Jeg tåler ikke fysisk aktivitet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men etter at jeg ble kronisk syk, tåler jeg ikke "for mye" fysisk aktivitet.

Slik jeg opplever det:

Hvis pulsen går opp over et visst nivå, og over et gitt tidsrom, klarer ikke kroppen å slappe av etterpå. Jeg blir som en "Duracell-kanin" uten stoppknapp... jeg "går og går til batteriet er tomt".

Jeg blir rett og slett stresset av fysisk aktivitet, noe som blant annet går ut over nattesøvnen.

Jeg har prøvd mange ganger, på ulike måter, til ulike tidsrom, og det samme skjer hver gang.

Jeg regner med at det har noe med frigjøring av hormoner å gjøre (adrenalin, noradrenalin, kortisol eller lignende), men jeg har ikke kunnskap nok til å sette det i system, og legen har ingen kloke ord å komme med.

Jeg må også legge til at jeg ikke er av dem som får energi av å være i aktivitet, det eneste som "lader mitt batteri" er hvile/søvn.

Jeg bruker å si at jeg har en defekt dynamo, og at jeg må kobles til laderen om natten.

Problemet er at jeg liker å være i aktivitet, og jeg ønsker å være sunn.

Trening er ikke så viktig for meg, men jeg liker å gå lange raske turer, noe jeg ikke kan gjøre uten at det går ut over helsen.

Er det noen som har noen gode råd til meg?

[AnonymBruker]

Høres ikke noe godt ut å ha det slik..

Selv har jeg vært utbrent og da tålte jeg heller ikke fysisk aktivitet. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal råde det til ang det, men jeg har et tips som kanskje kan hjelpe på å få energien tilbake. Rådet fikk jeg via terapaut (psykolog): hvile på hardt underlag (gulv) 30-60 minutter hver dag. For meg hjalp det kroppen til å kople av. Ligger bare stille evnt med en pute under hodet hvis det er for hard og teppe så jeg ikke blir kald og så prøver jeg å tenke på minst mulig og bare slappe av. Litt rart i begynnelsen, men velig godt etter hvert.. Dette har virkelig hjulpet meg masse! Og etter hvert kom også energien tilbake og jeg kunne sakte men sikkert begynnen med fysisk aktivitet igjen.. Kanskje noe å prøve?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Har du fått noen form for utredning av f.eks. lege?

[Rumleskaft]

Først, en god til deg!!

Jeg hadde det sånn i 6 år selv.. Hadde ME (regner med det er det du har og?), ihvertfall var det akkurat det samme. "Alle" kom med "gode" råd om at jeg måtte komme meg ut og trene for å få mer energi, spise mer grønnsaker for det var sikkert det jeg manglet, ta vitamintilskudd..what not!! Det var helt utrolig. Ingen skjønte hvordan jeg hadde det! Ingenting hjalp for meg. Det eneste jeg kunne gjøre var å gå en tur på 15-20 minutt når jeg orket. Ingen faste dager i uken, ingenting sånt, kun når jeg orket. Jeg levde veldig sunt ellers, spiste bare "det beste", men fysisk aktivitet var det lite av. Likevel var jeg mer fit enn jeg er nå!..

Det eneste rådet jeg har til deg er å lytte til kroppen! Gjør det du orker og ikke mer. Når du vet du ikke kan gjøre mer, så må du stoppe. Jeg vet det er drittkjedelig, men det er det kroppen din tilsier..

(btw, jeg ble frisk med lightning process! http://www.lightningprocess.com/Landing/)

[AnonymBruker]

TS. Jeg vil på det aller sterkeste anbefale deg å kontakte din fastlege/endokrinolog (henvisning) og be om en utredning. Slik du beskriver din respons på trening kan det nesten høres ut som du har begynnende hypertyreose, men jeg stiller ikke diagnoser via internett som en rekke andre her indre synes å være komfortabel med. Uansett bør du utelukke at det ikke er noe medisinsk feil med deg før du begynner å justere noe som helst treningsmessig.

HVIS leger finner at det ikke er noe galt vil jeg anbefale deg å forsøke YOGA. Her kan du snakke med instruktøren din om hvordan du har opplevd trening så langt, og be om litt individuell veiledning i begynnelsen. Yoga er ikke bare en treningsform, men like mye en filosofi. Fokuset på å mental og kroppslig balanse gjør ofte at man slapper mye bedre av i hverdagen, og sover bedre om natten f.eks. osv

For meg er det en enorm mestringsfølelse også involvert.

