Faen... jeg begynner å bli gal tror jeg

[AnonymBruker]

Kort om meg: Deprimert, begynte å isolere meg fra venner (mistet dem alle) siden.. 8'ende klasse. Har spiseforstyrrelser.... har en fantastisk kjæreste som jeg er helt utrolig glad i - trist å "spørre meg" selv om dette, MEN er han i det hele tatt en ekte person? Eller skal jeg bare late som....

Alright... Jeg tror ingen av dere er ekte. Jeg tror ALT rundt meg er en illusjon. Hva dere gjør, hva dere sier, alt som "eksisterer" (som bare er en illusjon) - er bare til/der for å få meg til å tro at jeg lever i en real verden.

Hvorfor jeg tenker sånn? Jo, nettopp fordi jeg styrer min egen kropp. Jeg er den som ser ut av min egen kropp, og ser illusjonen. HVORFOR ble akkurat JEG den jeg er i dag? Hvorfor kunne ikke jeg vært enav de store kjendisene i USA f.eks?

Det syntes jeg er jævlig rart å tenke på, at jeg ble akkurat den jeg er. At jeg styrer meg selv, at jeg ser ut av min egen kropp... som om jeg skulle vært fanget i den.

Var så deprimert her om dagen at jeg gikk såppass langt med å tenke... "faen heller, hvorfor ikke bare spise all sjokolade, all feit mat å bli litt overvektig? Alt er jo bare en illusjon uansett. Ingenting som eksiterer... også kan jeg jo droppe ut av skolen og leve på nav, i min leilighet. Driter jo hva folk vil syntes. De eksiterer ikke uansett. Ingen sjel. Hvorfor i helvete skal jeg skaffe meg jobb, og deretter dø? osvosv.."

NEI, det kommer aldri til å skje. Bare en tanke... når det er sagt, kommer jeg til å fullføre utdanningen min og å skaffe meg jobb, just for fun - and then die... hva faen lever jeg egentlig for. Skjønner ikke...

[Sofie_22]

Høres ut som om du har det vanskelig Er trist å lese hvordan du har det, men ingen skal gå rundt å ha det slik. Det er alltid hjelp å få hvis du sliter, hvis du ikke allerede er i behandling eller har kontaktet lege synes jeg du burde gjøre det, så får heller legen ta det der ifra. Vil gi den en stor klem og håper du slipper å ha det slik særlig lenge

Endret 27. juli 2011 av Sofie_22

[AnonymBruker]

Det var som om jeg skulle skrevet det selv....

Bare jeg skjøv fra meg kjæresten i tillegg til alle venner osv..

Er deprimert, og tenker i samme bane som deg.. Hva er vits med alt? Slit og stress og masse dritt, for what???? Man dør jo til slutt uansett...

[AnonymBruker]

Det var som om jeg skulle skrevet det selv....

Bare jeg skjøv fra meg kjæresten i tillegg til alle venner osv..

Er deprimert, og tenker i samme bane som deg.. Hva er vits med alt? Slit og stress og masse dritt, for what???? Man dør jo til slutt uansett...

Nettopp! Hvorfor skal vi leve opp til andres forventninger? Det fører til - som du sier; stress og dritt... og SÅ dør vi. Helt meningsløst, hva?

Skulle gjerne likt og snakket med deg. Hvordan er det du har/gjør om dagen? Isolerer du deg helt fra venner?

[AnonymBruker]

Nettopp! Hvorfor skal vi leve opp til andres forventninger? Det fører til - som du sier; stress og dritt... og SÅ dør vi. Helt meningsløst, hva?

Skulle gjerne likt og snakket med deg. Hvordan er det du har/gjør om dagen? Isolerer du deg helt fra venner?

Meningsløst, absolutt !

Derfor jeg får en slik innstilling innimellom at jeg gir totalt faen og bare kjører mitt eget løp!

Men mange ganger føler jeg at jeg kun gjør vondt værre..

Prøver være sosial så mye jeg orker, men innimellom er alt bare ett sliiiiit, så orker rett og slett ikke!

Jobber som folk flest, men det er IKKE givende, og jeg gleder meg FØR jeg har stått opp og gått på jobb - til at dagen skal være over å jeg kan legge meg igjen.....

