Hvordan legge det bak seg?

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp med å akseptere noe kjæresten min har gjort.

Han fortalte meg at han som ungdom (13-19år) hadde gjort noen lovbrudd, derav ran og innbrudd. Det kom som et stort sjokk for meg, ante ikke at den snille gutten min hadde drevet med sånt på oslos østkant. Han sa at mange av vennene hans ble dratt inn i det, og dermed han også. Han kom seg ut av det, og angrer fælt den dag i dag.

Jeg har nulltoleranse for sånt, og jeg er egentlig ganske skuffa over han. Og lei meg er jeg også. Men som sagt, han angrer fælt. Han har brukt 5 år av livet sitt etter disse lovbruddene på å bearbeide dette og legge det bak seg. Jeg er ganske sikker på at han ikke ville gjort dette i dag, dette er en del av fortiden. Men..fortiden er jo en del av han den også?

Han sa at han har tenkt mange ganger på å fortelle meg det, men han ante ikke hvordan han skulle ta det opp og var redd for å miste meg. Men han sa at han visste at han måtte fortelle det til meg, og han ønsket ikke å holde noen ting skjult.

Så, hjelp meg til å akseptere og tillgi, slik at jeg også kan godta at det er i fortiden. Litt trøst og gode ord, takk?

[Pandalove]

Skjønner ikke helt hvorfor du trenger hjelp til å tilgi han? Dette er noe han gjorde lenge før han møtte deg. Jeg kjenner ikke kjæresten din, men ut i fra det du skriver prøver han virkelig å legge dette bak seg og har helt sikkert lært av sine feil.

Hvorfor skal du da gjøre dette til et problem for deg?

[Gjest Vampen]

Jeg er enig med Panda18. Alle har en fortid, og jeg syntes faktisk ikke disse feilene er noe som er opp til deg å tilgi. Han har skjerpet seg og snudd livet sitt rundt. Det er det som betyr noe, den han er i dag.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de to forrige her.

Min samboer har også en kriminell fortid, han var også ung og dum engang. Jeg er en av de veldig, veldig få som vet om dette.

Istedet for å bli sint og skuffet, så jeg det heller som en stor tillitserklæring at han ville fortelle meg om det!

Vi har alle en fortid, og ja fortiden er også en del av oss, men det er jo poenget. Vi lærer av ting vi gjør...

Jeg har også nulltoleranse for slikt, men det er noe annet når det er noe en gjør når man er ung og dum. Og det er også noe annet når man siden gjør opp for seg, heller enn å fortsette.

[AnonymBruker]

Enkelt for deg å si, du har mest sannsynlig aldri vert i den situasjonen der du må velge mellom å bryte med gjengen eller å bli med på ting du aldri hadde gjort selv. Verden er ikke svart og hvit, den er grå!

[Eudyptula]

Det at en tidligere snmåkriminell har snudd om, angrer og tar avstand fra sitt tidligere liv, synes jeg er kjempepositivt! Det kan være mange grunner til at et ungt menneske sklir ut, og da er det ofte en prestasjon å dra seg inn igjen.

Jeg sier ikke at hans handlinger i fortiden kan unnskyldes, men jeg mener at de fleste fortjener en ny sjanse. Jeg tror faktisk at folk kan forandre seg til det bedre, og da må vi ta vare på dem.

[Cho Kon It]

Det er jo ikke opp til deg å tilgi han for dette, han har jo ikke gjort noe mot deg!

[AnonymBruker]

kjæresten min har også en kriminell fortid. Det han dreiv med er ting jeg er helt imot, og jeg kunne nok aldri vært sammen med han som den personen han var da.

Jeg møtte han etter at han hadde flyttet vekk fra det, og det er personen som han er nå som jeg elsker, og uten sin fortid ville han ikke vært seg tenker jeg, sjølom jeg ikke ville hatt noe med han å gjøre dersom han var som han var før.

Alle har en fortid, og det er hvordan han er nå jeg bryr meg om, ikke hva han gjorde for 10år siden

[Gjest A]

Jeg trenger litt hjelp med å akseptere noe kjæresten min har gjort.

Han fortalte meg at han som ungdom (13-19år) hadde gjort noen lovbrudd, derav ran og innbrudd. Det kom som et stort sjokk for meg, ante ikke at den snille gutten min hadde drevet med sånt på oslos østkant. Han sa at mange av vennene hans ble dratt inn i det, og dermed han også. Han kom seg ut av det, og angrer fælt den dag i dag.

Jeg har nulltoleranse for sånt, og jeg er egentlig ganske skuffa over han. Og lei meg er jeg også. Men som sagt, han angrer fælt. Han har brukt 5 år av livet sitt etter disse lovbruddene på å bearbeide dette og legge det bak seg. Jeg er ganske sikker på at han ikke ville gjort dette i dag, dette er en del av fortiden. Men..fortiden er jo en del av han den også?

Han sa at han har tenkt mange ganger på å fortelle meg det, men han ante ikke hvordan han skulle ta det opp og var redd for å miste meg. Men han sa at han visste at han måtte fortelle det til meg, og han ønsket ikke å holde noen ting skjult.

Så, hjelp meg til å akseptere og tillgi, slik at jeg også kan godta at det er i fortiden. Litt trøst og gode ord, takk?

Litt trøst og gode ord:

Ja, det han har strevd med å legge bak seg og bearbeide er en del av han og det er fortiden hans.Men han har tatt avstand fra det i seg selv lenge før han traff deg.Og trengt tid på å bearbeide det.

Det ville han ikke trengt om han ikke tok avstand fra det.

Så du er ikke sammen med en kriminell person.

Du er sammen med noen som kom skjeivt ut, men som er et såpass bra menneske og med en sånn samvittighet at han snudde seg bort fra alt det og gikk fra det med anger.

Altså er du sammen med et bra menneske, som er såpass bra at han forteller deg alt, selv om han var redd for å gjøre det.Hav vil være ærlig selv om det kunne bety at du snur deg vekk og går.

Han var redd for din dom, siden han står ikke for det han var med på den gangen, og har selv trengt å bearbeide sin dom over seg selv.

Litt hjelp til aksept:

Du er ikke sammen med de handlingen han var med på den gangen, men med en som angret seg, snudde livet sitt , vil være ærlig mot deg og ber om din aksept av hvem han er i dag.

Så da håper jeg du kan finne fram det i deg som gjør deg til et godt mennekse, nemlig evnen til å tilgi en som har gjort de forandringene som var nødvendige.

Ønsker dere alt det beste.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar her inne! De hjalp meg virkelig å sette ting i perspektiv. Godt å få innspill som kan gjøre det lettere å akseptere.

Spesielt takk til Gjest_A. Har lest innlegget ditt mange ganger, og det hjelper litt hver gang. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle dette, men innlegget fikk meg til å tenke i nye baner. Det var noen virkelig gode og hjelpsomme ord du sendte.

Om noen har flere innspill, skulle jeg gjerne likt å høre de også!

- TS