Men snakk med legen først. Det er ikke uvanlig at høyt stoffskifte manifesterer i ung alder.

[AnonymBruker]

Har du fått noen form for utredning av f.eks. lege?

Ja, og han finner ikke noe annet galt enn min kroniske sykdom, der asteni (utmattelse/kraftløshet) kan være en del av sykdomsbildet.

Legen kan ikke forklare hvorfor jeg blir stresset av "for mye" aktivitet, ut over at han mener at kroppen reagerer slik fordi den er for sliten til å gjøre hva jeg krever av den.

Først, en god til deg!!

Jeg hadde det sånn i 6 år selv.. Hadde ME (regner med det er det du har og?), ihvertfall var det akkurat det samme.

Hei

Jeg har ikke ME, men fint å høre dine erfaringer. Det var mye gjenkjennelig der.

Godt å høre at du fant en behandling som hjalp deg.

HVIS leger finner at det ikke er noe galt vil jeg anbefale deg å forsøke YOGA. Her kan du snakke med instruktøren din om hvordan du har opplevd trening så langt, og be om litt individuell veiledning i begynnelsen. Yoga er ikke bare en treningsform, men like mye en filosofi. Fokuset på å mental og kroppslig balanse gjør ofte at man slapper mye bedre av i hverdagen, og sover bedre om natten f.eks. osv

Yoga var et veldig godt tips, takk for det.

Legen har ikke funnet noe annet galt med meg enn hva min kroniske sykdom kan gi forklaring på, så det får jeg bare stole på er riktig.

[AnonymBruker]

Høres ikke noe godt ut å ha det slik..

Selv har jeg vært utbrent og da tålte jeg heller ikke fysisk aktivitet. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal råde det til ang det, men jeg har et tips som kanskje kan hjelpe på å få energien tilbake. Rådet fikk jeg via terapaut (psykolog): hvile på hardt underlag (gulv) 30-60 minutter hver dag. For meg hjalp det kroppen til å kople av. Ligger bare stille evnt med en pute under hodet hvis det er for hard og teppe så jeg ikke blir kald og så prøver jeg å tenke på minst mulig og bare slappe av. Litt rart i begynnelsen, men velig godt etter hvert.. Dette har virkelig hjulpet meg masse! Og etter hvert kom også energien tilbake og jeg kunne sakte men sikkert begynnen med fysisk aktivitet igjen.. Kanskje noe å prøve?

Dette har dessverre ikke fungert for meg, men takk for tipset likevel.

[Gjest Applecore]

Jeg har ME og opplever mye av det samme som du beskriver - kroppen min klarer ikke å roe seg ned etter aktivitet.

Jeg har lært at det beste for kroppen min er å kombinere regelmessig hvile med rolig aktivitet.

Når jeg trener prøver jeg å holde adrenalinnivået mitt mest mulig lavt, dvs at jeg gjør ting sakte.

Rolig og lett styrketrening som f.eks pilates funker fint for meg, men det er veldig viktig å ikke overdrive - dvs, beveg på deg, men ikke slit deg ut.

Mange med ME har veldig god effekt av såkalt aktivitetsavpasning.

I grove trekk går det ut på at man hver dag skal gjøre ca 70% av det man tror at man orker.

Da holder man seg aktiv, men legger litt til side på "energikontoen" sin.

Noen opplever at når de har holdt på med dette en stund så klarer de etterhvert mer

Foreslår at du f.eks fortsetter å gå turer, men at du roer ned tempoet og heller går sakte og kanskje litt kortere for en stund og ser om det gjør noen forskjell.

[AnonymBruker]

Jeg har ME og opplever mye av det samme som du beskriver - kroppen min klarer ikke å roe seg ned etter aktivitet.

Jeg har lært at det beste for kroppen min er å kombinere regelmessig hvile med rolig aktivitet.

Når jeg trener prøver jeg å holde adrenalinnivået mitt mest mulig lavt, dvs at jeg gjør ting sakte.

Rolig og lett styrketrening som f.eks pilates funker fint for meg, men det er veldig viktig å ikke overdrive - dvs, beveg på deg, men ikke slit deg ut.

Mange med ME har veldig god effekt av såkalt aktivitetsavpasning.

I grove trekk går det ut på at man hver dag skal gjøre ca 70% av det man tror at man orker.

Da holder man seg aktiv, men legger litt til side på "energikontoen" sin.