Hva med deg?

Du har da kjæresten din.... Vært sammen lenge? Vet han at du sliter ? Hvilke spiseforstyrrelser har du?

[AnonymBruker]

Meningsløst, absolutt !

Derfor jeg får en slik innstilling innimellom at jeg gir totalt faen og bare kjører mitt eget løp!

Men mange ganger føler jeg at jeg kun gjør vondt værre..

Prøver være sosial så mye jeg orker, men innimellom er alt bare ett sliiiiit, så orker rett og slett ikke!

Jobber som folk flest, men det er IKKE givende, og jeg gleder meg FØR jeg har stått opp og gått på jobb - til at dagen skal være over å jeg kan legge meg igjen.....

Hva med deg?

Du har da kjæresten din.... Vært sammen lenge? Vet han at du sliter ? Hvilke spiseforstyrrelser har du?

Jepp. Når man finner ut av at man lever i en ganske så meningsløs tilværelse, så får man lett en slik innstilling. Kjører mitt eget løp selv til tider også. Gir totalt blaffen i hva andre måtte mene. Samfunnet er helt ute og kjører. Jeg har ingen tro på menneskeheten. Bare se på dem og holdningen deres, og du vil skjønne hva jeg mene

Føler det samme som deg! Man gleder seg til når dagen er over, slik at man ikke trenger å forholde seg til alt og alle... bare være hjemme og gjøre sitt på en måte. Er du tappet for energi nå om dagene?

Kjæresten min, mamma og søstern min er det eneste jeg har som jeg kan kalle familie. Typen vet ikke at jeg sliter, og har ingen ønske om å fortelle han det nå heller. Resten av familien har jeg ikke noen kontakt med, og ønsker ikke det heller.

Slet med bulimi tidligere, men anoreksi nå og har et helt totalt vrengt syn på mat og kosthold.

Hva med deg da? Hadde nesten vært lettere å taste på PM, men det hadde blitt vanskelig da begge er AB... baaah

[AnonymBruker]

Jepp. Når man finner ut av at man lever i en ganske så meningsløs tilværelse, så får man lett en slik innstilling. Kjører mitt eget løp selv til tider også. Gir totalt blaffen i hva andre måtte mene. Samfunnet er helt ute og kjører. Jeg har ingen tro på menneskeheten. Bare se på dem og holdningen deres, og du vil skjønne hva jeg mene

Føler det samme som deg! Man gleder seg til når dagen er over, slik at man ikke trenger å forholde seg til alt og alle... bare være hjemme og gjøre sitt på en måte. Er du tappet for energi nå om dagene?

Kjæresten min, mamma og søstern min er det eneste jeg har som jeg kan kalle familie. Typen vet ikke at jeg sliter, og har ingen ønske om å fortelle han det nå heller. Resten av familien har jeg ikke noen kontakt med, og ønsker ikke det heller.

Slet med bulimi tidligere, men anoreksi nå og har et helt totalt vrengt syn på mat og kosthold.

Hva med deg da? Hadde nesten vært lettere å taste på PM, men det hadde blitt vanskelig da begge er AB... baaah

Huff...........

Tappet for energi, både ja og nei.. Det komme og går...

Selv har jeg ikke mye og gjøre med min familie, da alle har nokk med sitt på en måte, og ettersom mine foreldre er skilt, så er det jævlig vanskelig og være hos dem, da de begge er like bittre og missfornøyde med sine egne liv. At energien og livsgnisten min blir tappet totalt for hver gang!

Ønsker egentlig å kutte mesteparten av kontakten med min far, og ha minst mulig og gjøre med min mor.. Ingen av dem tilføyer noe positivt til livet mitt, og jeg har det bedre uten dem!

Sliter med en form for spiseforsyrrelser jeg også, vet ikke hva den kan kalles men, etter eksen fikk meg til og gå ned 10 kg, hvor jeg nå ligger på en BMI rundt 19, så har jeg kuttet mesteparten av karbohydrater som i brød, pasta, ris og poteter.. Ellers hvete generelt osv....

Blir en del lett produkter, eller frukt og grønt og godteri......

Ja, hadde vært lettere og taste på PM.. Vet ikke om jeg tørr oppgi hvem jeg er..

