Jesus

[tuji]

Hva er poenget med å tro på Gud, eller denne kraften?

Tenker du deg noen form for frelse, eller er guden bare noe som har skapt alt?

[ehu]

Nei, jeg mente hvorfor du tror at vi trenger Jesus.

Utgangspunktet for hvorfor jeg tror at vi trenger Jesus er nettopp basert på min tro og tillitt til at Bibelen er Guds ord til oss.

Frelsen ved Jesus er det helt sentrale i den kristne tro og den går som en rød tråd gjennom hele Bibelen.

! Moseb.2.16-17 "Og Herren Gud ga mannen dette påbud:Du kan spise av alle trærne i hagen.Men treet som gir kunnskap om godt og ondt,må du ikke spise av,for den dagen du spiser av det,skal du dø".

Syndefallet i 1.Mosebok 3 handler ikke om eplet, men om menneskets opprør mot Gud(med god hjelp av slangen!)

Gud hadde sagt de måtte dø om de gjorde opprør mot Hans lov(åndelig død/menneskelig død?)

Allerede i 1.Moseb.3.15 røper Gud en "reserveplan" for å redde menneskene fra denne "død". Gud sier til slangen:

"Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen"

Dette verset kalles "Evangeliet i Genesis" for teologer er her enig om at dette verset henviser til Messias:Slangen skal "såre" ham, men Messias vil til slutt knuse slangen (Fristeren/Satan).

Utvelgelsen av Abraham(1.Moseb.12)er begynnelsen på jødene som eget folk.Og Gud gir Abraham en velsignelse" I deg skal alle slekter(alle folkegrupper)på jorden velsignes" (gjennom Messias).

Profetiene i GT forteller om Frelseren/Messias som skal komme.

Esaias 53.5. forteller om denne lovede Messias :" Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom".

Menneskene var egentlig dømt til å dø pga sitt opprør mot Gud, men gjennom Messias hadde Gud en redningsplan, som skulle gjenopprette menneskenes forbindelse med sin skaper. Gjennom sitt liv og sin tjeneste prøvde Jesus å overbevise jødene om at han var denne Messias. At frelsen/redningen skulle skje gjennom at han tok på seg menneskenes straff(døden). Derfor er Jesu død på korset viktig for kristne. Der gjennopprettet han kontakten mellom oss og vår skaper. Han tok vår straff og ved å akseptere at han har sonet straffen vår, får vi igjen adgang til Gud.

Var det god nok forklaring på hvorfor jeg tror Jesus er viktig?

Jødene venter fortsatt på Messias da de ikke har akseptert at Jesus var den lovede Messias.

[Gjest lekebøll]

Hva er poenget med å tro på Gud, eller denne kraften?

Tenker du deg noen form for frelse, eller er guden bare noe som har skapt alt?

Hva som er poenget?

Tror du fordi det har et poeng? :o

Jeg tror fordi det er det som føles riktig. Det er ikke noe alternativ. Det er slik det er.

Jeg tror ikke for å bli frelst - dette er ikke et fokus for meg. Jeg tror ikke på noen (for-)dømmende Gud, som sagt.

[Gjest lekebøll]

Ja, jeg skjønner nok hva du mener ehu.

Et spørsmål til: tenker du (dere) på Gud/Jesus som personer? Alle fortellinger og forklaringer er spekket med "ham" - og en Gud med menneskelige egenskaper.

Hvorfor tror dere Gud har menneskelige egenskaper, når han har skapt menneskene? Er ikke dette et svakt punkt?

[tuji]

Hva som er poenget?

Tror du fordi det har et poeng? :o

Ja, på en måte, selv om det kanskje var et rart ordvalg.

Bonusen med min tro, om man kan si det slik, er at jeg får evig liv.

Lurte bare på om du tror på noe slikt, og det har du svart på.

[Gjest lekebøll]

Tuji!

Hvilken forskjell hadde det vært dersom du ikke hadde fått noe igjen for å tro?

Dersom det ikke hadde vært noe mål (evig liv)?

Tror du fordi det er en trygghet?