Noen opplever at når de har holdt på med dette en stund så klarer de etterhvert mer

Foreslår at du f.eks fortsetter å gå turer, men at du roer ned tempoet og heller går sakte og kanskje litt kortere for en stund og ser om det gjør noen forskjell.

Takk for svaret.

Nå har jeg prøvd dette i 3 dager, og til nå ser det ut til at det går greit.

Jeg går på tredemølle, for å bedre få litt kontroll over hva jeg tåler og ikke.

De endringene jeg har gjort er å gå litt tidligere på ettermiddagen (med en gang jeg kommer hjem fra jobb).

Jeg går i 4 km/t, i motsetning til rask gange som jeg gjorde før.

Og jeg går i 30 minutter, i motsetning til den timen jeg gikk før.

Jeg trente også pilates før jeg ble syk, men tenker at jeg skal prøve det igjen et par dager i uken nå.

Jeg vet at 10 000 skritt om dagen er overvurdert, men jeg har likevel gått med skritteller de siste dagene for å kartlegge aktivitetsnivået mitt.

Jeg går ca 3000 skritt tilsammen morgen og ettermiddag (til og fra bussen).

På jobb er jeg inaktiv (kontorjobb), og går ca 2000 skritt.

Så går jeg 30 minutter på tredemølle når jeg kommer hjem, ca 3000 skritt det også.

Aktivitetsnivået er heldigvis ikke så alt for galt, men det burde vært bedre, fordi selv om jeg er normalvektig, har jeg for høy fettprosent, og det er vanskelig å redusere fettprosenten uten å kunne trene kondisjon...

[2shy]

Jeg var sengeliggende med ME i flere år, hadde så lite energi at jeg knapt klarte tygge mat. Min redning ut av marerittet var kosthold. Noen trenger ikke så store kostholdsendringer som jeg trengte, men jeg måtte i gang med et brutalt regime med avgiftning og eliminering av svært mye mat. Resultater skjedde ikke over natta, selvsagt.

Hva som funker for deg og hva som funket for deg kan være forskjellig, men jeg er overbevist om at kosthold har langt mer å si for helsa vår enn vi vil ha det til.

Sukker, fint mel, kunstig søtning/tilsetningsstoffer, melkeprodukter, halvfabrikat/ferdigmat o.l er ting du kan prøve å unngå i kosten, samt tilføre mye friske grønnsaker daglig.

[KikiEco]

Hei. Håper ting bedrer seg for deg

Jeg har MS og har pga. dette problemer med fatigue. Fikk beskjed om at jeg skulle ikke ha så alt for store forhåpninger om bedring.

Fysisk aktivitet har alltid vært viktig for meg og jeg ble rimlig fortvilet. Så lagde jeg en slagplan. Begynte med å gå små turer der jeg visste det var benker der jeg kunne ta pauser så jeg ikke slet meg ut. Så drev jeg med litt vanngymnastikk (svært forsiktig, det var meg og masse 60+ gamle damer) og begynte med yoga. Yoga er fantastisk, det er trening, avspenning og kan gjøres på mange nivåer. Vet at det har blitt benyttet yoga bl.a. som trening for pasienter i rullestol. En annen aktivitet du kanskje kan prøve er wet-vest, en vest du har på deg i vann som ofte benyttes til opptrening etter idrettsskader. Har prøvd det selv og du har full bevegelsesfrihet og regulerer selv hvor hardt du vil trene.

Du må holde fast på at du kan bli bedre, ønsker deg alt godt!

[Dragonfly84]

"Alle" kom med "gode" råd om at jeg måtte komme meg ut og trene for å få mer energi, spise mer grønnsaker for det var sikkert det jeg manglet, ta vitamintilskudd..what not!! Det var helt utrolig. Ingen skjønte hvordan jeg hadde det!

Åh, sånn har jeg det også... Alle sier ting som "trening gir deg energi" og skjønner ikke at det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg kan ikke ta meg helt ut, men alle mener de har løsningen, den eneste sannheten og bla bla bla... For meg funker det med moderasjon. Jeg orker å trene LITT, så da trener jeg bare litt. Og aldri om kvelden, for da har jeg det som TS. Det samme om jeg blir altfor sliten, da får jeg ikke sove. Men hvis jeg trener tidligere på dagen, får sollys med en gang om morgenen og passer på å ikke bli altfor sliten i løpet av dagen, så fungerer jeg.