Sint på de som går drømmestudiet mitt

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 25 som har studert et par år. Fant drømmestudiet mitt for mange år siden, og har tatt opp fag og slitt for å nå den høye poenggrensen. Har også tatt et forkurs. Når jeg endelig kom inn, fikk jeg etterhvert et slag i trynet. Dette var jeg ikke flink til Jeg følte at jeg prøvde så godt jeg kunne, men fikk BARE dårlige karakterer. Slet utrolig med motivasjonen etterhvert. Det endte opp med at jeg droppet ut etter to år (seks års studie), fordi jeg rett og slett ikke klarte mer. Jeg strøk på det meste selv om jeg jobbet hardt. Skjemmes av dette og forteller det ikke til noen.

Nå står jeg på bar bakke, aner ikke hva jeg skal gjøre. Dette var drømmen min, noe jeg jobbet så hardt for. Men jeg er bare ikke bra nok. Å skulle studere noe annet føles ut som å nøye seg med noe dårlig. Og når jeg snakker med folk som går studiet, eller skal begynne nå i høst og er kjempegira, blir jeg så utrolig bitter. For at de ikke sliter med det som meg, og får den utdannelsen jeg bare kan drømme om. Blir sint på de, som om de har tatt fra meg noe. Viser det ikke og vet jo at det ikke er sånn selvsagt, men sliter med de vonde følelsene. Føler meg som en flopp Hva skal jeg gjøre?

[Marikke]

Da jeg var yngre ville jeg bli psykolog, men kom ikke inn på profesjonsstudiet. Jeg følte meg omtrent som du gjør nå. Etter litt om og men gjorde jeg en kuvending og tok utdannelse i informatikk. Nå har jeg en jobb som jeg trives veldig godt i, og takker de høye makter for at jeg ikke ble psykolog.

Jeg synes du skal ta en prat med en studieveileder. Det finnes garantert en utdannelse og et yrke der ute som passer for deg!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svaret. Det var en helomvending ja

Jeg ser ikke for meg noe annet i verden jeg vil bli akkurat nå. Tror jeg har identifisert meg (for) mye med dette yrket. Jeg liker å lese om det på fritiden, lese forskning og se på dokumentarer om temaer innfor det, og det føles så MEG... har så lyst å bli det men jeg er ikke bra nok. Ikke smart nok, ikke flink nok. Det er vanskelig å slå seg til ro med. Jeg vil ikke bli bitter, men akkurat nå er jeg det. Misunnelig på alle som er på god vei å bli dette. I mitt stille sinn tenker jeg tanker som "men jeg vil det mer enn deg", "jeg har brent for dette mye lenger enn deg" og slike ting. Vet det er urettferdig av meg, og må bare påpeke at jeg ALDRI viser dette til de, men gleder meg med dem på utsiden.

Håper jeg kommer inn på rett spor etterhvert og finner et yrke jeg kommer til å stortrives med. Er redd for å tenke hele livet "hva hvis".

[Kosemose]

Er det beslektede yrker som ikke har så vanskelige studier du kan peile deg inn på? For hvis du er så interessert bør du vel være like interessert i "faget" selv om du ikke får akkurat den yrkestittelen du ønsker deg, og selv om nivået ikke blir fullt så avansert?

Eks Hvis det er lege du drømte om å bli, fordi du er så utrolig interessert i medisin, så kan du kanskje prøve å bli sykepleier? Tannlege - tannpleier, veterinær - dyrepleier, psykolog - sosionom/barnevernskurator, gestaltterapeut osv.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svaret. Det var en helomvending ja

Jeg ser ikke for meg noe annet i verden jeg vil bli akkurat nå. Tror jeg har identifisert meg (for) mye med dette yrket. Jeg liker å lese om det på fritiden, lese forskning og se på dokumentarer om temaer innfor det, og det føles så MEG... har så lyst å bli det men jeg er ikke bra nok. Ikke smart nok, ikke flink nok. Det er vanskelig å slå seg til ro med. Jeg vil ikke bli bitter, men akkurat nå er jeg det. Misunnelig på alle som er på god vei å bli dette. I mitt stille sinn tenker jeg tanker som "men jeg vil det mer enn deg", "jeg har brent for dette mye lenger enn deg" og slike ting. Vet det er urettferdig av meg, og må bare påpeke at jeg ALDRI viser dette til de, men gleder meg med dem på utsiden.

Håper jeg kommer inn på rett spor etterhvert og finner et yrke jeg kommer til å stortrives med. Er redd for å tenke hele livet "hva hvis".

At faget viste seg ikke å passe for deg betyr ikke at du ikke var bra nok. Det betyr bare at det var innrettet på en måte som ikke fungerer for deg. Det opplever alle, og det har ingen verdens ting med intelligens å gjøre. Du vet at du var dyktig nok, fordi du kom inn på studiet. Nå må du finne noe annet, men det betyr ikke at det nye studiet vil være et andrevalg, det bare føles sånn nå. De fleste av oss synes det er vanskelig å gi slipp på en drøm fordi vi har investert så mye følelser i det, men noen ganger må det til. Og tenk så mye hyggeligere det blir for deg på et studium hvor du føler mestring? Hvor mye bedre hverdagen din blir når du ikke må skjule at du ikke får til ting? Det kan ikke bli noe "hva hvis", fordi du har prøvd, og du vet, når du skreller bort følelsene dine, at dette ikke fungerer for deg. Vær heller stolt av at du trakk deg ut i tide og at du tok ansvar for eget liv. Og gled deg over at du har mulighet til en ny start, og til å finne noe som kommer til å passe mye bedre for deg.