Vil det aldri skje meg?

[frøken_tralala]

Jeg er av den typen jente som tilbrakte store deler av barndommen med et laken på hodet, og drømte om dagen jeg skulle stå hvit brud sammen med mannen jeg elsker. Hele livet mitt har akkurat DET vært en stor drøm, og må etter min mening være det største du kan oppleve (ved siden av å få barn, selvfølgelig).

Nå har jeg møtt mannen i mitt liv, og vi har det veldig bra sammen på alle måter. MEN, han har gjort det veldig klart at han ikke har troen på ekteskap, og det er usannsynlig at han noen gang vil gifte seg.

Det jeg lurer på da er: må jeg gi slipp på bryllupsdrømmen min, eller tror dere det er muligheter for at han kan skifte mening om det? Synes det ville være trist å aldri få stå hvit brud.

[tøydokka]

kan jo være du kan få han med på det, som et kompromiss, siden bryllup tydeligvis betyr veldig mye for deg.. Men ville ikke det ødelegge stemningen litt å stå i kirken med en mann som ikke tror på ekteskap?

[frøken_tralala]

kan jo være du kan få han med på det, som et kompromiss, siden bryllup tydeligvis betyr veldig mye for deg.. Men ville ikke det ødelegge stemningen litt å stå i kirken med en mann som ikke tror på ekteskap?

Det er derfor jeg spør om han vil endre meningen sin. Det vil si om han selv noen gang vil få lyst til å gifte seg. Nei jeg har ikke lyst til å gifte meg med noen som ikke EGENTLIG vil gifte seg med meg.

[Tullamore Dew]

Det er derfor jeg spør om han vil endre meningen sin. Det vil si om han selv noen gang vil få lyst til å gifte seg. Nei jeg har ikke lyst til å gifte meg med noen som ikke EGENTLIG vil gifte seg med meg.

Det burde du virkelig spørre ham om. Folk her kan si at de kjenner han og han som ombestemte seg samtidig som han traff kvinnen i sitt liv, eller de kjenner noen som aldri ombestemte seg osv. Men den eneste ene der ute som vet om han noensinne en gang kan vurdere å ombestemme seg, det er din kjære.

[frøken_tralala]

Det burde du virkelig spørre ham om. Folk her kan si at de kjenner han og han som ombestemte seg samtidig som han traff kvinnen i sitt liv, eller de kjenner noen som aldri ombestemte seg osv. Men den eneste ene der ute som vet om han noensinne en gang kan vurdere å ombestemme seg, det er din kjære.

Jeg har spurt ham. Det er vel et par måneder siden nå. Og da sa han at det vet han ikke selv. Og jeg går ikke akkurat rundt og spør han daglig om han har ombestemt seg heller.. vil jo ikke mase. Men likevel så skulle jeg gjerne ha visst om det i det hele tatt er en liten mulighet for at det kan skje, så har jeg vel et halmstrå å klamre meg til, antar jeg. Vil gjerne høre historier fra andre jeg, om deres bedre halvdel ombestemte seg, eller ikke

[AnonymBruker]

Vi skulle aldri gifte oss av samme grunn som kjæresten din.

Så skjedde det noe som rokket ved selve fundamentet av forholdet vårt, og vi innså begge to at det ikke var noe annet vi heller ville enn å gifte oss. Ikke for bryllupets skyld, men for å vise for oss og alle andre at vi mener alvor. I tillegg føltes det som en veldig positiv ting å gjøre midt oppi alt det vanskelige.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri, aldri, aldri, aldri gifte meg. Men så innså jeg at ja, jeg kan komme på andre tanker, fordi jeg møtte en person jeg ikke kan leve uten...

[frøken_tralala]

Jeg ville aldri, aldri, aldri, aldri gifte meg. Men så innså jeg at ja, jeg kan komme på andre tanker, fordi jeg møtte en person jeg ikke kan leve uten...

Hvor lenge var dere sammen da, før du fant ut at du ville gifte deg?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Dere har jo ikke vært sammen såå lenge (ut fra tickeren din), så det KAN jo endre seg?

[AnonymBruker]

Hvor lenge var dere sammen da, før du fant ut at du ville gifte deg?

Det tok ca 4 år, og han var seg selv hele de årene, det var jeg som måtte innse at jeg kunne binde meg til en person jeg virkelig elsket. Hadde ikke elsket noen før jeg traff ham, jeg var 19 når vi møttes, nå er jeg 23, og jeg vet gaaaaanske sikkert at det er ham jeg vil ha. Ingen kan måle seg med ham, han er best for meg. :)Men det tok jo en stund å innse..

[AnonymBruker]

Jeg ser forresten at dere ikke har vært sammen så lenge... Når jeg var litt over 1 år inni forholdet mitt, hadde jeg så vidt innsett at jeg faktisk var mer enn bare litt glad i ham.

