Snakke med psykolog?

[Gjest gjest]

Jeg har innsett at jeg har noen problemer jeg trenger å jobbe med, de er kanskje ikke så alvorlige (eller hva vet vel jeg om det?), men jeg har tanker som til dels hemmer meg i å være meg selv fullt ut og leve livet slik jeg faktisk ønsker. Til tross for at jeg skyver det negative til side, har jeg innsett at jeg ikke bare kan fortrenge alt jeg har gått igjennom i løpet av årene (bagateller og det som er mer alvorlig).

Jeg vil så gjerne snakke med vennene mine om dette, MEN jeg klarer ikke tanken på det enda. Rett og slett fordi jeg har utrolig vanskelig for å stole på mennesker (trist, ja). Derfor tenker jeg at jeg kanskje skal oppsøke en psykolog, kanskje da vil jeg også få det lettere for å dele ting med venner og familie?

Så, hvordan går jeg frem? Må jeg ha henvisning fra fastlegen min?

Hvordan er det å snakke med psykolog? Hvordan hjelper en psykolog deg? Fortalte du dine nærmeste at du gikk til psykolog? Sistnevnte tror jeg ikke at jeg er klar for enda, men likevel er kanskje det beste å være åpen om det?

[Tears.of.the.Sun]

Heisann!

Du gjør det riktige når du oppsøker en psykolog etter at psykiske aspekter ved deg og livet ditt hemmer deg fra å kunne leve som normalt, eller at det opptar hverdagen din. Det er første tegn på at man bør skaffe hjelp.

Du må velge om du vil dra til en offentlig psykolog eller en privat. Forskjellene er ganske store. En offentlig psykolog kan du komme til etter henvisning fra fastlegen. Det er ingen dum idè. Fastlegen din kan gjøre det lettere for psykologen å begynne å jobbe på riktig sted, og det offentlige tilbyr billigere psykologisk hjelp. Det dumme med det offentlige er at det er svært lang ventetid. Private psykologer er som oftest svært godt utdannet og har god peiling på hva de gjør. Det er kort ventetid og man kan bestill så mange timer som man selv ønsker og tror man trenger. Det er derimot dyrere for timen.

Hvordan det er å snakke med en psykolog kommer an på din egen oppfatning av besøket. Det foregår rolig og åpent, litt som en samtale med venner bare at psykologen er nøytral og lytter mer på hva du sier samt. at han ikke kommer med "råd" etter hver ting du sier. Psykologen kan hjelpe deg på forskjellige måter. Det viktigste er å stadfeste hvilke psykiske plager du har, og hvor disse stammer fra (barndommen, livskrise, o.l). Da må psykologen sannsynligvis spørre deg om ting ifra livet ditt eller opplevelser du har hatt nå og i barndommen. Det er helt harmløst. Deretter vil psykologen bestemme hvilken behandling som passer for deg, og hvor mange timer du bør ha, o.l.