barnehage for 1-åringer

[Gjest Thessie!]

Glemte en viktig ting... for det virket jo som mine barn ikke husker noe fra tiden før skolen. Det gjør de, og kommer ofte med småting de husker fra de var bittersmå...Men når jeg nevner venner de f.eks hadde på balletten, husker de ikke noen. En dag vi var i byen, spurte jeg eldstefrøkna om hun husket at hun hadde gått på dans der.... Men nei....(hun viste hun hadde gått på dans, hadde noen små glimt - og vi har jo snakket om det... men resten var borte)

Så det å huske nabovenner, og slike ting som blir med deg oppover i livet - det tror jeg sitter. Men hva med alle de vennene fra barnehagen, som havner på andre skoler eller flytter... og huskes alle aktivitetene?

Jeg tenker bare at de vennene du har før du f.eks er 4 år, vil bli visket vekk, hvis de blir borte over tid. Fra barna er 4-6 år vil minnet bli sterkere.

Nå mener ikke jeg at vi skal holde ungene vekk fra andre barn, fordi de glemmer hverandre. Selvsagt er det sunt å omgås andre barn. Men jeg tror ikke det er skadelig om de ikke finner "bestevennen" før litt senere.

Okei, da skjønner jeg deg bedre. Jeg husker selv ikke alle personene jeg på denne tiden var med, (men husker de jeg var mest med som jeg ikke traff igjen etter jeg begynte på skolen f.eks), men husker allikevel mye av det vi gjorde sammen. Som sagt så tror jeg det er bra for de å være med andre barn grunnet utvikling og rett og slett fordi det er gøy, men jeg er enig med deg at det er nok ikke skadelig eller usunt å ikke være med på aktiviteter hele tiden så lenge de får noenlunde normal sosial omgang.

Endret 11. august 2011 av Thessie!

[Gjest imli]

Eg trur barnehage er totalt unødvendig for ungar under 2 år, i alle fall. Når dei blir litt større, treng dei meir kontakt med andre ungar, og meir aktivisering enn kun ein forelder eller dagmamma kan gje. Viss dei har sysken, eller går til dagmamma med fleire ungar, dekkast mykje av desse behova. Ingen ungar treng barnehage, men sida såpass få ungar i dag faktisk er heime, blir det på ein måte til at dei treng det likevel. Pluss minus 3 år trur eg er ein fin alder for å starte i barnehage. Mine ungar er 3 og snart 2 år, startar i bhg til veka. Eg er veldig glad dei har fått vera heime med meg såpass lenge. Trur eldstemann er veldig klar for noko nytt no, medan minsten kunne sikkert ha vore heime med meg eit år til, men eg trur barnehage blir fint for han og. Eg har hatt dei med i åpen barnehage 2-3 gonger i veka frå eldstemann var 1 år, så dei har fått leike masse med andre ungar. Eg greier dessutan heilt fint å finne på stimulerande aktivitetar for dei Eldstemann er dessutan kjempeflink til å snakke og har eit stort ordforråd, og begge er flinke til å leike med andre ungar.

[Gjest Iris]

Hei!

Jeg har ei jente 1,5 år som vi har valgt å ikke ha i barnehage, har dagmamma til henne et par dager i uka. Hva tror dere om at vår jente ikke går i barnehage, og isteden er mye hjemme og sammen med oss foreldrer? Tror dere hun kommer etter andre barn sosialt sett, eller vil dette uansett jevne ut seg. Jeg syns det virker veldig styrete og rørigt for så små barn i barnehage, og tror kanskje ikke altid di får den omsorg og trygghet di trenger.

De minste barna trenger mye kroppskontakt, kos og omsorg. Det er helt grunnleggende for utviklingen videre. Siden kommer behovet for sosial kontakt med andre barn og det å forholde seg til andre mennesker og en større del av verden. Jeg jobber selv i barnehage, har gjort det i mange år, både på småbarnsavd. og storbarnsavd. Jeg tror at det er svært vanskelig å dekke hele behovet til de minste barnehagebarna når det gjelder kroppskontakt og nærhet.Så små barn skal være mye på fanget, de skal bæres osv. Personalet sliter seg ut fysisk om de skal dekke behovene fullstendig til alle ettåringer de har ansvar for hele tiden. Jeg og mange kjenner det på kroppen når vi er på småbarnsavd. og må pga helsa begrense bæring, løfting og håndtering av de minste(de under 2 år)De er heldige, de minste barna som har en forelder som kan jobbe litt redusert, eller som har en flink dagmamma med et godt fang.