[tuji]

Hvordan skal jeg forklare dette da?

Det blir så utrolig hypotetisk, fordi det mest sentrale i den kristne troen er nettopp det at vi får noe helt gratis. Jeg kan ikke si noe om hvordan det ville vært uten dette. Da ville det vært en helt annen tro. Det blir litt hvisomatte-dersomatte. Jeg kan ikke plukke troen fra hverandre og si noe om hvordan det ville vært uten den og den biten.

Er dette forståelig i det hele tatt?

[Gjest lekebøll]

Er dette forståelig i det hele tatt?

Njaaa.

Det jeg er ute etter, selv om jeg prøver å late som noe annet, er vel egentlig om du tror på det du gjør fordi du oppnår noe av det.

Du får noe tilbake for å tro.

Hadde du vært like lojal dersom du ikke hadde fått noen gevinst?

Jeg tror utelukkende fordi jeg føler det er slik det er.

For meg er det virkelig ikke noe alternativ - jeg kan se for meg at jeg får evig liv, og at jeg ikke får det. Det spiller ingen rolle, for min "Gud" er det det er, uansett.

Skjønner du hva jeg mener, eller?

Det er litt vanskelig, dette her. :smile:

[ehu]

Ja, jeg skjønner nok hva du mener ehu.

Et spørsmål til: tenker du (dere) på Gud/Jesus som personer? Alle fortellinger og forklaringer er spekket med "ham" - og en Gud med menneskelige egenskaper.

Hvorfor tror dere Gud har menneskelige egenskaper, når han har skapt menneskene? Er ikke dette et svakt punkt?

Ja, jeg tenker nok på både Gud/Jesus/Den Hellige Ånd som personifisert, men samtidig noe langt mer enn en menneskelig person. Gud er ånd, sier Bibelen.Og hva det er blir litt vanskelig å fatte fullt ut.......

Han føler,elsker,hater,sørger/blir bedrøvet, blir sint, tilgir, kan glemme,blir sjalu,utviser visdom/rettferdighet/nåde etc etc. Ting vi regner som menneskelige egenskaper, derfor tror jeg vi tenker på Gud som person.

Om det er helt korrekt å tenke på "ham" som kun en menneskelig mannsperson er jeg derimot ikke helt sikker på. Tror Han er mer enn det.

Bl.a står det i skapelen(1.Mosb) at Gud sier:"La oss skape mennesker i vårt bilde,SOM ET AVBILDE AV OSS.........til mann og kvinne skapte han dem."

For meg gir det inntrykk av at det måtte både en mann og en kvinne til for å kunne gi et bilde av Gud.

Andre vers sier ting som " Som en far forbarmer seg over sitt barn,forbarmer herren seg ........."

"Som en mor trøster sin sønn,vil jeg trøste dere"

Kanskje er Gud mer som en kvinne og mannsperson sammenlagt. I sine egenskaper. Personifisert omtaler Bibelen han som han/far, men det er jo ikke nødvendigvis begrenset av vår forståelse av ordet.

Om det er et svakt punkt å ha menneskelige/personlige egenskaper?

Nei, jeg synes ikke det. En Gud uten egenskaper/personlighet blir for meg vanskelig å fatte. Og hva slags Gud ville det vært ?

[tuji]

Jeg tror ikke bare fordi jeg vinner på det. Jeg tror faktisk at det som står i Bibelen er sant.

[Ling]

Godt tema, lekeball!!

Må følge med på utviklingen av denne debatten...

[Gjest lekebøll]

Ehu.

Ja, jeg tenker nok på både Gud/Jesus/Den Hellige Ånd som personifisert,

Hvorfor det? Fordi det er lettere å tenke på det slik? Fordi det var slik du ble lært historien og troen som barn? Eller noe helt annet?

Han føler,elsker,hater,sørger/blir bedrøvet, blir sint, tilgir, kan glemme,blir sjalu,utviser visdom/rettferdighet/nåde etc etc. Ting vi regner som menneskelige egenskaper, derfor tror jeg vi tenker på Gud som person.