Gi det tid, sier jeg bare

[frøken_tralala]

Dere har jo ikke vært sammen såå lenge (ut fra tickeren din), så det KAN jo endre seg?

Det er håpet, da!

[frøken_tralala]

ja, å gi det tid er vel det eneste en kan gjøre. Tusen takk for svar

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor han ikke tror på ekteskapet?

Er det institusjonen? Er det monogami?

[Tropic]

Vet du noe om grunnen til at han ikke tror på det?

Har selv en bekjent som aldri vil gifte seg, rett og slett fordi h*n ikke tror på ekteskap pga skilte foreldre. Noe slikt tror jeg er vanskeligere å endre på enn om han bare ikke ser for seg å være gift, noe som plutselig kan endre seg, evnt at han ikek ser grunnen til giftemål.

[Gjest Fable]

Jeg ville ikke regnet med at han bytter mening, ville heller innfunnet meg med at det kanskje aldri blir noe bryllup og tatt det derifra. Regner med du er glad nok i han at du velger han over ett bryllup uansett? =)

[AnonymBruker]

Vet du noe om grunnen til at han ikke tror på det?

Har selv en bekjent som aldri vil gifte seg, rett og slett fordi h*n ikke tror på ekteskap pga skilte foreldre. Noe slikt tror jeg er vanskeligere å endre på enn om han bare ikke ser for seg å være gift, noe som plutselig kan endre seg, evnt at han ikek ser grunnen til giftemål.

Jeg forstår at dersom en har vært gjennom en opprivende skilsmisse i barndommen, så er en skeptisk til ekteskapet. Men hadde det utgjort noen forskjell om foreldrene hans "bare" var samboere, og ikke gift? Det hadde likevel vært et samlivsbrudd med alle de vanskeligheter som følger. For det var vel neppe selve ekteskapsinngåelsen som utløste bruddet?

Og hvis det er brudd han er redd for er eneste løsningen for å helgardere seg å ikke inlede et forhold. Bruddstatestikken for særboende kjærester og samboere er langt høyere en skilsmissestatestikken

Men for all del - enkelte mener ekteskapet er en utdatert skikk og andre kvier seg for selve bryllupet - helt ok det. Men denne ideen om at du unngår samlivsbrudd ved å ikke gifte deg - det er feil.

[frøken_tralala]

Vet du hvorfor han ikke tror på ekteskapet?

Er det institusjonen? Er det monogami?

Foreldrene hans er skilt, så jeg tror det kan være noe med det. Og så sa han at han ikke så noen grunn til å gifte seg når de aller fleste ekteskap ryker uansett. Han mener det bare blir masse unødig papirarbeid (han er ikke av det mest romantiske slaget menn, nei).

men jeg vet at han elsker meg, og vil være sammen med meg så lenge vi kan, og han håper jo også på at det skal holde selvfølgelig.

[Tropic]

Jeg forstår at dersom en har vært gjennom en opprivende skilsmisse i barndommen, så er en skeptisk til ekteskapet. Men hadde det utgjort noen forskjell om foreldrene hans "bare" var samboere, og ikke gift? Det hadde likevel vært et samlivsbrudd med alle de vanskeligheter som følger. For det var vel neppe selve ekteskapsinngåelsen som utløste bruddet?

Og hvis det er brudd han er redd for er eneste løsningen for å helgardere seg å ikke inlede et forhold. Bruddstatestikken for særboende kjærester og samboere er langt høyere en skilsmissestatestikken

Men for all del - enkelte mener ekteskapet er en utdatert skikk og andre kvier seg for selve bryllupet - helt ok det. Men denne ideen om at du unngår samlivsbrudd ved å ikke gifte deg - det er feil.

Dette kan jeg nok ikke svare på da dette ikke er mine meninger om ekteskap, men en bekjent av meg. Aldri tatt opp diskusjonen om hvorfor h*n mener dette henger sammen med ekteskap ol, da dette er privat og ikke min sak. Ga bare et eksempel på hvorfor ENKELTE er imot ekteskap. Noe jeg absolutt ikke er, om det har noe å si

[frøken_tralala]

Jeg ville ikke regnet med at han bytter mening, ville heller innfunnet meg med at det kanskje aldri blir noe bryllup og tatt det derifra. Regner med du er glad nok i han at du velger han over ett bryllup uansett? =)

Det er det jeg prøver å gjøre, men det er ikke så lett, i og med at dette er en ting som er veldig viktig for meg. Det har ikke med religion å gjøre eller noe i den dur. Bare at jeg vil være sammen med en person som kunne tenke seg å være sammen med meg resten av livet, slik jeg føler det overfor ham.

Det er ikke grunn nok til å dumpe ham nei, men ettersom vi blir eldre tror jeg at jeg kommer til å føle sterkere og sterkere på følelsen om "Hvorfor vil han ikke, siden vi har det så bra sammen?"