Lider skikkelig av "snill-pike" syndromet

[AnonymBruker]

Har hatt en litt tøff dag, og har så lyst til å snakke med noen om dette.

Idag ble det satt opp vaktlister for neste uke på jobben, egentlig er det annenhver uke tidlig og sent, denne uken jobbet jeg sent, men de har satt meg, og flere andre, på sent neste uke også. Jeg har jo planlagt utifra at jeg skulle jobbe tidlig, så har planer på ettermiddagen.

De satte meg også opp på fredag, og jeg jobber aldri fredager. Jeg gikk til sjefen, og sa fra om fredagen, det var OK, hun hadde dårlig tid (det har hun alltid, og føler at jeg plager henne), så spurte hun om jeg kunne jobbe i helgen også, det kunne jeg ikke, da så jeg at hun ble irritert, "Neivel" sa hun bare. Da greide jeg ikke si fra om kveld-dag tingen.

Hun drev også å ringte, så følte at jeg plaget henne. Nå gruer jeg meg til uka, fordi jeg igjen må jobbe kveld og avlyse div. avtaler.

Blir så sur på meg selv fordi jeg ikke tør å si fra. Denne dama er litt streng, men også grei, absolutt ikke den verste man kan komme borti, likevel kviet jeg meg for å si fra, og stemmen min ble spak.

Skulle ønske jeg bare kunne si det jeg ville si, bestemt og raskt, og ferdig med det. Men det blir alltid bare rot, og denne spake stemmen.

Jeg er vokst opp med en veldig streng far, og oppdratt til å være veldig høflig, hjelpsom og snill. Jeg sliter veldig med å si nei. Eller å si fra om ting. Forrige jobben min jobbet jeg masse vakter jeg ikke ville, og ble helt utslitt.

Hva kan jeg gjøre for å bli litt tøffere? Det verste er at jeg får sånn spe stemme, er liksom ikke noe jeg gjør med vilje, det bare skjer, og da føler jeg alt er screwed. Jeg har også veldig lys stemme, og er nok veldig jentete, er 25, er kjent for å være veldig pen, kjempesøt og snill. Hater at jeg ikke klarer å si fra!

[elvital]

*mine innlegg* Er sånn selv. Har blitt litt bedre etter hvert da, men fortsatt frustrernde. Tror det bare gjelder å stole på seg selv.. Få opp selvtillitten(på det punktet@9..

[MarianneE]

Slenger meg med i klubben...

En ting jeg har opplevd er at setter jeg virkelig foten ned og sier NEI til noe er det jo DET rabalderet etterpå.

Da er jeg egoist, tenker bare på megselv og ikke på andre osv...

[AnonymBruker]

Skjønner at jeg ikke er alene om å ha det slik

Jeg blir liksom stoppet av at jeg skal være så snill og høflig. Sliter spesielt i forhold til arbeidsgiver. Det er jo virkelig et området i livet hvor man skal være pliktoppfyllende. Men det må være lov å si nei, og sette ned foten.

Vet ikke hvordan jeg skal få til dette... Merker det med andre typer også, spesielt et venne par, de er rett og slett frekke, spør hva jeg tjener, sier rett ut hva de mener om nye gardiner etc. Har nesten kutta de helt ut.

Hva sier dere? Om noen plutselig spør hva dere tjener? Dette er for meg privat, og heller ikke noe jeg spør andre om, eller overhodet er interessert i.

Misunner damer som klarer å si nei, eller si fra på en litt morsom måte.

[AnonymBruker]

Jeg er nesten sur på foreldrene mine fordi de oppdro meg for bra :gjeiper: . Jeg har for bra folkeskikk i forhold til mange andre. Noe som har satt meg i situasjoner hvor jeg har blitt unyttet.

Sitat fjernet.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Jeg er nesten sur på foreldrene mine fordi de oppdro meg for bra :gjeiper: . Jeg har for bra folkeskikk i forhold til mange andre. Noe som har satt meg i situasjoner hvor jeg har blitt unyttet.

Jepp, samme her! Hadde en ekstremt streng far, og lært at man skulle være ydmyk og takknemlig, hjelpe andre hvis jeg var på besøk, tilby meg å ta oppvasken, alltid ha med noe.

Oh yeah, man blir utnyttet, kan telle på en hånd hvor mange som returnerer tjenester de har bedt om etc.

Et eksempel, da jeg kjøpte leilighet var den en venninne som ville komme på besøk, hun skulle overnatte, og spurte om jeg kunne hente henne, hun hadde ikke med seg noen gave, helt OK, men heller ikke noe mat eller drikke, tilbød seg ikke hjelpe til med noe, eller spandere noe.

Ca. et halvt år senere vil en annen jente besøke meg, hun spør hvilken buss hun kan ta, har med en kjempesøt liten innflyttings gave og en vin...

[Gjest Tia]

(har ikke komma-tegnet på tastatur)

Jeg lider av dette syndromet i denne forstanden:

- Hvis jeg reiser hjem til hjembyen min er det som regel stress hit og dit. Skal møte A B og C.

Jeg tenker sjeldent på hvem JEG har lyst til å møte denne gangen! Jeg tenker på hvem jeg BURDE treffe- og hvor lenge jeg BURDE være der. Dette er forferdelig trist. For selvom jeg vil møte "han som jeg har lyst til å bli bedre kjent med- se hva som skjer videre hvis vi møtes" sitter jeg hos familien som jeg burde henge masse med. Barna. Søsken og brødre... aller næreste venninner som jeg ofte prater med fra før osv. Jeg klarer ikke å si NEI fordi jeg er redd for andres forventninger AV meg. Er konstant redd for å skuffe og nedprioritere andre. Da er det lettere å nedprioritere seg selv.

- Hvis jeg sier at jeg har lest at pepper skal funke til A- og en venninne sier at det heller funker til C fordi hun har hørt det av noen andre (merk: denne venninnen er en vet-alltid-best person) sier jeg automatisk OK.

Selv ville jeg pakket noe slikt inn på en høflig måte og sagt "Åja. Det kan jo godt hende. Kanskje det funker til begge deler ikkesant..." Og ikke brust ut med: Nei det funker til banan!

I tillegg har jeg opplevd det TS også opplever. Ja-person på jobb.

Er jo andres forventniner osv!

Er kjempe lei av det- innerst inne.

[Phaedra]

Tråden er ryddet for utestengt bruker.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Jeg er sånn jeg og, bare "snill gutt" syndromet Har slitt meg sånn ut og tenkt bare på andre at jeg tilslutt bokstaveligtalt ble syk av det.. Du må nok bare lære deg å si nei, selv om det er vanskelig.. blir lettere og lettere for hver gang

[straamann]

Slenger meg med i klubben...

En ting jeg har opplevd er at setter jeg virkelig foten ned og sier NEI til noe er det jo DET rabalderet etterpå.

Da er jeg egoist, tenker bare på megselv og ikke på andre osv...

Det er fordi folk ikke er vant til at du sier ifra. De forventer at du gjør alt dem ber om, og derfor lærer de ikke å sette pris på deg heller. De tar deg for gitt. Derfor blir reaksjonen deres også veldig sterk til å begynne med. De prøver å "skremme" deg tilbake til dine vante handlingsmønster, som består i å underkaste deg selv i håp om å bli satt pris på. Resulteatet er desverre ofte det motsatte, du blir neglisjert og utbrent.

[Cathrine88]

Det høres veldig vanskelig ut å ha det sånn og jeg har vel egentlig ikke noen gode råd å komme med.

Ville bare påpeke at det blir forferdelig vanskelig for de rundt dere å vite hva dere egentlig tenker når dere bare svarer ja og stiller opp hver eneste gang. Så å være forbannet og føle seg overkjørt etterpå høres helt merkelig ut. De VET jo ikke at dere egentlig hadde lyst til å si nei.

Da mener jeg absolutt ikke venner som forventer at dere står på pinne for dem 24 timer i døgnet, men sikter for eksempel til sjefen i innlegget til TS.

[Gjest Blondie65]

Som Straamann nevner så er det en grunn til at man blir utnyttet og det er at en ikke står opp mot uretten. Si fra - gjør det til en vane å si fra.

Forøvrig sier arbeidsmiljøloven at en skal ha en forutsigbar arbeidsplan og at denne skal være klar minst 2 uker før den tiltar. Med dette som bakgrunn synes jeg du skal be sjefen om en samtale og fortelle henne at du gjerne vil ha vaktlistene litt før - og gjerne for litt lenger periode om gangen og i samsvar med det dere har avtalt før om tidlig og sent skifter.

Jeg vil gjerne understreke at ingen har rett til å utnytte noen bare fordi den som blir utnyttet sliter med å si fra. Men man MÅ lære seg å si fra når en blir forsøkt overkjørt. Og de som sliter med å si fra må være klar over at den en sier fra til blir sure. Det er ikke noens plikt å være snill og god med hele verden for å unngå konflikter. Konflikten er da skapt av den som overkjører og ikke den som sier fra, er den ikke?

Lykke til!

Endret 30. juli 2011 av Blondie65

[straamann]

Ville bare påpeke at det blir forferdelig vanskelig for de rundt dere å vite hva dere egentlig tenker når dere bare svarer ja og stiller opp hver eneste gang. Så å være forbannet og føle seg overkjørt etterpå høres helt merkelig ut. De VET jo ikke at dere egentlig hadde lyst til å si nei.