Så nei, barnet ditt blir npok ikke liggene\de etter sosialt de barna som går i barnehage.

[Gjest Iris]

Jeg vet ikke hvordan det er i andre barnehager eller hva som er normalt, men jeg har vært i praksis i en barnehage. Der hadde de 4 ansatte på 9 unger, men det var veldig vanlig at de ikke var mer enn 5 som faktisk kom i barnehagen. Dette gjør jo at de har god tid til å kose, leke og ta vare på barna. Men tror nok ikke at barnet vil ta noe som helst skade av å være hjemme med dagmamma heller.

Det er nok mer vanlig meg 4voksne på 12-16 småbarn vil jeg tro,desverre. Eller 3 voksne på 9-10 småbarn....

[Harlekin]

Dette er ikke ment stygt, men trenger virkelig 1-2-3-4 åringer masse venner og aktiviteter hver dag?

Jeg var veldig opptatt av at min eldste ikke skulle "gå glipp" av noe ved å være hjemme med meg. Vi var på småbarnssang, åpen barnehage, hun gikk på flere aktiviteter... Nå i ettertid husker hun ikke noe av dette. Hun husker ikke vennene derfra (de vi ikke har fortsatt kontakt med - og hun husker ikke noe av aktivitetene). Med neste frøken ble det automatisk litt mindre aktiviteter, men hun husker heller ikke noe fra dette.

Derfor styra jeg veldig lite med vesla i forhold til tidlige venner og aktiviteter. Hun har turna fra hun var 2, ellers tok vi det rolig hjemme. Vi er en aktiv familie, med mye tur i skog og mark, vi tar ungene med på matlaging, baking og andre hussysler.

Når minste frøkna begynte på skolen, lå hun lagt over gjennomsnittet i klassen når det gjalt alt de holdt på med. Hun fikk lett venner, men hun har også en veldig fin evne til å trives godt i sitt eget selskap.

Jeg tviler ikke på at småtasser koser seg ved å bli aktivisert hele tiden, men jeg undrer på om de virkelig trenger det....

Tja, trenger og trenger ... jeg er ser i alle fall at min lille trives bedre med aktiviteter og samvær med andre barn, enn for mye tid hjemme med bare oss voksne (nå ser jeg bort i fra at jeg faktisk ikke har noe valg, jeg må jobbe). Vi kjenner omtrent ingen andre med barn, de vi f.eks. gikk på babysang med har også begynt å jobbe og har barna i barnehage. Jeg har en mann som er kronisk syk, så mesteparten av ansvaret for datteren vår faller på meg, og jeg har ikke kapasitet til å ivareta de behovene jeg føler datteren vår har på akkurat dette området.

Nå skriver jeg selvsagt på vegne av meg selv, jeg kan ikke uttale meg om hva andre barn trenger, men slik er i alle fall situasjonen for oss.

Dessuten, selv om barnet ikke husker aktivitetene det er med på som liten, betyr det jo ikke at barnet ikke har glede av dem? Datteren min vil kanskje ikke huske at hun var med på stranden og badet i sommer, men hun hadde så definitivt glede av det.

[Myrthel]

Tja, trenger og trenger ... jeg er ser i alle fall at min lille trives bedre med aktiviteter og samvær med andre barn, enn for mye tid hjemme med bare oss voksne (nå ser jeg bort i fra at jeg faktisk ikke har noe valg, jeg må jobbe). Vi kjenner omtrent ingen andre med barn, de vi f.eks. gikk på babysang med har også begynt å jobbe og har barna i barnehage. Jeg har en mann som er kronisk syk, så mesteparten av ansvaret for datteren vår faller på meg, og jeg har ikke kapasitet til å ivareta de behovene jeg føler datteren vår har på akkurat dette området.

