Angst og depresjon

[AnonymBruker]

Det er noe jeg har strevd med i en del år. Jeg hadde en god periode som varte i 6 mnd. Jeg har gått til psykolog. Går ikke lenger til legen min hver uke/annenhver uke for samtaler om hvordan det har gått og hvordan jeg har hatt det. De siste 12-18 mnd har vært et helvete for meg.

Vi ble anmeldt til barnevernet under falske anklager ( saken ble henlagt ), men jeg ble mer deprimert etter at det hendte.

Angsten og depresjonen har pustet meg i nakken og blitt verre siden.

Jeg går på medisin, Cipralex 20 mg pr dag. I tillegg så tar jeg Tolvon hvis det blir for ille.

Jeg sliter også med dårlig mage ofte for tiden. Jeg kan nesten ikke spise noe som helst uten at magen blir kranglete. Og det sitter angsten og panikken i gang hos meg siden det verste jeg vet er å være kvalm. Så da blir det en eneste vond sirkel. Jeg er en del kilo overvektig, så det er vel kroppen min som sier i fra, men likevel....

I tillegg så har jeg søkt meg inn på et kurs via NAV og jeg får snart svar om jeg er med eller ikke. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan jeg skal kombinere angst, depresjon og arbeidsliv, hvis jeg noen gang får meg en jobb. Hva hvis jeg har en del dager jeg får panikk på som betyr at jeg må være borte fra kurset? Vil jeg miste plassen/stønaden min?

Jeg har mange ganger tenkt på å ta kontakt med lege/psykolog/psykriatisk legevakt fordi jeg er rett og slett lei.

Men jeg vil ikke legges inn. Jeg klarer ikke å være borte fra samboeren uten å få angst, så det er et stort problem. Jeg har vært sånn siden jeg fikk angst.

Jeg vil gjerne gå til en klinikk der man kan være med andre som sliter med det samme, snakke sammen, gjøre på ting med andre...en "poliklinikk", et sted man kan gå et par ganger i uken f eks...

Men foreløpig så ser jeg ikke lys i tunnelen....

[Giacomo_P]

Kan du ikke spørre fastlegen din om han kan søke deg inn som dagpasient på en dertil egnet avdeling?

Jeg har en venn som fikk ordnet det slik for en del år siden, og han hadde stort utbytte av det. Da kan du få hjelp om agen, og være med de som er nær deg resten av døgnet.

I fht. NAV tror jeg det burde gå greit så lenge du spiller med åbne kort, og forteller at du kan komme til å være en del borte, og hvorfor. Det hjelper sikkert en hel del om du kan underbygge dette med en attest fra behandlende lege eller psykolog. Gå i dialog med dem, og vær løsningsorientert.

[AnonymBruker]

Da må du få lege/psykolog til å søke deg inn på en Dagavdeling

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det med angst.det er grusomt.Og det og være borte fra samboern kjenner jeg også til.Det går greit med meg nå etter jeg gikk til psykolog og tok skikkelig tak i problemene.

Et tips til deg son sliter og være borte fra samboern.Sett opp lapper i huset der du skriver på dem:Dette går bra.flere ganger på hver lapp og på hvert rom du oppholder deg på.Det gjorde det enklere for meg de gangene samboern min var på kuts osv.

Men dagavdeling er en fin ting.