Nordmenn og NAV

[AnonymBruker]

Hvorfor har vi så utrolig mange mennesker som lever på stønad i Norge? Så i avisen at ca 9,5 prosent er uføre. Synes dette tallet virker helt utrolig høyt, og lurer på hvorfor det er så mange som tydeligvis sliter med å være i arbeid?

[Gjest Consensio]

så mange som tydeligvis sliter med å være i arbeid?

Fordi de er syke kanskje?

[AnonymBruker]

Fordi de er syke kanskje?

Men det kan da ikke være så mange som er for syke til å ha en jobb, uansett hvilken?

[Gjest Consensio]

Men det kan da ikke være så mange som er for syke til å ha en jobb, uansett hvilken?

Hvem vet? Jeg er en av de som er så syk. Om alle andre er like syke vet jeg ikke. Litt vanskelig å vite hvorfor alle andre er uføre.

[momo]

Jeg har vært i nav systemet i 8 år nå. Perioder hvor jeg har vært alt for syk til og jobbe, og perioder frisk nok til å kunne jobbe litt. Men å få hjelp av nav til å komme i en jobb, hvor det må være tilpassa sykdom, og lavere stilling er ikke lett. Og for mitt vedkommende var det bare en ikke fysisk krevende jobb. Jeg har virkelig prøvd, og prøvd mange ganger å komme meg ut i jobb. Men fordi ikke jeg kunne jobbe minimum 50% i en butikk, hvor jeg måtte stå og gå hele dagen, så ville de ikke hjelpe meg.

Og jeg har prøvd de siste 2 årene nå, og få hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Og utrolig men sant, jeg skal få sette meg på skolebenken om 1 uke. Tror fortsatt ikke det er sant, kommer vel ikke til å tro det før skolen er betalt, og jeg har gått der en stund.

Så noe av grunnen kan vel være att mange ikke får hjelp til å komme ut i jobb. Føler att er man først kommet under nav grunnet sykdom, så er det ikke lett å komme ut igjen. Og de fleste av oss havner der en eller annen gang.

[AnonymBruker]

Takk for svar, momo. Synes det er trist at du må kjempe sånn mot systemet for å kunne få deg en utdannelse og på sikt komme deg ut i ihvertfall litt jobb. Tror det er viktig for alle å komme seg ut og føle at man er til nytte, så langt det lar seg gjøre. Egentlig synes jeg NAV burde hatt "statlige bedrifter" tilpasset NAV-brukere. Er da bedre å jobbe 1 time om dagen enn ingenting!

[Gjest Okusan]

Fordi de er syke kanskje?

Godt svar. Det ER veldig mange som har legitime grunner til ikke å være en del av arbeidslivet.

Samtidig er jeg litt enig med trådstarter. Det er pussig at det er så fryktelig mange i Norge. Jeg har bodd i Japan, der de overhodet ikke forsto ordet "uføretrygd", og selv om det ikke er noe ideal (det er det slett ikke- pensjonsalderen er 55, men pensjonen starter ikke før du er 67...), blir jeg også litt matt over statistikken. Hva er myndighetenes ansvar, og hva er vårt eget? Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg befinner meg på venstresiden i politikken har jeg lest mange, mange innlegg her på KG som får meg til å undres. I tillegg har jeg et par grelle eksempler fra RL.

Vi må og bør være forsiktige med å slenge ut beskyldninger i øst og vest. Historien til momo over her sier noe om det. Samtidig må det faktisk være lov å undre seg, for nordmenn kan da ikke være så mye mer plaget enn andre?

[Gjest Consensio]

At noen i andre land ikke forstår dette med uföretrygd er jo ikke så rart når de ikke har samme system som Norge, men jeg spör da- hvor mange i det landet bor på gaten, som lever av å tigge eller lever på familien sin?

[Gjest Okusan]

At noen i andre land ikke forstår dette med uföretrygd er jo ikke så rart når de ikke har samme system som Norge, men jeg spör da- hvor mange i det landet bor på gaten, som lever av å tigge eller lever på familien sin?

Japan er antagelig ikke landet du skal gå til hvis du leter etter tiggere og UBF'ere, selv om de finnes de også- og i et større antall enn før finanskrisen. Men noe reelt fattigdomssamfunn er det slett ikke. Antagelig er det et større press på familien på å ta seg av sine medlemmer, noe som (selv om jeg ikke ville satt det i system) ikke er så helt gærent det heller. Og det jeg tror er viktigst: det er betydelig høyere terskel for å sykeliggjøre seg selv, og en betydelig høyere terskel for å forvente hjelp fra samfunnet.

For å gjenta meg selv: Det er veldig, veldig mange som er berettiget hjelp fra NAV. Men synes ikke du det er pussig at det er så mange flere i Norge enn i de fleste andre land? Mener du seriøst at vi er et spesielt sykt folkeslag?

