så tenker jo jeg at det viktigste ikke er hvor raskt det går, men at når du først sier at du skal gå, så går du uten mer om og men. Tenk deg at besteforeldrene skal passe barnet en dag. Du kommer og skal levere, og de spør om du ikke vil komme inn og ta en kopp kaffe. Det kan du selvfølgelig gjøre uten at jenta di dermed tror at du kommer til å være der resten av dagen -men når du så bestemmer deg for at det er på tide å dra, er det viktig å være tydelig. Sånn tenker iallefall jeg, men jeg er klar over at man lett kan møte litt motstand i barnehagen ved å foreslå noe som er litt utenom malen.

[_Malene]

Bra skrevet. Helt enig i alt du skriver. Jenta vår er helt klart av den typen som bare kaster seg uti ting, og liker nye og spennende situasjoner. Men hun er også følsom, bare at trangen til å utforske er størst. Så da kommer (tydeligvis) reaksjonen i etterkant. Hun er en jente som aldri legger bånd på seg selv, hun viser følelsene sine tydelig (som de fleste barn gjør), men i hverdagen er hun stort sett veldig blid og fornøyd, spesielt når vi er ute på ting. Men da er hun jo alltid sammen med oss, eller andre nære omsorgspersoner... DA føler hun seg jo trygg til å være den hun er, sosial, aktiv og utforskende.

Nå har det gått bedre i dag enn i går, spesielt bra etter dagduppen, og barnehagen/vi bruker de midlene vi kan. Fikk pratet litt mer med personalet idag, og det var godt. Det ser ut som de gjør mye for at hun skal trives, og tar hensyn til hennes behov. Det vil hjelpe henne til å bli tryggere/mer komfortabel tror (og håper!) jeg.