Å leve i monogamt forhold

[AnonymBruker]

Jeg er separert, men vi holder egentlig på å finne tilbake til hverandre.

Grunnen til bruddet var at jeg falt for en annen og hadde sex med han, sliter fortsatt med å glemme han, selv det er blitt mye bedre siden det skjedde. Tiden leger alle sår.

Jeg jobber aktivt med det.

Og i datingen og slikt med min fraseparerte man så har vi det også veldig bra og sexen har blitt vanvittig god.

Men så kommer det som gjør at jeg blir usikker, for jeg elsker mannen min og vi har det veldig bra.

Men plutselig får jeg bare fullstendig crush på en eller annen. Ikke vilkårlig, har ikke vært følelser for noen andre siden han jeg var utro med.

Og ting har gått veldig greit, sakte men sikkert fremover.

Og så skjer det at en mann streifer innom i livet, utrolig kjekk, koselig, lett å prate med osv, uten at vi har noe personlig forhold. kun tilfeldigheter som gjør at våre veier har krysset hverandre og raskt perioden det var kontakt og prat var over iløpet av få uker.

Altså ingenting over streken av noen, men likevel finner jeg at jeg søker opp navnet hans på nettet og ser på bildene av han, rett og slett fordi han er så nydelig. Det kribler i magen og hadde han bedt meg ut på date ville jeg slitt med avgjørelsen for jeg er jo ikke tilbake med mannen selv om vi dater, men likevel nok til det ikke er riktig å se på andre.

Og for å væreæ ærlig, haddee jeg vært fullstendig singel hadde jeg sannsynligvis bedt han ut selv......

Hvordan vet man om man rett og slett ikke vil fungere i forhold, monogame forhold? Hvordan vet man at man kan være lykkelig i et monogamt forhold, uten å oppleve den lengselen etter en annen?

[Nessy]

Noen har selvkontroll, andre har det ikke. Derfor det finnes så mange overvektige folk og mye utroskap, alle vil ha akkurat hva de vil uten tanke på konsekvensene.

[AnonymBruker]

Noen har selvkontroll, andre har det ikke. Derfor det finnes så mange overvektige folk og mye utroskap, alle vil ha akkurat hva de vil uten tanke på konsekvensene.

Overvektighet og utroskap er to forskjellige ting. Overvektighet kan komme pga dårlige gener

[Gjest Fable]

Overvektighet og utroskap er to forskjellige ting. Overvektighet kan komme pga dårlige gener

Overvekt kan ligge i genene, men det er ikke mange som har.

Utroskap er faktisk også genetisk betinget.

Selv kunne jeg aldri vært i ett monogamt forhold igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er rett og slett litt redd for at jeg går inn i forholdet igjen og blir sittende i "fella".

Jeg elsker han og kunne ikke tenkt meg livet uten han i det, men er usikker på andre ting.

Om jeg klarer å leve lykkelig i forholdet, klarer jeg å unngå å være utro, klarer jeg å unngå å lengte etter andre.

Bare så det er sagt så går jeg ikke å sikler etter hvem som helst, men det er først når det er personer jeg har grei kjemi med som jeg finner attraktive, jeg er kresen, men jeg faller fullstendig og.

OG jeg føler at kjærligheten til mannen er ikke mindre sterk heller.

[thinkpink]

Overvektighet og utroskap er to forskjellige ting. Overvektighet kan komme pga dårlige gener

Ja, mye av det kan forklares genetisk. Uansett vil jeg nå si at det er mangel på selvkontroll når en pluserlig ikke klarer og si stopp. Selv om jeg har lyst på den sjokoladen, betyr det ikke att jeg klarer og si nei til meg selv og faktisk la den ligge.

Tror også for att den skal klare og leve i ett monogamt forhold bør det bygges på like grunnverdier, felles interesser, disiplin og selvkontroll. Ellers ett ønske om å være monogam. Noen har veldig lett for det, mens noen må jobbe masse.

For meg virker det som om du er veldig gla i mannen din, men også har ett ønske om å vær "fri". Tenk etter om alle disse små flørtene er verd det? Veier det opp med følelsen att du vet det alltid kommer til å være noen for deg hjemme? Noen å stole på, noen du kan lene deg på og bare puste ut. Om mannen gjør deg lykkelig, go for it! Om det ikke fungerer så skal du iallefall ikke si at du ikke har prøvd. Aksepter utroskapen din, men innse at det som regel ikke er verd all smerten den medbringer. Selv om noen mener utroskap er egoistisk, vil jeg si att det må være 2 til for å skape ett problem. Det er den som er utro som skaper "feilen" men noe må ligge bak siden helt opplagt forholdet ikke fungerer fra før av. På en annen måte er det faktisk mange som ikke lever i monogame forhold helt lykkelig, og som tusen ganger tidligere sagt tror jeg nøkkelen til dette hele ligger bunn og grunn i kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Vi er alle forskjellige. Mannen min og jeg er lykkelig gift, men ingen av oss ønsker å leve monogamt. Frem til nå har ingen av oss hatt seriøse forhold med andre, men nå har vi begge hver vår kjæreste. Tilfeldigvis er våre kjærester gift med hverandre, og det gjør alt veldig greit.

Jeg elsker mannen min, han er far til mine barn og det mest fantastiske mennesket jeg noengang har møtt. Han vil alltid komme først. Men ja.. hva skal jeg si? De utfyller hverandre, de to mennene i mitt liv er veldig forskjellige.

Jeg tror uansett om man er av typen som kan ha to forhold samtidig eller ei, at det å bli betatt av andre enn sin partner er en veldig naturlig del av det å være menneske.

[AnonymBruker]

Vi jobber med problemene, vi har snakket mye om hvordan ting har vært, hva vi begge savner.

Men det er en prosess å snu mange års uvaner, det går litt opp og ned i forholdet og fremgangen mellom oss.

Det regner jeg med er naturlig og vi har gitt oss tid på dette.

Men jeg er også redd for å kaste meg helt og fullstendig uti og kanskje ombestemme meg underveis. Redd for å såre på nytt igjen. Jeg vil kunne gi alt uten å tenke hva om....

Jeg vil være helt sikker før jeg satser på nytt igjen.

Jeg føler at hvis jeg satser så må hensikten være at vi skal bli gamle og grå sammen og ha det bra sammen. Jeg vil ikke at jeg skal bli gående og angre på det valget og være ulykkelig, men redd for å bryte ut igjen fordi det kanskje bare er at jeg er lei forbigående.

Samtidig dukker det stadig opp mennesker jeg får kontakt med enten for kortere eller lenger tid i forskjellige forbindelser som jeg bare blir trollbundet av omtrent. Og da kommer virkelig tvilen.

Hadde jeg ikke også elsket mannen min så høyt hadde valget vært enkelt, jeg vet at åpent forhold for han ikke er aktuelt.