[Gjest Consensio]

Har du link til et sted hvor det er bevist at vi har fler uføretrygdede i Norge enn andre land? Kunne tenkt meg å lest mer om akkurat det.

Ser bare på USA, der er det ganske mange som faller utenfor systemet og det syns godt. En del land i Asia er det også mange mennesker som ikke kan jobbe, i mange av disse landene syns ikke dette så godt da de har et annet system, som at de lever på familie, får mat av venner osv osv.

Og det blir veldig vanskelig å sammenligne for eksempel Thailand og Norge, da klima, miljø, tradisjon, familieforhold, kosthold m.m. er helt annerledes

Jeg syns det er pussig at vi oppleves som mer syke enn andre land, det kan komme av mange forskjellige ting.

Hellstrøm sa det godt på Skavlan i forhold til nordmenn og arbeid - vi skal takke svenskene for at vi i det hele tatt har restauranter som går rundt, for nordmenn er et folkeslag som ikke gidder å jobbe på gulvet og ha en serviceinnstilling.

Tror det ligger noe der også - det finnes en god del nordmenn som rett og slett ikke gidder å jobbe dersom de ikke får drømmejobben.

En annen årsak er nok at livsstilen og kostholdet har forandret seg drastisk.

En tredje årsak kan være ettervirkningen av krigen, med en generasjon som jobbet hardt og ville det beste for neste generasjon...noe som har ført til at de siste generasjonene hviler på det de har fått servert.

Det kan være mange årsaker som sagt, og jeg tror det blir veldig vanskelig å synse rundt dette. Vi har forhåpentligvis oppegående forskere som graver seg inn i dette og prøver å finne ut av det.

[Monica76]

Her er noen forklaringer:

1. Vi HAR en uføreordning, i motsetning til mange andre land.

2. Vi har lav arbeidsledighet.

3. Kvinner forventes å delta i arbeidslivet, ergo blir tallene på uføre automatisk dobbelt så høye som i mange andre land.

4. Vi har høy levealder.

5. Vi har relativt høy pensjonsalder.

6. Vi har en effektivisering i arbeidslivet som gir få "enklere" jobber for mennesker som ikke er istand til å utføre mer krevende jobber, eller som kan jobbe bare litt eller av og til.

7. Vi har en gradert uføreordning. Det innebærer at mange som faktisk jobber deltid, likevel regnes med i uførestatistikken.

8. Vi har et relativt godt helsevesen: Mange for tidlig-fødte, syke og funksjonshemmede barn lever opp.

9. Vi har et relativt godt helsevesen: Mange overlever alvorlig sykdom, skade eller store ulykker.

10. Vi har et kaldt og snørikt klima, og reumatiske lidelser og enkelte hud- og luftveissykdommer manifesterer seg på langt verre måter enn i land med mildere klima. Vi har også en overrepresentasjon av brudd- og hofteskader.

11. Vi har mørketid. Det gir hos en del søvnproblemer eller depresjon.

12. Vi regner alvorlig funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede som mennesker og tar dem med i statistikker; vi stuer dem ikke bare bort på en institusjon eller holder dem hemmelig for omgivelsene.

[lillemia]

Hellstrøm sa det godt på Skavlan i forhold til nordmenn og arbeid - vi skal takke svenskene for at vi i det hele tatt har restauranter som går rundt, for nordmenn er et folkeslag som ikke gidder å jobbe på gulvet og ha en serviceinnstilling.

Tror det ligger noe der også - det finnes en god del nordmenn som rett og slett ikke gidder å jobbe dersom de ikke får drømmejobben.

Det er nok riktig det du sier. Vet om altfor mange som er veldig opptatt av hva de har krav på, men å bidra til noe selv er utenkelig.

Syns det er en skam at så mange utnytter systemet og bidrar til stigmatisering av de som virkelig trenger støtte.

[Gjest Consensio]

Syns det er en skam at så mange utnytter systemet og bidrar til stigmatisering av de som virkelig trenger støtte.

Jo takk. Det er ikke akkurat det første jeg forteller folk...at jeg er uføre

[AnonymBruker]

Takk til Monica76 for et veldig oppklarende innlegg, mye der jeg ikke har visst om eller tenkt over i det hele tatt.

[Gjest Coarvi]

Men det kan da ikke være så mange som er for syke til å ha en jobb, uansett hvilken?

Nei, men "uansett hvilken"-jobber finnes nesten ikke. Det er svært få jobber som er tilpasset syke mennesker som ikke vet om de klarer å jobbe i morgen (eller neste måned...) eller ikke. Mange syke kunne nok jobbet litt hadde de funnet tilpassede jobber, men arbeidsgivere skaper arbeidsplasser utifra hva de trenger for å produsere, ikke utifra fra Norge trenger for å gi syke en jobb...

[Gjest uAnonymBruker]

Jo takk. Det er ikke akkurat det første jeg forteller folk...at jeg er uføre

Jeg forteller det aldri. Når folk spør hva jeg driver med så svarer jeg unnvikende eller stiller et spørsmål tilbake. Folk elsker å snakke om seg selv så spør jeg noe tilbake så glemmer de at jeg egentlig skulle svart på hva jeg driver med

[AnonymBruker]

Nei, men "uansett hvilken"-jobber finnes nesten ikke. Det er svært få jobber som er tilpasset syke mennesker som ikke vet om de klarer å jobbe i morgen (eller neste måned...) eller ikke. Mange syke kunne nok jobbet litt hadde de funnet tilpassede jobber, men arbeidsgivere skaper arbeidsplasser utifra hva de trenger for å produsere, ikke utifra fra Norge trenger for å gi syke en jobb...

Jo, det er klart. Jeg tenker bare helt hypotetisk at om du har plager i en arm (bare et teit eksempel), så finnes det vel jobber som ikke belaster armen? Forstår veldig godt at om man har mye smerter i hele kroppen, psykisk etc at det kan bli vanskelig, men vet ikke hvor stor prosent det gjelder.

[AnonymBruker]

Jeg mottar ikke uførepensjon, men AAP. Jeg sier til de færreste at jeg mottar trygd, men hva jeg gjør i hverdagen er jeg ganske ærlig om. Tror folk setter pris på ærlighet, og noe sier meg at folk kan puste litt lettet ut også når alle ikke er ute etter å forskjønne livet sitt stadig vekk. Jeg kunne jo smurt litt tjukkere på, som folk flest, bare for å gi inntrykk av et mer spennende og innholdsrikt liv. Men hva er poenget?

[AnonymBruker]

Hvorfor har vi så utrolig mange mennesker som lever på stønad i Norge? Så i avisen at ca 9,5 prosent er uføre. Synes dette tallet virker helt utrolig høyt, og lurer på hvorfor det er så mange som tydeligvis sliter med å være i arbeid?

Et familiemedlem hos meg får stønad fra NAV fordi h*n har problemer sosialt + lærevansker, uten å havne innenfor en diagnose. H*n havner derfor lett i konflikt med mennesker uten å mene det, og har mistet flere jobber på kort tid. Noe som fører en følelse av mislykkethet, depresjon og å måtte starte på nytt om og om igjen. Nye konflikter - mer tryning. Ikke bra.

Det finnes noen attføringsbedrifter og ordninger, men det gjelder vel ikke folk som er uføre i samme grad. Men det burde helt klart vært flere av dem!

[AnonymBruker]

Men det kan da ikke være så mange som er for syke til å ha en jobb, uansett hvilken?

her jeg bor er mange bedrifter lite inneresert i å tilrettelegge jobber med mindre arbeidstakeren er pålitelig ang oppmøte(det er det jo veldig mange syke og psyke som har store problemer med å få til) eller ikke har mulighet for å jobbe serlig stor stilling(se forrige parantes)

Takk for svar, momo. Synes det er trist at du må kjempe sånn mot systemet for å kunne få deg en utdannelse og på sikt komme deg ut i ihvertfall litt jobb. Tror det er viktig for alle å komme seg ut og føle at man er til nytte, så langt det lar seg gjøre. Egentlig synes jeg NAV burde hatt "statlige bedrifter" tilpasset NAV-brukere. Er da bedre å jobbe 1 time om dagen enn ingenting!

veldig enig i uthevede, eventuelt være mer villig til å betale bedrifter alle utgifter med tilretteleggin.

jeg er oppdratt til å ha (altfor)høy ardbeidsmoral, jobb med høy kvalitet og effektivt. desverre har jeg så sterke konsentrasjonsvansker(blandt annet) at jeg bruker mye lengre til enn andre, selv på de enkleste oppgaver, dette sammen med arbeidsmoralen og angsten fører til at jeg får gjordt max en liten brøkdel av arbeidsoppgavene, for så å gå gråtende hjem og gråte meg i søvn for at jeg ikke klarer å gi det til samfunnet jeg jeg føler jeg burde og ikke minst ønsker.

alle rundt meg ser på meg som helt frisk og de aller fleste som ikke kjenner meg svært godt tror nok sikkert jeg bare snylter - veldig vondt å vite. til å med hun ene gode vennina mi tror jeg overdriver problemene. sannheten er at jeg begynner å gråte bare hun ber meg om å hente kaffe, for der kan jeg også feile(gråter ferdig før jeg går ut blandt folk igjenn, men fortsetter når jeg kommer hjem).

heldigvis har jeg funnet lykken i "grønn omsorg", alle de andre brukerne der er langt sykere enn meg, så faren for at jeg blir sagt opp er ikke like stor. i tillegg vet jeg veldig godt at jeg gjør en fantastisk glimrende jobb(noe jeg aldri før har opplevd), og i tillegg sier både brukere og annsatte at jeg har en stabiliserende effekt på de psykeste brukerne.

(...selvfølgelig vurderer kommunen å ta bort dette tilbudet )