misfargede negler

[AnonymBruker]

Mamma har for 2-3 år siden merka at negla på bena er blitt helt ødelagt. De har blitt litt mørkebrune og skikkelig tjukke og dette har smittet over til de andre tæra også.

For ca to uker siden dro hun til legen for å undersøke dette. Da tok de blodprøver og en uke etter fikk hun brev om at det var B12 mangel og at hun skulle ta b12 sprøyter i ca 3 måneder.

Men idag da hun dro tilbake til sykehuset sa de at en av flaske av de blodprøvene som de hadde tatt var blitt kastet ved et uhell og at de skulle ta en blodprøve til (kun en flaske) Ogda måtte hun altså betale for blodprøven også b12 sprøyten..

Så det jeg lurer på egentlig er at kanskje de ikke sier sannheten? De kan da ikke bare kaste en av flaskene ved uhell også få betalt for blodprøven på nytt.. Jeg er VELDIG nervøs for at det kan være noe tegn på kreft eller andre slags sykdommer som de ikke vil fortelle om før de er helt sikkre? Må ikke leger si ting rett ut da hvis det er noe? Eller er dette vanlig ting som skjer? åhhh jeg er sååå nervøs at det kan ikke beskrives.. Er så syykt glad i moren min og vil ikke at det skal være noe galt med henne.

Håper virkelig noen kan svare meg på dette så fort som mulig.. Har virkelig ingen jeg kan snakke med dette om.. Takk på forhånd

[Giacomo_P]

Laboratorietabber skjer, dessverre, og selv om det kan virke urettferdig for pasienten å måtte betale for en ny prøve, er det nok ikke noe å gjøre med akkurat dette.

Jeg synes ikke du skulle bekymre deg for at noen ikke "forteller sannheten". Leger er underlagt strenge etiske retningslinjer, og har de mistanke om at det er andre tilstander som ligger til grund for en prøve, må de informere pasienten om dette. Er det behov for å teste andre parametre, vil de opplyse om dette. Selvfølgelig kan prøven vise noe annet enn hva man ser for seg eller mistenker, men da må man forholde seg til det når prøvesvaret kommer, og eventuelle utrede nye opplysninger videre.

Det er forøvrig ikke noe i det du beskriver som skulle indikere kreft eller lignende (med det forbehold at jeg ikke vet mere enn det du har skrevet i noen korte linjer). Mitt beste råd til deg, er å ikke lave noen større bekymringer før et prøvesvar viser at det er grund til det. Hvis din mor er bekymret for noe konkret, må hun spørre legen om det er grund til bekymring for dette. Selvsagt kan en lege ha mistanke om noe som ikke umiddelbart blir kommunisert til pasienten, men da er det gjerne fordi at sannsynligheten er så liten, at et prøvesvar sannsynligvis vil utelukke muligheten. Det er også en viktig del av legeyrket å ikke skabe unødig frykt hos pasienten. Finner man noe, blir det kommunisert, men skulle man liste opp alle mulige diagnoser før utredningen begynner, ville man bare skabe frykt og en vanskelig oppfølgingssituasjon. En dyktig lege vil som oftest si "dette kan være ..... , men vi må undersøke nærmere". Man sier ikke "det du opplever kan være én av følgende 43 sykdommer:....."

Legen holder nok ikke tilbake opplysninger. Derimot er din mors helseanliggender egentlig en sak mellom henne og behandlende lege, så hvis det er informasjon som ikke når deg, er det sannsynligvis din mor som ikke forteller deg alt. Og det har hun i så fall rett til, selv om du kanskje ikke er enig.

Altså: Vent med de store bekymringene til du vet mer. Det du beskriver virker ikke så dramatisk. Er du allikevel bekymret, så bør du kommunisere dette til din mor, og spørre henne om hun vet noe du ikke vet. men hun har ingen plikt til å fortelle deg noe.