[Ethereal]

Vel, det høres hvertfall ut som du liker å filosofere over livet. Hva med å lese litt mer om filosofi? Da skal du se at det er mange som tenker som deg.

Når det kommer til det med depresjon, kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefalle deg å oppsøke lege, som kan henvise deg til psykolog. Du skal slippe å gå rundt og føle at livet er så meningsløst som du gjør nå.

Og alle vi som er her er ikke illusjoner. Med mindre jeg er den eneste som eksisterer, og alle dere er illusjoner i mitt hode...

[sophiaM]

Det høres ut som du trenger hjelp til å skjønne at du ikke er en illusjon, du trenger livsgnist og håp tilbake. Du har jo ikke alltid tenkt som dette? Gå til en psykolog, og de kan hjelpe deg med å få tankene på plass igjen.

Ta vare på kjæresten din, han eksisterer og han er der for deg. Fortell han hvordan du har det, men at du elsker han like mye som før , men klarer ikke å kontrollere tankene følelsene dine lenger. Det er viktig at du ikke er alene om dette, da går det bare én vei; ned

[alfredas]

Kort om meg: Deprimert, begynte å isolere meg fra venner (mistet dem alle) siden.. 8'ende klasse. Har spiseforstyrrelser.... har en fantastisk kjæreste som jeg er helt utrolig glad i - trist å "spørre meg" selv om dette, MEN er han i det hele tatt en ekte person? Eller skal jeg bare late som....

Alright... Jeg tror ingen av dere er ekte. Jeg tror ALT rundt meg er en illusjon. Hva dere gjør, hva dere sier, alt som "eksisterer" (som bare er en illusjon) - er bare til/der for å få meg til å tro at jeg lever i en real verden.

Hvorfor jeg tenker sånn? Jo, nettopp fordi jeg styrer min egen kropp. Jeg er den som ser ut av min egen kropp, og ser illusjonen. HVORFOR ble akkurat JEG den jeg er i dag? Hvorfor kunne ikke jeg vært enav de store kjendisene i USA f.eks?

Det syntes jeg er jævlig rart å tenke på, at jeg ble akkurat den jeg er. At jeg styrer meg selv, at jeg ser ut av min egen kropp... som om jeg skulle vært fanget i den.

Var så deprimert her om dagen at jeg gikk såppass langt med å tenke... "faen heller, hvorfor ikke bare spise all sjokolade, all feit mat å bli litt overvektig? Alt er jo bare en illusjon uansett. Ingenting som eksiterer... også kan jeg jo droppe ut av skolen og leve på nav, i min leilighet. Driter jo hva folk vil syntes. De eksiterer ikke uansett. Ingen sjel. Hvorfor i helvete skal jeg skaffe meg jobb, og deretter dø? osvosv.."

NEI, det kommer aldri til å skje. Bare en tanke... når det er sagt, kommer jeg til å fullføre utdanningen min og å skaffe meg jobb, just for fun - and then die... hva faen lever jeg egentlig for. Skjønner ikke...

Tja du...noen av de spørsmålene du reiser er jo absolutt filosofisk interessante.

Jeg tror du ville ha hatt glede av et kurs i examen philosophicum, og samtaler/få stille all slags spørsmål/drøfte med en filosof, samt lese Sofies verden (J.Gaarder). Du behøver kanskje å bli litt utfordret.

Du behøver muligens også jevnlig fysisk trening, og et sunt og variert kosthold, samt en base/miljø å føle tilhørighet til.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Føler at jeg ikke kan si noe om tankene mine til typen. Han er vellykket i livet, smiler og alt er bra, flink på skolen, smart, har mange venner, stort nettverk... Er redd han vil tenke at jeg er gal osv. Denne jenta som ikke har noen venner rundt seg, som stenger seg inne... faen.

Huff... vil bare synke ned i gulvet...

[AnonymBruker]

Takk for svar. Føler at jeg ikke kan si noe om tankene mine til typen. Han er vellykket i livet, smiler og alt er bra, flink på skolen, smart, har mange venner, stort nettverk... Er redd han vil tenke at jeg er gal osv. Denne jenta som ikke har noen venner rundt seg, som stenger seg inne... faen.

Huff... vil bare synke ned i gulvet...