Rydding på rom til datter.

[chikako]

Var det snakk om noen gamle blader og gamle kosedyr?

Da har jeg blitt mishandlet av min mor for hun kastet mye gamle blader i oppveksten min. Det skulle da bare mangle, mener jeg. Klippet ut de artiklene/strikkeoppskriftene jeg ville ta vare på, resten ble kastet etter en tid.

Hun sier at hun ikke har kastet yndlingskosedyret til datteren. Da synes jeg ærlig talt de unge har godt av å lære seg å kaste eller gi bort ting som ikke er i bruk.

Jeg er glad for at mor lærte meg å kaste gammelt skrot. Minner sitter ikke i ting, de sitter heldigvis i hodet. Når jeg kjøper magasiner idag så leser jeg dem, klipper ut aktuelle artikler og limer de inn i en bok.

En helt annen sak er det hvis man feks samler på spesielle tegneserier eller blader som man har orden på og setter inn i permer. Da forstår jeg at man vil beholde det som en samling.

Jeg tviler veldig på at dette er noe din datter vil dvele ved å veldig lenge.

Det var jo i bruk; det var dekorasjoner på rommet hennes. At moren til tenåringen ikke syntes det var noe samle på betyr ikke at det var uten verdi for datteren. Sånn jeg forstår det har datteren også gitt beskjed om at hun ville beholde tingene før moren kastet dem. Det var ikke skrot for henne.

Det virker jo som du angrer nå, ts, og det er jo bra Det beste du kan gjøre er nok bare å si unnskyld, og deretter å akseptere at det ikke betyr at du har hennes aksept for å gjøre noe sånt igjen når hun tar imot unnskyldningen din.

[Lumê]

Hensikten var å gjøre rommet finere og bytte ut gammelt med nytt da jeg ikke er en person som knytter meg så mye til gamle ting. Vil selfølgelig ikke ødelegge for henne. Er kjempeglad i henne. Hiver mye av egne ting også.

Kjente jeg ble skikkelig irritert på deg nå. "Hensikten var å gjøre rommet finere og bytte ut gammelt med nytt da jeg ikke er en person som knytter meg så mye til gamle ting"

Ærlig talt. Selv om du ikke knytter deg til ting, så kan dette ha vært ting som din datter var veldig glad i Din datter er i begynnelsen av tenårene, hun er ikke en treåring som samler på alt og som ikke legger merke til at ting forsvinner. Hva om din datter "ryddet" i dine ting? Hadde det vært ok?

Hold klåfingrene unna din datters ting, og heller hold rydde-og kaste-manien unna andres eiendeler

[-Jiinxs-]

Syns du det er gøy å ødelegge for din datter? Tenner du på det når du kaster tingene hennes? Jeg bare spør, siden jeg ikke skjønner hvorfor folk gjør slikt

Om du faktis hadde lest hva hun skrev, så hadde det vær unødvendig å skrive det du skrev.

[AnonymBruker]

Voldsomt til heksejakt her da. Virker som om enkelte føler en bisarr glede av å tråkke på en som ligger nede. TS er jo åpenbart lei seg og forstår at hun har gjort noe hun ikke burde gjøre.

[Chelmon]

Var endel gamle blader samt noen kosedyr som hun ble mest lei seg for(kastet ikke yndlingskosedyret heldigvis).

Kan du ikke prøve å få tak i de bladene igjen da om det var noe spesielt? Eller gi henne et abonnement på et nytt blad hun liker som unnskyldning?

Du kan også gi henne et nytt kosedyr og si at hun får bli glad i det også over tid, og innrøm at du gjorde en feil som aldri kommer til å skje igjen.

Håper det ordner seg

[Gjest Trine]

Her var det virkelig mange krasse svar! Er det sånn at den dagen man trår inn i tenåra, så skal mor og far la være å holde litt kontroll på rommet? For meg blir dette feil! Mine barn trenger fremdeles å bli vist og forklart hvorfor man IKKE kan samle på alt mulig, og hvorfor man må kaste litt etter hvert. Jeg har nettopp hatt en storopprydding på rommet til min trettenåring, og følgende gikk i bosset:

* Brusbokser (en større samling han IKKE hadde plass til)

* Istykker revne blad (tre kasser er mer enn nok)

* Ødelagte leker (som ikke kan repareres/ikke barndomsminner)

* Ødelagt penalhus

* Ødelagte bilderammer (knust glass,manglet støtte)

* Gammel Disneylommebok (flaut at han fant den igjen når vi ryddet)

* Ødelagt sprettert (hjemmelaget, men ikke i stand til å repareres)

* Plakater som har blitt delvis revet i stykker

* Pyntepute med hull i

I tillegg fant vi selvsagt ørten brusflasker, klær med hull i, skitne klær, glass, fat, en epleskrott osv

Jeg synes ikke man skal overlate til (de yngste i alle fall)tenåringen å holde orden på rommet selv. Selvsagt bør de få være med på å bestemme hva som skal kastes, noe denne moren ikke har gjort. Men for alt vi vet, har datteren fått gjentatte advarsler om at om ikke datteren ryddet, kom moren med hard hånd å kastet masse...

Man lærer så lenge man lever, og tenåringer må stadig minnes på å holde en viss orden på rommet, og ikke minst bli forklart hva man bør ta vare på, hva man bør kaste, og ikke minst hva man MÅ kaste. Er det ikke sånn at vi foreldre skal lære barna våre hvordan ting kanskje bør være, mens de lærer litt av egene erfaringer underveis?

De eldste tenåringene bør selvsagt holde orden på sitt eget rom, og holde en viss standard synes jeg. Klesrot osv er greit nok, men når det er matrester osv bør vi foreldre få lov - uansett alder - å kreve at det ryddes i....

[AnonymBruker]

Nå synes jeg det er nok heksejakt her.

Ja, vi har alle litt såre minner av overivrige mødre som har ryddet roterommene våre, men RO NED!

TS sier hun er lei seg og at hun innser det var feil, og hun lurer på hvordan hun skal gjøre det godt igjen.

Kan dere ikke prøve å komme med konstruktive forslag da, istedet for å tråkke på en angrende synder?

(Hadde dette skjedd mer enn en gang hadde jeg forstått reaksjonene, men her virker det som ett engangstilfelle).

TS:

Prøver å tenke tilbake på hva jeg skulle ønske moren min gjorde i sånne situasjoner, men såvidt jeg husker var det vel egentlig ikke så mye å gjøre. Mye av de sårede følelsene hennes ligger kanskje ikke så mye i selve tingenes affeksjonsverdi, men det at dette ble gjort uten å spørre henne først.

Hadde helt sikkert vært en lettere oppgave om du hadde satt søppelsekken utenfor døra hennes og bedt henne se igjennom før det ble kjørt på dynga.

Men kanskje det er noe hun har hatt lyst til å gjøre som du har sagt nei til fordi du mener hun er for ung som hun kanskje kan få lov til alikevel som plaster på såret? F eks gå på en konsert eller dra sammen med venninner til en annen by?

(Det må selvsagt være underforstått at du forventet hun oppfører seg voksent).