Nå skriver jeg selvsagt på vegne av meg selv, jeg kan ikke uttale meg om hva andre barn trenger, men slik er i alle fall situasjonen for oss.

Dessuten, selv om barnet ikke husker aktivitetene det er med på som liten, betyr det jo ikke at barnet ikke har glede av dem? Datteren min vil kanskje ikke huske at hun var med på stranden og badet i sommer, men hun hadde så definitivt glede av det.

Som jeg skrev, jeg mente ikke noe stygt ved å stille spørsmålet. Jeg har også full forståelse for at mange må jobbe - tenkte bare litt generelt her...

Jeg er selvsagt enig i at vi skal gjøre koselige ting med små barn, selvom de ikke husker det videre i livet. Det jeg tenkte på var mer den "følelsen av å MÅTTE" aktivisere de hele tiden.. Barnehagen aktiviserer barna hele dagen, og hvis man har barna hjemme - får nok mange følelsen av at barna der også må settes igang med aktiviteter hele tiden....

Jeg tror nemlig ikke små barn må aktiviseres hele dagen, for at de skal ha det fint.

[Mamma1]

Hadde jeg hatt muligheten hadde barna mine begynt når de var to, slik min eldste gjorde. De to andre begynte når de var ett. Det er vel skrevet en del om dette og konkludert med at det ikke er bra at de begynner så tidlig.

[Eliisa]

Jeg tenkte egentlig som Myrthel og tanken var at min lille pjokk ikke skulle gå i barnehage, spesielt ikke siden vi faktisk har mulighet til å ordne slik at han kan være hjemme. Han var veldig tidlig ute med alt; startet å gå når han var åtte måneder og etter det har han stort sett bare løpt. Han var fryktelig nysgjerrig på livet og en veldig aktiv krabat.

Når han var 10 måneder ble jeg syk, mens Pappaen var borte på jobbtur. Min svigerinne, som jobber i barnehage, sa at det var så stille hos dem (det var sommerferie) at han bare kunne bli med dit. Han elsket det, virkelig elsket det. Han elsket å observere de andre barna og voksne, alle rommene som var fullstendig tilrettelagt for små barn som han kunne utfolde seg i, sitte å spise rundt et bord med mange andre barn etc. Jeg fikk jo høre om dette og kunne i etterkant se at han strålte opp når vi gikk forbi barnehagen i etterkant og ville inn. Det endte opp med at jeg søkte en plass til ham og han startet når han var litt over året. Jeg har aldri angret på det.

Nå er ikke han i barnehagen mer enn stort sett fra rundt 9.30 - 14.00 ca, men jeg ser absolutt at han lærer ting og opplever ting vi ikke kunne lært han. Nå har han vært borte fra barnehagen i nesten to måneder på grunn av ferie og startet på ny avdeling. Jeg så derfor for meg at det kom til å bli nesten en slags ny tilvenning, men det ble det ikke. Han løp mot barnehagen og ble kjempeglad for å se de som jobbet der igjen.

Personlig, ville jeg ikke hatt min pjokk hos en dagmamma, da hadde jeg heller benyttet en barnehage med utdannet personell.

[Gjest undrere]

Barn under 2 år har mest behov for mamman og pappan sin...det er de er i sin psykologiske utvikling...

[Harlekin]

Barn under 2 år har mest behov for mamman og pappan sin...det er de er i sin psykologiske utvikling...

Jada, men de får jo mamma og pappa selv om de er i barnehage.

[Gjest Purple Haze]

Jeg er førskolelærer og jobber på småbarnsavdeling. Kan med hånden på hjertet si at de barna jeg har ansvar for der, ikke har det verken styrete, stressende eller utrygt. Tvert i mot, så elsker de å være der. Pedagogisk sett så mener jeg selvfølgelig at barn absolutt har utbytte av barnehage i fra 1-1,5 års alder.

Jeg har stor forståelse for foreldre som velger å være hjemme med barna sine til de er 2-3 år, men jeg forstår ikke at noen velger dagmamma framfor barnehage.