Venninne skal få barn, typen hennes er kanskje ikke far

[Gjest heyho]

Han som kan være barnets far er en felles kammerat av dere etter hva jeg skjønnte?

Jeg ville gitt beskjed til han jeg, slik at han kan kreve en farskapstest. Da holder du deg på en måte unna forholdet til venninnen din og typen, men rettferdigheten kommer frem alikevell.

Jeg synes det er veldig rart at kammeraten ikke har regnet seg frem til at han kan være faren selv egentlig.

[SkalNED]

Stakkars barn. Umiddelbart frastjålet å vite hvem sin egentlige familie er. Si ifra med en eneste gang - fordi det er bedre at det skjer nå,så alle kan begynne forholdet til barnet med åpne øyne.

[Gjest Gjest]

Les også denne under Barn familie.

Blitt far ? Mor vil ikke bekrfte #1 Gjest_Far_*

Slikt skjer oftere enn en tror.

I Norge får en ikke tatt fosterprøver for å finne farskap før barnet er født. Reiser en til Svergie og betaler for det kan en få dette utført men da må mor dra frivillig.

Har jeg vært deg ville jeg sagt til BM at hun fikk si til de begge innvolverte menn hvordan det er. Vil hun ikke ville jeg faktisk ha sagt det. Ja en slik alvorlig sak er ikke straffbart å unndra av BM. Noe jeg stiller et stort spørsmål ved selv. Det er mange mindre alvorlige ting som er staffbart, eks.kjøre litt for fort i trafikken.

Ville da i det minste ha rådet mennene til å kreve DNA test i det minste. Dette kan de kjøpe privat uten at noen får vite det til ca 2500 kr eller de kan få det gratis gjennon NAV om mor ikke vil. Går det gjennom NAV kommer det i det offentlige systemet.

Google DNA test så kommer det opp mye.

[Chelmon]

Jeg ville ikke ha sagt noe til mennene før jeg har snakka med venninna.. tenk om det er kjæresten som er faren da? Ville ikke ha risikert å ødelegge forholdet eller å gjøre kjæresten hennes knust dersom det viser seg at han er faren likevel.

Synes egentlig at man bør si fra uansett om utroskap, men her er det vel barnet det kommer til å gå utover og det er kjipt dersom det kunne ha blitt en lykkelig (uvitende) familie..

[AnonymBruker]

Ville avventet situasjonen. Med mindre kompisen er helt bak mål så burde hans skjønne at barnet kan være hans. Det er ikke et vanskelig regnestykke. Om det kommer ut som kompi look-a-like, og han ikke har skjønt det enda, så ville jeg sagt ifra til kompisen, og kanskje gitt dama et ultimatium om at hun må fortelle det til kjæresten eller ikke.

Selvsagt burde kjæresten få vite i utgangspunktet, men av hensyn til barnet så tror iallefall ikke jeg at det vil få det noe bedre om mor og far er fra hverandre om det er kjærestens.

[Gjest Thessie!]

Hun fortalte at de ikke hadde sex, og heller ikke hadde hatt sex på ganske lenge.

Dersom det stemmer så øker det ihvertfall sjansen for at det ikke er kjæresten som er faren. Men man vet aldri, så snakke med henne om hun tror at kjæresten kan være faren. Hvis ikke bør du si til henne at hun må fortelle det til kjæresten og han andre og hvis ikke så vil du gjøre det. Tenk om dette barnet vokser opp uten å vite hvem den ekte faren er og kanskje finner ut av det når de blir litt eldre. Hva kan du da stille opp med? ''Jeg ville ikke svikte venninnen min?'' Da vil både faren og barnet klandre deg like mye som moren og det synes jeg ærlig talt de vil ha all rett til. Så jeg synes du bør snakke med moren og om hun ikke vil gjøre noe med det, så får du gjøre det!

[AnonymBruker]

Jeg har vært i situasjonen til venninnen til trådstarter, bortsett fra en veldig vesentlig ting. Kjæresten min viste om det. Nå var risikoen mye mindre for at kjæresten min ikke var faren i og med at det med han andre skjedde kun en gang, og rett etter mensen, men uansett. Vi dro til Sverige da jeg var ca. 20 uker på vei for å ta fostervannsprøve. En uke senere fikk vi bekreftet farskapet. Denne andre fyren, som jeg forøvrig virkelig ikke ønsker å ha i livet mitt på noen som helst måte, vet ingenting om at det ble tatt farskapstest.

Nå kan kjæresten min glede seg over å skulle bli far uten, uten noen som helst tvil.

Hva slags person vil la en som muligens ikke er faren, tro at han er det, og la han som da kanskje ER faren, gå rundt helt uvitende? Det må være det største sviket man kan gjør, både mot sin kjæreste, sitt barn og da denne kompisen.

En ting er at man er så dum at man er utro. Det er jo egentlig et svik som er stort nok i seg selv. Men er man først så dum (som jeg var), så må man for fanden ta ansvar for handlingene sine og sørge for at man finner ut av hvem som er faren.