1. Hvordan vet du at Gud innehar alle disse egenskapene?

2. Hvordan kan Gud være allvitende/dommer/skaper dersom han kan bli sjalu (som eksempel)? Da vil jo dette påvirke hans (eller dets) handlinger, og ikke bli unikt.

Hvordan kan Gud dømme mennesker, dersom han ikke er malen selv?

Bl.a står det i skapelen(1.Mosb) at Gud sier:"La oss skape mennesker i vårt bilde,SOM ET AVBILDE AV OSS.........til mann og kvinne skapte han dem."

Avbilde av "oss"? Hvem er "oss"?

Andre vers sier ting som " Som en far forbarmer seg over sitt barn,forbarmer herren seg ........." - "Som en mor trøster sin sønn,vil jeg trøste dere"

Dette er jo bare en "sammenligning", og sier jo ikke stort mer.

Det er jo bare bruk av språk.

Personifisert omtaler Bibelen han som han/far, men det er jo ikke nødvendigvis begrenset av vår forståelse av ordet.

Det tror jeg er et poeng.

Om det er et svakt punkt å ha menneskelige/personlige egenskaper?

Nei, jeg synes ikke det. En Gud uten egenskaper/personlighet blir for meg vanskelig å fatte. Og hva slags Gud ville det vært ?

Men - er Gud til for at vi skal "fatte" det/ham lett?

Jeg synes ofte det går igjen hos kristne at troen må rettferdiggjøres, bl.a. fordi de skal frelses - og fordi de "får noe tilbake" - samt at "alt står i Bibelen".

Er det ikke noen følelse av tro - fra hjertet - som dere ville hatt, selv om noen tok fra dere kunnskapen om historie, Bibel og Jesus?

[Gjest Anonymous]

Det jeg ikke skjønner er hvordan man skal godta at Jesus`som Guds sønn, når tyreenighetslæren mener at jesus er Gud(bare viser seg som menneske)

Forklar det , den som kan. Jeg tror på Gud, men tror ikke på jesus, som veien....

[Gundel Gaukeley]

Det var virkelig godt tenkt Lekeball!!

Jeg tror faktisk det burde være slik at man har en innebygd tro på "noe", selv om både Jesus og Bibelen ikke eksisterte..... Dersom man forutsetter at det finnes en "Gud" selvfølgelig...

Det må være den følelsen som er essensen av troen, ikke en bok!

Jeg tror ikke på den "Gud" som blir beskrevet i Bibelen, fordi hele ideen bak religionen er makt over menneskene etter min mening. Det er et meget lett gjennomskuelig konsept....

Men jeg tror på "noe", kaller det aldri Gud fordi det alltid blir misforstått og fordi Gud er et negativt ord for meg.

Jeg har vært inne på tanken om at Jesus faktisk hadde noe viktig å si i forhold til dette, men jeg er ikke riktig sikker...

Har du lest Thomas-evangeliet, Lekeball? Det ble tatt ut av Bibelen fordi det ikke passet helt overens med den tidens kirkelige overhoders meninger... og jeg syns ihvertfall det var ting der som bekreftet mer enn avkreftet at mine tanker rundt "Gud" kunne være riktige....

Kan sende det til deg hvis du vil ha det...

[tuji]

Den troen du etterlyser, Lekeball, (en tro uten Jesus) er det sikkert mange som har. Men da heter det ikke kristendom, så det kan i hvert fall ikke jeg si noe om.

Det med at kristne "vinner" noe på å tro er en stor og uforklarlig del av den kristne tro; nettopp det at vi får evig liv uten å gjøre noe annet enn å takke ja. Jeg synes ikke det er egoistisk av mennesker å tro på det.

Da jeg oppdaget/bestemte meg for å bli kristen, tenkte jeg ikke på det i det hele tatt. Jeg hadde lært mye om kristendom, og fikk en helt bestemt følelse av at dette er riktig. Jeg tenkte ikke at jeg var nødt til å bli kristen så jeg skulle få et liv etter døden.

Jeg har ikke noe til overs for kristne som prøver å frelse andre med skremselspropaganda om hva som skjer hvis de ikke blir kristne.