Nervøsitet ang kjøretimer og lappen.

[KaDust]

Husker jeg også fikk sånn akutt angst da jeg tok lappen, spesielt da jeg skulle kjøre på motorveien... Hva som kan roe deg ned hmmm... det eneste jeg kan si er at du blir vandt med å kjøre og angsten vil forsvinner også etterhvert fordi du blir trygg i kjøre-situasjonen... Dessuten har du jo tryggheten i at kjørelæreren er der for og veilede deg og gjøre deg trygg... Han slipper deg nok ikke før du føler deg komfertabel med å kjøre... Lykke til!! Å ha lappen åpner en helt ny verden for deg, så du har mye å vinne også...

Men jeg er jo ikke redd for kjøringa. Det er jo lett å kjøre bil! Går helt fint de få gangene jeg får kjørt privat, da er jeg ikke nervøs i det hele tatt.

Men tror det er fordi det er med autoritære folk, jeg blir alltid nervøs rundt autoritetsfolk.

[Gjest *smak*]

Men jeg er jo ikke redd for kjøringa. Det er jo lett å kjøre bil! Går helt fint de få gangene jeg får kjørt privat, da er jeg ikke nervøs i det hele tatt.

Men tror det er fordi det er med autoritære folk, jeg blir alltid nervøs rundt autoritetsfolk.

Ok, da misforsto jeg litt....

[KaDust]

Ok, da misforsto jeg litt....

Takk for svar likevel.

[Kamikatze]

Men tror det er fordi det er med autoritære folk, jeg blir alltid nervøs rundt autoritetsfolk.

Kult, da kommer du antakelig til å pisse deg ut, hvis vi noensinne skumper forbi hverandre.

Men, er det lenge til oppkjøring, bør du spandere litt på noen timer ekstra før oppkjøring, delvis som mengdetrening, delvis som "tentamen" og til sist som øvelse i å hanskes med "autoriteter".

Tenk at "her er det jeg som betaler, så her er det meg som er oppdragsgiver og autoritet!" Å, stakkars kjørelærer, sier jeg bare.

Men, samma pokker: Lykke til en hel masse, uansett!

[AnonymBruker]

Hvis du har litt problemer med autoritetspersoner så kan det hende du driter deg ut med sensor ved siden av deg. Bokstavlig talt liksom. Jeg var litt som deg når jeg tok lappen da, det har jeg ikke innrømt for noen, men jeg hadde et problem med kjørelæreren. Han var alle tiders kar, ingenting å si på det, men søren så vanskelig det var når han var sjefen og jeg liksom skulle gjøre alt etter punkt og prikke. Ja, du skjønner jo. Stress.....

Og da jeg hadde oppkjøring fikk jeg en kjempesnill sensor som jeg med en gang fant tonen med, men da vi skulle ut og kjøre så knakk jeg nesten sammen, gud bedre. Sensor sa ingenting angående kjøringa eller noe hele turen, jeg bare kommenterte litt for meg selv.

Jeg var veldig nervøs for autoriteten sensor utstrålte, den var sterk.

Uansett, jeg glemte hele sensor, og bestod.

Det var ikke noe spesielt jeg kunne gjøre, annet enn å ignorere at det satt noen ved siden av meg, og kjøre slik jeg hadde lært, skikkelig og skaplig.