[Teriyaki]

Du burde oppfordre venninna di til å si det til kjæresten sin. Det er jo ikke bare kjæresten som eventuelt vil være lidende i denne situasjonen. Barnet har rett på å få vite hvem som er faren.

Er det forresten lov å oppgi feil far på papirene når man vet at han sannsynligvis ikke er det? Alle barn har rett på å vite hvem som er faren, så vil tro det er straffbart å "lyge" om det?

[Gjest Gjest]

Det MÅ da være straffbart ä bevisst lyve om hvem som er far? En dag vil sannheten komme frem, som den nå som oftest gjør, og da blir det ganske tydelig at mor burde skjønt at den andre kunne være far i og med at han vil bekrefte at de hadde sexforhold på den tiden.

[Gjest Thessie!]

Er det forresten lov å oppgi feil far på papirene når man vet at han sannsynligvis ikke er det? Alle barn har rett på å vite hvem som er faren, så vil tro det er straffbart å "lyge" om det?

Jeg regner med det er ulovlig. Kjæresten som regner med at han er faren vil jo betale sikkert omtrent halvparten av utgiftene til barnet og om de skiller lag så vil han betale barnebidrag. Det kan jo ikke være lov å gjøre dette mot de dersom moren er usikker..

[Bankai L]

Å de kommer til å få vite det ganske snart hvem som er faren, hvis ikke de to hun har knullet likner veldig på hverandre.

Ut i fra biologien så vidt det er meg kjent, så likner barnet utrolig mye på barnefar i starten. Årsaken er at barnefar skal være sikker på at det er hans barn, og ikke ta på seg ansvaret for et annet barn som ikke er hans.

Dette er gammel overlevelses taktikk, da det før i tiden var flere barn som ikke overlevde, og det å skaffe mat til familien var vanskelig. Da var det viktig for barnefar at han var sikker på at avkommet var hans, slik at genene hans overlevde om han gjorde jobben godt nokk.

Jeg selv så ut som min far når jeg kom til, og det gjorde søsteren min også. Så dette henger igjen fra gammelt av.

Det er en grei teori, men den stemmer ikkje. To hvite kaniner kan få en svart en feks. Det kan faktisk skje med mennesker og. Et barn trenger overhode ikkje å ligne på faren ettersom det ikkje nødvendigvis er farens gener som kommer mest til utrykk.

[Gjest Gjest]

Det er desverre ikke straffbart å lyge om hvem som er far for mor.

Dette var en enda større "straff" før da en ikke hadde muligheter til dna prøve selv om en visste at en ikke hadde hatt sex med dama. Hun valgte den som kunne betale mest barnebidrag. Det er ingen rettighet å få vite en er far. Derfor er det ikke noe straff. En har ikke brutt noen lov/rettsregel,dermed kan en ikke straffes.

Skal en få vite en er far kan en gjøre krav gjennom NAV eller retten. Dette er et sivilt krav. Sivile krav kan en stille til alle om alt. NAV og retten kan her være behjelpelige i farskapsaker.

[Teriyaki]

Det er desverre ikke straffbart å lyge om hvem som er far for mor.

Dette var en enda større "straff" før da en ikke hadde muligheter til dna prøve selv om en visste at en ikke hadde hatt sex med dama. Hun valgte den som kunne betale mest barnebidrag. Det er ingen rettighet å få vite en er far. Derfor er det ikke noe straff. En har ikke brutt noen lov/rettsregel,dermed kan en ikke straffes.

Skal en få vite en er far kan en gjøre krav gjennom NAV eller retten. Dette er et sivilt krav. Sivile krav kan en stille til alle om alt. NAV og retten kan her være behjelpelige i farskapsaker.

Derimot så er det en rettighet for barnet å vite hvem faren sin er.

I tillegg har jeg forstått det sånn at dersom mor skriver "far ukjent", men likevell vet det, så kan det være straffbart å lyve om det. Uten at jeg vet at det er noe hold i det. Var noe jeg leste her på KG.

I så tilfelle, så skulle det da også være straffbart å oppgi feil far med viten og vilje.

Men jeg har som sagt ikke peilig, dette er ting jeg har plukket opp gjennom lesning på blant annet KG.

[AnonymBruker]

Ts her, jeg har bestemt meg for å gi et hint til vår felles kompis om at han burde tenke et par ganger til over saken, og kreve en test etterhvert, så får de bare ta det derifra. Han vil som sagt ikke ha noe barn, slå seg til ro eller noe, jeg tror han har overbevist seg selv at den andre er faren og ferdig med det, men men.

Jeg vil ikke se på at et barn kan vokse opp med feil far, og far mister verdifulle år med barnet sitt uten at jeg sier den eneste dritt.

Hun var utro så det sang etter, dessverre får hun bare ta ansvar for det.

Takk for svar og synspunkter.