Livsgnisten gone...

[AnonymBruker]

Det er ikke ekstreme selvmordstanker jeg har. Jeg ville aldri gått så langt som å faktisk gjøre det. Men jeg har mine tanker. Jeg syns livet i det siste har vært så jævla vanskelig. Det er et skikkelig berg-dal-bane liv jeg har for tiden. Jeg har tenkt på måter å dø på... Jeg har søkt rundt på nettet for "mulige selvmordsmetoder" som ikke gjør vondt og går raskt. Men dette er bare noe jeg forsker... Jeg ville ikke gått enda lenger for å si det sånn. Men samtidig har jeg bare lyst til å... forsvinne. Orker ikke mer.

Jeg har en liten nydelig hund som jeg ikke vil forlate. Jeg får vondt av henne... rart, men sant. Det er hunden min jeg syns aller mest synd på hvis jeg skulle dødd. Hun ville ikke skjønt noenting.

Han jeg er sammen med nå er ikke så lett å være sammen med. Kommunikasjonen vår blant annet suger ræva. Men jeg elsker han og vil gjerne tilbringe resten av mitt liv med han. Men håpet om at det faktisk vil skje? er lite. Vi har et skikkelig turbulens forhold og jeg blir så deppa og sliten av det.

Ellers skal vi/jeg flytte til egen leilighet om noen måneder. Men om vi flytter sammen eller hver for oss veit jeg ikke. Håper vi flytter sammen. Men først må jeg også få meg jobb og en stabil økonomi. Jeg må ta lappen og så må jeg ta eksamen i matte på nytt til høsten. Om jeg gidder.

Jeg har ikke noen særlig venner jeg kan snakke med om problemene mine. De er folk jeg har det gøy med and thats it. Jeg savner å føle meg trygg og god hos en snill og lojal kjæreste, jeg savner å ha en bestevenninne å dele alt med, jeg vil bare ha mitt eget sted med hunden min. Jeg vil bare være lykkeligere! Jeg vil ha et stabilt liv... og ikke at den ene dagen føltes alt bra og neste dag er alt ræva.

Livet var såå mye bedre før... er det normalt å tenke slik? Trenger jeg psykolog? Eller er jeg bare "svak" og må ta meg sammen litt? Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt... men det kommer alltid noe negativt også.

[AnonymBruker]

Du må for all del ikke ta ditt eget liv!! Da må du heller prøve å forandre på de tingene i hverdagen/livet som ikke gjør deg glad. Om det da er kjæresten din og han ikke behandler deg bra, da bør du kanskje vurdere og gå fra han og heller gjøre ting som gjør deg glad.

Prøv å kartlegg hva som gjør deg trist/lei og hva som gjør deg glad/lykkelig. Kutt ut de tingene som påvirker deg negativt og start med nye ting som gir deg glede.

Jeg er i en lignende situasjon, har en dårlig periode for tiden. Dårlig og gode dager om hverandre.

Er selv i et forhold, og nå om dagen lurer jeg på om dette virkelig er det beste for meg. Jeg merker at det påvirker meg negativt, både på selvrespekten og selvfølelsen. Det er en utrolig vanskelig situasjon og uansett hva du gjør, så kommer det til å fortsette og være tøft i en periode.

[Gjest Anonym]

Forlat et forhold som tapper deg for energi og livsgnist. Ja, det gjør vondt, men det kommer til å bedre seg og du vil få det bedre etterpå.

Deretter vil alle føle seg bedre når de har tatt en real treningsøkt. Det er utskiller stoffer i kroppen som gjør at man føler seg bedre både fysisk og psykisk etterpå.

Har du mulighet for å snakke med foreldre? Hvis ikke vil jeg tatt en samtale med fastlegen. Rydd opp i det som kan ryddes opp i. Fjern det som tapper deg for energi og frustrasjon. Øk mengden av det som gir deg glede og gode følelser/tanker.

Du må rydde opp i ditt eget liv for å få det bra. Ingen vil gjøre det for deg. Tankene vil bare være med helt til grunnsteinene ligger til rette.

I tillegg er det fint å tenke minst tre ting i løpet av dagen man har å være glad for!

Være seg årets første hestehov, sol eller et smil fra en fremmed på gata.

[Pandalove]

Hei kjære TS!

Fikk helt vondt av å lese inlegget ditt, og jeg vet akkurat hvordan du har det! Først vil jeg anbefale deg å ta en tur til fastlegen din som de andre her også sier, snakk med han/henne om hvordan du har det, og om du vil gå til psykolog så synes jeg du skal gjøre det. Det hjelper å ha noen å snakke med.

Hvis du føler deg veldig alene så er det mulig det hjelper å få en jobb, kollegaer blir ofte også venner vet du. Det å ha en jobb hvor du føler du får gjort noe/hjulpet noen, hjalp veldig for meg.

Ta med hunden og kom deg litt ut og smil til mennesker, plukk blomster, gå turer du aldri har vært før osv. Livet er vanskelig, men det er fortsatt verdt å kjempe for!

Når det kommer til kjæresten din, så ville jeg kanskje tatt en prat med han? Prøv å få ryddet opp i det som kan ryddes opp i, blir du ikke noe bedre så tror jeg du med tiden vil få det bedre uten han.

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Kjære TS.

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å svare, så jeg oppfordrer deg til å kontakte noen som kan hjelpe deg, som f.eks. fastlege.

Mental Helse har døgnåpen telefon, på nummer 116 123. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/

Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til, det finnes alltid andre løsninger.

Tråden stenges.

Mvh.

Ms. Raggsokk, moderator.