Dette er også et viktig poeng. Å være snill i betydningen dumsnill innebærer ofte at man i tillegg til å underkaste seg selv og sine behov, også skader andre. Dersom du ikke kan stole på deg selv og dine vurderinger, kan heller ingen rundt deg stole på det du sier. Det blir vanskelig å forholde seg til deg for personer som elsker deg, fordi du gang på gang svikter i å stå opp for deg selv overfor manipulerende personer. En person som ikke evner å si nei, faller ofte i favntaket til mennesker som vil utnytte dem, mens de "ekte" vennene blir stående måpende og lure på hvorfor du sviktet både deg selv og dem nok en gang.

Endret 30. juli 2011 av straamann

[AnonymBruker]

Det høres veldig vanskelig ut å ha det sånn og jeg har vel egentlig ikke noen gode råd å komme med.

Ville bare påpeke at det blir forferdelig vanskelig for de rundt dere å vite hva dere egentlig tenker når dere bare svarer ja og stiller opp hver eneste gang. Så å være forbannet og føle seg overkjørt etterpå høres helt merkelig ut. De VET jo ikke at dere egentlig hadde lyst til å si nei.

Da mener jeg absolutt ikke venner som forventer at dere står på pinne for dem 24 timer i døgnet, men sikter for eksempel til sjefen i innlegget til TS.

Dette er ts,

Ok, må bare forklare dette. Jeg er veldig enig med deg, men nå snakker jeg ikke om når man sier JA, det kan jeg og smiler. Det sier jeg jo også når jeg kan jobbe og med glede tar ekstra vakter. NULL problem.

Men problemet er når jeg sier ifra, som jeg skrev i første innlegget, hun sa OK, ikke veldig blid, men helt OK at jeg ikke kunne neste fredag, men så ble hun irritert da jeg ikke kunne igår heller. Jeg er helt inneforstått med at når jeg sier ja, så er det ja, ingen som kan lese hva jeg tenker. Jeg kommer heller ikke og er sur etterpå for noe jeg har sagt ja til.

Problemet på min forrige jobb var slik: kan du jobbe? Jeg: nei, skal i selskap. De: Åja, når da? Hvor da? Kan du ikke komme før eller/og etter? Det er virkelig krise her!

Det virker som de spiller på samvittigheten min, fordi de vet at jeg syntes synd på de som må stå der alene.

Uansett, så hadde Straamannen et godt poeng, man sier ja og er hjelpsom for å bli satt pris på (og også likt), og ender opp med å bli tatt for gitt.

[straamann]

F.eks i helsevesenet er det stor mangel på folk. Det blir nærmest forventet at man skal jobbe overtid. Men husk dette: det faktum at de mangler folk, gjør at de ikke har råd til å sparke deg. De forsøker bare å skremme deg, fordi de er vant til at du gir etter. Ikke ta deres aggresjon personlig, de tar ikke dine avslag personlig heller, det er jeg sikker på.

[AnonymBruker]

jeg hadde det også slik før. men jeg bestemte meg for at jeg skulle si fra uannsett. i nesten et år rant tårene nedover kinnene hver eneste gang jeg sa ifra, men det blei bedre til slutt. jeg gråter fremdeles hvis jeg skjønner at mine krav går negativt utover andre, men jeg regner med det også bedrer seg til slutt. jeg har i alle fall fått et mye bedre liv og er verken andres slave eller dørmatte lenger.

[~white lady~]

Jeg var også "snill pike", oppdratt av strenge foreldre. Hadde ikke lov til å vise negative følelser, skulle respektere de voksne. Og mine meninger betydde lite.

Heldigvis har jeg kommet meg ut av den negative spiralen, utfordret meg selv gang på gang, og gjett hva? Selvtillien stiger og en får ny tro på seg selv.

Ingen kan være venner med hele verden, det har jeg fått erfare et par ganger i det siste. Men bryr jeg meg? Egentlig ikke

[AnonymBruker]

Uff, sånn har jeg det også, at jeg blir helt ødelagt av å skulle være flink pike. Jeg vil gjøre alt perfekt, hele tida. Redd for at folk skal bli sure hvis jeg ikke gjør alt perfekt. Jeg er kjemperedd for å skuffe spesielt foreldrene mine, selv om de ikke kunne brydd seg mindre om jeg har en prestisjejobb eller ikke, så lenge jeg er glad. Men jeg blir jo ikke glad, for jeg klarer ikke finne ut hva JEG vil, fordi jeg skal være så j**** flink hele tida og tenker bare på hva jeg burde gjøre.