AnonymBruker Skrevet 10. august 2011 #1 Del Skrevet 10. august 2011 Hei Jeg er en jente på 26 som sliter med selvfølelsen. Jeg er ikke god nok, pen nok, tynn nok osv. Jeg er endten høyt oppe eller langt nede. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske, og jeg har alltid trengt og trenger fremdeles veldig mye bekreftelse. Det har egentlig gått greit så lenge jeg kommer meg opp igjen hele tiden. Men det siste året har jeg hatt problemer med å komme meg opp. Jeg føler meg ikke depressiv eller har selvmordstanker. Men jeg er sliten og trøtt. Stenger meg inne. Orker ikke være med venner eller familie og griner mye. Føler det handler om at jeg har veldig dårlig selvfølelse og sliter med å godta meg selv. Jeg har en samboer som er helt fantastisk, men som nå begynner å bli ganske sliten av å holde meg oppe og være tålmodig med meg. Han savner den blide, morsomme og livsglade jenta han ble sammen med, og jeg vet ikke hvor lenge han holder ut med meg sånn som jeg er nå. Så jeg trenger hjelp til å bygge opp selvfølelsen min, til å godta den jeg er og forstå at jeg er god nok. Jeg trenger hjelp til å bli den positive og livsglade jenta jeg ønsker å være. Hvem snakker jeg med da? Må jeg gjennom fastlegen eller er det andre instanser som jeg kan kontankte...? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Candide Skrevet 10. august 2011 #2 Del Skrevet 10. august 2011 Hei! Først av alt; det må være tungt å ha det slik, men jeg synes det er flott at du vil gjøre noe med det! Det første du kan gjøre er å kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Men du må nok belage deg på lang ventetid om du går den veien. Du kan også kontakte en privat praktiserende psykolog. Det er vesentlig dyrere, men du slipper i hvert fall den lange ventetiden. Studerer du? I så fall er det helt sikkert en rådgivningstjeneste du kan benytte deg av. Dette er gratis, og det er ofte svært kompetente og flinke folk du får snakke med! De kan også hjelpe deg videre i systemet. Håper virkelig det ordner seg for deg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ggirl Skrevet 10. august 2011 #3 Del Skrevet 10. august 2011 Vet hvordan du har det. Har perioder der jeg kan være i veldig godt humør, føle at ting går bra, men plutselig dras jeg ned i det mørke rommet der jeg føler at alt bare går nedover. Mister matlysten, føler at ingen liker meg, har ikke tro på meg selv, og jeg har rett og slett bare lyst til å legge meg under dyna og sove meg fram til den dagen alt blir bra igjen. Sliter veldig mye med å snakke foran klassen, og tror ikke det gjør det noe bedre at jeg så og si aldri føler at jeg mestrer studiet jeg tar. Hadde egentlig tenkt å bytte studium, men siden jeg går fagskole og var litt sent ute med å tenke på det, må jeg bare fullføre siden jeg ellers ville havnet i en alvorlig økonomikrise. Nå sitter jeg og gruer meg kjempemasse til å ta siste året, jeg liker nesten ingen i klassen lengre, synes de fleste er teite. Har veldig lyst til å oppsøke lege for å få psykolog, men føler ikke at jeg fortjener det, at jeg ikke skal ta plassen til dem som virkelig trenger det...Har aldri vært hos psykolog før, men har lyst til å prøve det for å kanskje få litt mer livslyst. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Parasollpiken Skrevet 10. august 2011 #4 Del Skrevet 10. august 2011 Du ønsker å søke råd om å få hjelp til å overkomme vanskeligheter. Hurra tenker jeg og blir glad om hjertet. For når du viser såpass med selvinnsikt og selvomsorg, ja da er du langt på vei! Jeg vil så gjerne gi deg de rådene jeg har på lager For det første så er det menneskelig å oppleve vanskeligheter. Du er ikke akkurat unormal når du sliter litt med å gå på livets vei. Og det finnes god hjelp å få! Kan du sette deg ned med kjæresten, eller noen andre nærme, og forklare at du ønsker å finne hjelp for utfordingene dine, og trenger litt støtte og drahjelp? Det kan være godt å ikke være alene om ansvaret i begynnelsen! Og det er dette som er mitt varmeste råd nå. At du ikke lar dette bli med tanken, eller ikke orker, ikke tar deg selv på alvor..osv. Ta vare på deg selv nå, og søk hjelp proffesjonelt, med god støtte fra dine nærmeste. Hjelpen finnes. Du kan henvende deg til fastlege og be om henvisning til psykolog. Om legen ikke har et spesielt navn, eller senter å henvise til, får du en generell henvisning og en liste over behandlere du selv kontakter via brev, mail eller telefon. Alternativer til å gå via fastlege: - kontakte Sosial Vakttjeneste. Det skal finnes i hver kommune. Søk på hjemmesiden til kommunen, eller ring sentralbordet. - er du student har høgskolen psykologer og prest for rådgivning/behandling. - private behandlere uten driftstøtte finnes i hele Norge. Det koster mer å gå til disse, kanskje fra 300-800 kroner timen. Dette kan være psykologer, kliniske psykepleiere og kliniske sosionomer. Her er det stor sansynlighet at du vil finne gruppeterapi. Gruppesamtaler er helt genialt. Om det er i regi av psykolog, coach, skolehelsetjenesten, kirke o.a. Der både får man støtte, og blir støttet, av andre i lignende situasjon aom en selv. Vi medmennesker kan virkelig gjøre en forskjell. Jeg heier på deg:) 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Parasollpiken Skrevet 10. august 2011 #5 Del Skrevet 10. august 2011 Kognitiv terapi er en veldig god behandlingsform. Les litt om kognitiv terapi her. Der er det også liste over kognitive terapeuter. Ellers litt mer generell info her Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. august 2011 #6 Del Skrevet 12. august 2011 Først og fremst så vil jeg bare få si tusen takk for støtte og gode råd. Jeg ble helt rørt av å lese innleggene deres! tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg. Jeg vet jeg er nødt til å gjøre noe med det, men det er utrolig vanskelig å snakke om, og skulle åpne seg og vise hvor svak en føler seg... så når jeg har en god dag så tenker jeg ofte..jaja. det går jo greit, og så utsetter jeg og utsetter jeg helt til neste knekk. Men nå er jeg nødt til å ta tak. Å gå til lege eller psykolog syns jeg er skummelt..det virker plutselig så alvorlig da.. Jeg har en far som driver med tankefelt-terapi, så jeg skal manne meg opp til å forklare situasjonen til ham, og høre om kanskje en kollega kan hjelpe eller om han har noen gode råd om hvillken vei jeg må gå. Igjen, tusen takk for god støtte. Jeg skal prøve å ikke utsette samtalen for lenge.... klem fra TS Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå