Hvem har ansvaret?

[AnonymBruker]

Syns at far har ansvaret da han ikke oppfyller foreldrepliketen ved å stadig vekk være bort da han skal ha barnet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal samboeren ta ungene hans i en uke (regner med vanlig annenhver uke her) mens han er på jobbreise? Hvorfor er det ikke naturlig at de er hos mor, som tross alt er forelder? Mulig far "stikker fra" ansvaret, men mor er jaggu meg ikke mye bedre hvis det er slik at hun nekter å ta ungene i friuka si...

jo det er hun. Vi må anta at det ligger en AVTALE mellom foreldrene til grunn for hvordan samværet er organisert. Dersom det IKKE passer for far å ha barna i den tiden han skal - så er ikke dette mors ansvar (eller problem for den del)! Det er ikke mor som skal "tas" fordi far ikke greier å organisere sin tilværelse mht. jobb og omsorg for barn!

En må jo anta at også mor har inrettet sin tilværelse ut fra en forutsetning om at FAR faktisk og reelt tar ansvar for ungene når han skal ta ansvar. Han kan selvsagt spørre mor om hun har mulighet hvis han skal reise med jobb - men verken han eller andre kan forlange at hun skal det.

Det er fint og flott med fleksibilitet - men det kan faktisk ikke kreves.

[AnonymBruker]

Så lenge ho ikkje har ukurante arbeidstider når ho har omsorgen for ungane, så er det du seier her pisspreik. Til dømes så har ein del helsearbeidarar og andre skiftarbeidarar fått tilrettelagt turnusen sin slik at dei slepp ukurante skift når dei har ungane hjå seg, men då tek kvelds-, helge- og nattevakter når ungane er hjå andre forelderen.

Og min erfaring er at det du sier her er bare pisspreik all den tid det er en LUKSUS å få velge, men ingen selvfølge! Jeg kjenner nok av de med ukurante arbeidstider og skiftarbeid og har jobbet slik selv. Det krever faktisk endel fra omgivelsene og sånn er det bare. Men det er tydeligvis greit å kreve at far bytter jobb hvis han plutselig må reise pga jobb, mens mors ukurante tider er helt ok?

[Rosalie]

Og min erfaring er at det du sier her er bare pisspreik all den tid det er en LUKSUS å få velge, men ingen selvfølge! Jeg kjenner nok av de med ukurante arbeidstider og skiftarbeid og har jobbet slik selv. Det krever faktisk endel fra omgivelsene og sånn er det bare. Men det er tydeligvis greit å kreve at far bytter jobb hvis han plutselig må reise pga jobb, mens mors ukurante tider er helt ok?

Naturlegvis er ikkje slik tilrettelegging nokon sjølvfølge, men fleire eg kjenner har nettopp ei slik ordning. Alternativet ville jo vore at dei måtte finne seg ny jobb.

Far må gjerne ha ukurante arbeidstider og jobbreiser, så lenge det foregår i vekene han ikkje har ungane.

[MaxUflax]

Syns at far har ansvaret da han ikke oppfyller foreldrepliketen ved å stadig vekk være bort da han skal ha barnet.

Syntes faktisk dere er litt kjapp ut her inne med å slenge ut og bruke ord som forsømmelse, ikke klare holde foreldre plikten og at far er den stygge ulven her..

Om far har en jobb som tjener penger til og kunne forsørge sine barn, gi den husly, mat, klær, lys i lampen og alt annet et barn trenger.. Skal da far slutte jobbe eller si fra seg tid med sine egne bar fordi moren ikke gidder hjelpe til med å ta vare på EGNE barn, å istede overlate dem til noen som ikke er juridisk ansvarlige? Ingen kan KREVE at mor skal hjelpe til, men ærligtalt, hvilken mor er dette som ikke tar det som en selvfølge å hjelpe til med sine egne barn og fra sier seg midlertidig ansvar for hun vil ha fri!

Bruker meg selv som et eksempel her. Jeg er lykkelig gift.

Min kone har 2 barn fra tidligere forhold, de er nå 6 og 7 og jeg har kjent dem siden de såvidt hadde fylt 2 og 3.

Her har mor og far 50/50 annenhver uke. Aner ikke hva som er vanligt andre plasser men, her er det slik at om det er en gang at min kone skal ut på noe, jobbe sent, bort en dag eller hva som helst så passer jeg begge hennes bar og tar ansvar for dem. Om barna skulle være hoss faren sin en uke og han må jobbe, som denne uken her fks.. Fa må jobbe sent og har rett og slett ikke tid til å ta vare på barna selv denne uker til tross for sin uke. Er han en dårlig far for det?? NEI! han jobber som en tulling for å kunne forsørge dem"! Hva sker denne uken så...Jo min kone er på jobb fra morgen til ettermiddag hver dag og jeg passer hennes barn med mine fri dager menst faren jobber som en gal, moren jobber og skjøter jobben sin. Er det dårlige foreldre fordet?? NEI, for her i huset deler vi ansvaret, passer en uke dårlig for oss så bytter vi uke, er det noe vi planlegger så avtaler vi å bytte et par dager.. Vi hjelper hverandre. Selv om dem er hoss faren kan jeg fks kjøre å hente han yngste for å kjøre han til tannlege time menst faren er på jobb og ha han til han er ferdig på jobb uten problemer. Å stille opp for hverandre burde være en selvfølge. Så i denne saken vil jeg si at faren gjør det han skal, moren er tydeligvis ikke tilstrekkelig inntrisert i sitt eget barns ve og vell og stemor prøver å finne en løsning.. Det jeg mener burde gjøres er: Far jobber som han har planlagt, MOR og STEMOR finner en fellesløsning som kan passe for dem begge, fks ele det opp i færre dager i denne periode, at dette barnet som lager bråk, kommer hjem til MOR et par dager i uken som gir stemor litt mer tid med dem andre 2 og får hentet seg inn igjenn, dette blir da bedre for både barn og voksne på sikt.. stress fører aldri noe godt med seg.

[MaxUflax]

Naturlegvis er ikkje slik tilrettelegging nokon sjølvfølge, men fleire eg kjenner har nettopp ei slik ordning. Alternativet ville jo vore at dei måtte finne seg ny jobb.

Far må gjerne ha ukurante arbeidstider og jobbreiser, så lenge det foregår i vekene han ikkje har ungane.

Tenk nå litt da.. Om far fks skal jobbe offshore.. Tror du han bare kan plystre og tope TAXI!!! og komme hjem når han vil?? eller for den del bare velge når han vil jobbe? Tenk om det å bytte jobb resulterer i et større økonomisk tap som risikerer at de må flytte og rive barna vekk fra faste og kjente venner og omgivelser, tenk om det ikke er lett å finne annen jobb grunnet utdannelsen er innforbi en nisje som kansje ikke har stor etterspørsel +++

Du er veldig snar med å si far må gi avkall på sin foreldre omsorg eller bytte jobb.. men er ikke sikkert alt er så "A4" som det.

Jeg mener virkelig mor bør ta seg tid og heller bli veninne med stemor til sine barn. De skal trossalt ha kontakt med hverandre til barna blir myndige! Hvorfor da ikke bare være venner og finne en løsning sammen. Faar og stemor bor da sammen og da er det jo ikke så at det MÅ være far som ringer mor vel? Jeg ringer nå til far for mine 2 stebarn rett som det er og lager endringer og avtaler uten problemer og tar gjærne en fisketur sammen og tar ungene med oss så dem føler seg trygge og ser at vi alle er venner og er familie. Her har og ser stemor disse barna like mye som deres egne biologiske mor gjør. Da synes jeg faktisk stemor skal få lov å mene noe og få komme med "krav" også. Gjelder jo felles interesse for barna skulle en tro??

[Rosalie]

Tenk nå litt da.. Om far fks skal jobbe offshore.. Tror du han bare kan plystre og tope TAXI!!! og komme hjem når han vil?? eller for den del bare velge når han vil jobbe? Tenk om det å bytte jobb resulterer i et større økonomisk tap som risikerer at de må flytte og rive barna vekk fra faste og kjente venner og omgivelser, tenk om det ikke er lett å finne annen jobb grunnet utdannelsen er innforbi en nisje som kansje ikke har stor etterspørsel +++

Du er veldig snar med å si far må gi avkall på sin foreldre omsorg eller bytte jobb.. men er ikke sikkert alt er så "A4" som det.

Jeg mener virkelig mor bør ta seg tid og heller bli veninne med stemor til sine barn. De skal trossalt ha kontakt med hverandre til barna blir myndige! Hvorfor da ikke bare være venner og finne en løsning sammen. Faar og stemor bor da sammen og da er det jo ikke så at det MÅ være far som ringer mor vel? Jeg ringer nå til far for mine 2 stebarn rett som det er og lager endringer og avtaler uten problemer og tar gjærne en fisketur sammen og tar ungene med oss så dem føler seg trygge og ser at vi alle er venner og er familie. Her har og ser stemor disse barna like mye som deres egne biologiske mor gjør. Da synes jeg faktisk stemor skal få lov å mene noe og få komme med "krav" også. Gjelder jo felles interesse for barna skulle en tro??

Jobbar far eller mor offshore, så legg ein opp samversordning etter det.

Og jo: Det er ikkje stemor si oppgåve å ta kontakt med mor. Sjølv om far bur saman med ho, så er det framleis han som må finne ei løysing saman med mor. Løysinga kan til dømes vere at stemor ringer mor når ho treng hjelp. Men løysinga er det faktisk mor og far som må finne seg imellom.

Her er det snakk om noko meir enn litt ekstra tid no og då, om eg forstår stemor rett, så er far allereie mykje borte i jobbsamanheng når ungane er der, og framover kjem han til å vere borte mykje meir. Korleis samverskabalen skal løysest for ein lengre periode er ein diskusjon han må ta med mor, ikkje skyve over på stemor. Stemor skal naturlegvis ha sitt å seie, men det får ho seie til far. Eg synst i grunnen det i det her tilfellet kan vere på sin plass at alle dei vaksne omsorgspersonane til ungane sett seg ned saman for å finne ei løysing. Men om det skal gå, må det vere eit godt samarbeidsklima mellom far og mor. Og det får ein ihvertfall ikkje om far skyver ansvaret for ungane over på stemor.

At vaksne som skal ha felles omsorg for ungane må oppføre seg som folk og samarbeide er klart. Men å forlange at dei skal bli vener synst eg er for mykje forlangt. Dei kan ha null til felles utanom omsorgen for ungane.

[MaxUflax]

Jobbar far eller mor offshore, så legg ein opp samversordning etter det.

Og jo: Det er ikkje stemor si oppgåve å ta kontakt med mor. Sjølv om far bur saman med ho, så er det framleis han som må finne ei løysing saman med mor. Løysinga kan til dømes vere at stemor ringer mor når ho treng hjelp. Men løysinga er det faktisk mor og far som må finne seg imellom.

Her er det snakk om noko meir enn litt ekstra tid no og då, om eg forstår stemor rett, så er far allereie mykje borte i jobbsamanheng når ungane er der, og framover kjem han til å vere borte mykje meir. Korleis samverskabalen skal løysest for ein lengre periode er ein diskusjon han må ta med mor, ikkje skyve over på stemor. Stemor skal naturlegvis ha sitt å seie, men det får ho seie til far. Eg synst i grunnen det i det her tilfellet kan vere på sin plass at alle dei vaksne omsorgspersonane til ungane sett seg ned saman for å finne ei løysing. Men om det skal gå, må det vere eit godt samarbeidsklima mellom far og mor. Og det får ein ihvertfall ikkje om far skyver ansvaret for ungane over på stemor.

At vaksne som skal ha felles omsorg for ungane må oppføre seg som folk og samarbeide er klart. Men å forlange at dei skal bli vener synst eg er for mykje forlangt. Dei kan ha null til felles utanom omsorgen for ungane.

Jeg er ikke uenig med alt du sier, det er jeg ikke.

Men avtalen må jo være mellom stemor og mor. For når far er borte på jobb, så er det jo stemor og mor som må komunisere, alt blir jo bare tull om man skal måtte ha mellom mann i voksen alder. Du sier at det er mye forlang å være venner, da det eneste de har felles bare er omsorgen for ungene.. JA nettopp det, omsorg, et ord som er kjempestort og full av betydning, absolutt en veldig god grunn for å være venner. Tror du ikke barna har bedre av å se et godt, stabilt og hyggeligt sammhold mellom alle parter, eller en kald isfront mellom voksne som ikke kan samhandle?

Her burde alle de voksne innvolverte sette seg ned meg kaffe og kaker, kose seg og ha en god samtale med like retningslinjer, dele omsorgen og stemor som blir den som må gå hjemme med barna burde så absolutt ha fått første og siste ordet.. Blir meget feil at far skal ha kontakten med mor og lage bestemmelser med hun og gjøre slik at stemor sitter på sidelinjen og må ta det hun får kastet over til seg.. Stemor og mor er nøkkelen her, og far må selvklart samtykke og være med på meklingen.. Er veldig glad at vi her i huset er sivilisert voksne mennesker som ikke bryr seg om hvem som ringer og avtaler fordi vi alle vil barnas beste!

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal samboeren ta ungene hans i en uke (regner med vanlig annenhver uke her) mens han er på jobbreise? Hvorfor er det ikke naturlig at de er hos mor, som tross alt er forelder? Mulig far "stikker fra" ansvaret, men mor er jaggu meg ikke mye bedre hvis det er slik at hun nekter å ta ungene i friuka si...

Enig i denne.

[Gjest Gjest]

Hvis de har en samværsarvtale på femti-femti, må jo det forutsette at partene/foreldrene har jobber som gjør dette mulig, Evt må de endre samværsavtalen. Det kan ikke være TS sitt ansvar at faren klarer å fylle sin del av avtalen, det ansvaret må han selv ta.

[MaxUflax]

Er virkelig andre foreldre der ute SÅ opptat av ren 50/50 fordeling at de ikke klarer trynene på sine egne unger at det å måtte ha et barn 60% en mnd selv om det står 50% på papiret er en form for straff og byrde??

Trøste og bære for noen holdninger.. Trodde nå ikke man regnet på tiden man får med sine barn.. Skulle tro normale oppegående mennesker ville ha vært glad for å få mer tid med sine egne barn om muligheten bøy på seg.. Virker som moren her ser på barna som en belasting..

Endret 28. juli 2011 av AHVH

[Gjest navnelapp]

Hei

Jeg har det delvis på samme måte, vi har barn på hver vår kant, mannen reiser litt/mye i jobb. Når han skal reise og det er hans dager til å ha barnet spør han mor om hun vil ha sønnen hos seg om han vil (altså sjekker ut om det passer for mor) det har det alltid gjort og da er barnet hos mor disse dagene og vi tar det igjen ved en annen anledning når mor har behov for det. Nå skal det sies at han sjelden er på lange reiser så det er kanskje 1-3 dager i hans "uke". Barnet har alltid mulighet til å være hos meg om han vil det, men som jeg også opplever som naturlig er han hos sin mor, men han har TILBUDET om å være hos oss og hvis mor skal bort må han jo det og det har gått fint det også.

Samarbeid er vel en forutsetning for å få en slik ordning til å fungere men når det gjelder TS sitt problem og mannen er borte i mange dager så hadde jeg bedt far finne en løsning, det er ikke riktig at du skal slite deg ut med et barn som ikke er ditt. Vi tåler mye mer fra våre egne barn enn andres, selv om vi er aldri så glade i de. Er det en dag eller to er det vel greit, men går det over en hel uke ville jeg vel nesten forventet at han byttet uke med mor. Jeg som mor ville mye heller at barna mine skulle vært en uke ekstra hos meg fremfor å vært sammen med stemor selv om de får det de trenger av henne.

Slik gjer vi det. Er eg på jobbreise ei veke steppar eks-mannen min inn, så "skuldar" eg han nokre dagar som vert teke att seinare. Ingen problem så lenge ein snakkar saman og er løysingsorienterte og høflege med kvarandre.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange svar. Far jobber dagtid til vanlig, men i periode nå så blir han jobbende vekk. Så dette er ikke noe som skal vare. Noen jobbreiser blir det innimellom, men det håndterer vi.

