Gjest ts Skrevet 4. august 2011 #1 Del Skrevet 4. august 2011 Jeg sier det bare rett ut; jeg er i et elendig forhold. Vi krangler mye, han eksploderer for ingenting og jeg trekker ting for langt. Det er selvfølgelig flere ting her også. Hvis vi krangler kan han f.eks slette ting han har skrevet på wall'en min på facebook. Mannen er 38(!!) år. Han kan også la være å svare på sms og telefoner i flere dager når han er sint. Det hjelper f.eks ikke at jeg begynner å grine og ber han trøste meg. Jeg sier f.eks at vi kan diskutere videre senere men at jeg er så lei meg at jeg gjerne bare vil at han skal holde rundt meg. Kjeftingen kan vare opp til en time. Det er veldig små ting som kan utløse dette men stort sett er det fordi jeg blir irritert for noe eller sier at det er noe jeg ikke liker. Når jeg ser dette på trykk så ser jeg at det er verre enn jeg visste. Vel, jeg må ut av forholdet. Det er det ikke tvil om. MEN, jeg klarer det ikke. Får vondt i magen og begynner å grine bare ved tanken. Jeg er ikke redd for å bli alene så det må være noe annet. Uansett så spiller ikke det noen rolle Jeg trenger seriøst tips om hvordan jeg skal komme meg ut av dette forholdet, hvordan jeg skal bygge opp nok selvtillit og guts til å gå. Jeg er 35 så det burde jo ikke være noe problem. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. august 2011 #2 Del Skrevet 4. august 2011 Det beste er vell å bare være ærlig å si det som det er. Å at du ikke klarer mer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ts Skrevet 4. august 2011 #3 Del Skrevet 4. august 2011 Det beste er vell å bare være ærlig å si det som det er. Å at du ikke klarer mer. Jeg vet.. problemet er bare at jeg er så sykt redd for hvordan jeg vil reagere. Vet det høres rart ut men føler jeg trenger MYE mer selvtillit for å komme meg ut. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ts Skrevet 4. august 2011 #4 Del Skrevet 4. august 2011 Når vi har kranglet tidligere og han ikke tar kontakt ("kald krig") så blir jeg så utrolig bekymret for hvordan han har det. Vil så gjerne holde rundt og trøste... selv om jeg egentlig vet at han bare har blokket det helt ut. Jeg vil liksom være med han og gjøre det godt igjen og den følelsen blir VELDIG sterk når han ikke tar kontakt. Tror det er det at han er så kald i sånne situasjoner som gjør meg pysete. Vet at han ikke kommer til å vise en eneste følelese ved bruddet og det vil jeg ta utrolig tungt og det vil sette meg ut av balanse fullstendig. Ja, jeg vet at jeg høres helt sprø ut! Er normal på andre områder, altså :-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå