Jeg savner mennesker

[AnonymBruker]

Jeg hadde i grunn tenkt å være meg selv her, men er nok litt pinglete og velger derfor å være anonym... Dette blir et lite hjertesukk fra meg.

Jeg er ei jente på 21 år som bor laaaangt hjemmefra pga. studier og samboer. Jeg har mange venner, men de bor så langt unna... Jeg kunne ønske jeg hadde et nettverk rundt meg. Venninner som jeg kan prate med om det meste, gå på kafe med, klage med, etc. Venninner, kompiser, det er i grunn det samme. Mennesker. Jeg savner mennesker.

"Ja, hvorfor går du ikke bare ut og får deg venner da?" tenker sikkert folk. Og ja, det er jo veldig logisk. Jeg har vært engasjert i frivillig arbeid, og fikk en del venner der. Jeg HAR SÅ LYST PÅ VENNER, men problemet mitt ligger i at jeg er funksjonshemma og jeg føler det blir en barriere for meg. Jeg føler meg så rar og sær blant alle de normale og vanlige menneskene, uansett hvor skrudd det høres ut. Pga. synshemmingen min så kjenner jeg folk veldig dårlig igjen. Jeg føler folk syns jeg er rar pga. at blikket mitt flakker og jeg har vanskelig med å holde øyekontakt. Jeg har også et litt annerledes kroppsspråk, noe jeg jobber iherdig med for å bedre. Jeg vimser litt, virker litt usikker og ustø. Jeg liker ikke å gå ut og feste, liker generelt ikke festing og store folkemengder. Det blir så sårt å orientere seg og holde følge. I tillegg sliter jeg også med noe jeg tror er ADHD (skal utredes) og det gjør at jeg trekker meg lett tilbake. Jeg er så redd for at folk skal tro jeg er rar...

JEG SYNS DET ER SÅ FORBANKA VANSKELIG. Jeg vil bare ha noen jeg kan ha det gøy med...

[Gjest Gjest]

Kjære TS!!

Dette er følelser mange sliter med selv om de ikke har handikap også.. Ikke tro at dette begrenser deg! Du virker som en utrolig ressurssterk person som tør å kjenne på følelsen som mange sliter med og at du ønsker å gjøre noe med det. Er sikker på at ingen legger så godt merke til ditt handikap som deg selv. Her må vi se utfordringen fra flere perspektiver;

1) du vil møte mennesker, men du føler diverse fysiske utfordringer hindrer deg i dette; det er mange arenaer å treffe mennesker på. Det må ikke være ut på byen tjo og hei, du må aldri føle deg presset til å gjøre dette. Hva med å engasjere deg i frivillig arbeid på det nye steder? Studentorganisasjoner er også en ypperlig plass for å bli kjent med folk. Har du kanskje mulighet til å skaffe deg en jobb ved siden av studiene? her vil du også treffe mange nye kollegaer. selv om det kanskje tar litt tid i begynnelsen vil du også få mange venner gjennom studier.

2) du har beveget deg ut av komfortsonen din pga flytting; det virker som du har et godt nettverk der du bodde tidligere. Det er jo venner som er glad i deg for den du er og som vil henge med deg selv om du har disse "barrierene". <Det er ingen grunn til å tro at du ikke kommer til å bli kjent med mange ålreite folk der du bor nå ser du du nevner at du har samboer, kan dere ikke arrangere en middag eller noe sammen med andre som han også kjenner? Kanskje han har noen venner som kan ta med kjærestene sine. <plutselig vil du bli kjent med mange flere der også.

3) "bare å gå ut å finne venner"; dette stemmer sjelden. Og det var heller ikke det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt. det tar tid å bli kjent med folk og det er selvfølgelig lett å bli selvransakende. det er ikke noe galt med deg selv om du ikke kjenner så mange for øyeblikket. om du engasjerer deg og tør stole på at du er en bra person vil dette komme av seg selv. Studentvelferd prioriteres ved de fleste studiestedene. Der har de også mulighet til å skaffe psykologhjelp og andre man kan slå an en prat med. Det kan være en ide å oppsøke dette, de vil gi deg mange gode råd på veien. jeg antar du er på facebook? meld deg inn i ulike grupper, eks kafeer, scener, bibliotek etc. ofte kommer det invitasjoner til arrangementer o.l. du kan jo ta med samboeren din og gjøre en sosial greie ut av det, kanskje du kommer i snakk med noen hyggelige folk der.. det er jo alltid mye enklere når man har en felles interesse..

Dette var sikkert ikke mye til hjelp, men vil bare du skal vite at det er mange som føler det slik. lykke til!

[Kråkesaks]

Å være synshemmet kan være vanskelig, ikke bare praktisk, men også sosialt. Men du må likevel gi det en sjanse. Du skriver at du studerer, er det ikke noe i studenmiljøet du kan engasjere deg i? Være åpen om synshemmingen. Når folk forstår hvorfor du oppfører deg rart så blir det ikke så rart lenger.