Hadde det vært mitt barn, så hadde jeg tatt det hjem til meg. Hadde stemoren til mitt barn hatt problemer med å passe, så hadde jeg hjulpet til. Men vi er jo forskjellige.....

[Gjest yojo]

Er virkelig andre foreldre der ute SÅ opptat av ren 50/50 fordeling at de ikke klarer trynene på sine egne unger at det å måtte ha et barn 60% en mnd selv om det står 50% på papiret er en form for straff og byrde??

Trøste og bære for noen holdninger.. Trodde nå ikke man regnet på tiden man får med sine barn.. Skulle tro normale oppegående mennesker ville ha vært glad for å få mer tid med sine egne barn om muligheten bøy på seg.. Virker som moren her ser på barna som en belasting..

Enig!

[AnonymBruker]

TS igjen. Må bare føye till at det ikke er krangling osv. Vi er stort sett enige alle sammen. Det er bare når det kommer til samvær at det skal være så ille å ha noe ekstra... Man er jo alltid forelder til et barn, selvom det skal være 50% hos far som i dette tilfellet...... Skjønner det ikke helt, og lurer på om dette er "normalt" ?!

[Husfrua]

For meg ville det vært en selvfølge at det er mor som har barnet sitt når far skal på jobbreise. Om man har 50/50 deling spiller da vel ingen rolle. det er vel uansett meningen at man skal sammarbeide og være fleksible når det kniper? Hvis ikke syns jeg det ville blitt vanskelig å være i en sånn situasjon. Selv om barnet er hos den andre forelderen, så vil det aldri være sånn at du er fritatt fra foreldrerollen eller ansvaret. Passer det ikke for mor, så er det vel rett og rimelig at begge foreldre forsøker å finne ut av det i en sånn situasjon.. Selv tror jeg nok det viktigste for meg var at barnet mitt hadde det bra, og dersom jeg visste det ville bli for mye for stemor å ha barnet mitt,noe som igjen kanskje ville gå utover barnet, så ville jeg ikke nølt med å ha han selv..

[AnonymBruker]

For meg ville det vært en selvfølge at det er mor som har barnet sitt når far skal på jobbreise. Om man har 50/50 deling spiller da vel ingen rolle. det er vel uansett meningen at man skal sammarbeide og være fleksible når det kniper? Hvis ikke syns jeg det ville blitt vanskelig å være i en sånn situasjon. Selv om barnet er hos den andre forelderen, så vil det aldri være sånn at du er fritatt fra foreldrerollen eller ansvaret. Passer det ikke for mor, så er det vel rett og rimelig at begge foreldre forsøker å finne ut av det i en sånn situasjon.. Selv tror jeg nok det viktigste for meg var at barnet mitt hadde det bra, og dersom jeg visste det ville bli for mye for stemor å ha barnet mitt,noe som igjen kanskje ville gå utover barnet, så ville jeg ikke nølt med å ha han selv..

TS her.

Jeg også ville tatt barnet mitt selv om jeg visste det gikk utover noe, slik som det kan gjøre her. Jeg vet at hun også blir sliten av dette, så jeg føler på det på den måten også, ift å si noe. Da kommer det til å ende med at det blir krav fra henne om at far må bytte jobb, noe jeg i og for seg kan fortså det også. MEN dette er ikke for alltid, så jeg hjelper til så godt jeg kan. Må sies at far hjelper veldig til med mitt barn, så jeg "skylder" han jo noe tenker jeg. Det er bare det at det tar mye energi og jeg ser at de andre barna skulle hatt mer

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg også ville tatt barnet mitt selv om jeg visste det gikk utover noe, slik som det kan gjøre her. Jeg vet at hun også blir sliten av dette, så jeg føler på det på den måten også, ift å si noe. Da kommer det til å ende med at det blir krav fra henne om at far må bytte jobb, noe jeg i og for seg kan fortså det også. MEN dette er ikke for alltid, så jeg hjelper til så godt jeg kan. Må sies at far hjelper veldig til med mitt barn, så jeg "skylder" han jo noe tenker jeg. Det er bare det at det tar mye energi og jeg ser at de andre barna skulle hatt mer

Skal stå : Jeg ville også tatt barnet mitt, SÆRLIG når jeg visste det gikk utover noe