Tilknyttings forstyrrelse?

[kokkosmamma]

Kan noen fortelle meg noen av kriteriende for en slik diagnose?

Jeg har AD/HD men en psykolog mener att symptomende heller kommer kommer av tilknyttingsforrstyrrelse...

Jeg kan fortelle litt om meg selv, og min familie: faren min er veldig rolig med bena godt plantet i jorda, og har hele tiden hatt den samme faste jobben til nå fra jeg var født... moren min er en veldig forståelsesfull persjon det er lett og snakke med, hun er flink til og hjelpe andre, men er uføretrygdet, pga nerveproblemer, noe jeg ikke merker på henne, men hun kan være veldig følsom og bli sliten, hun har selv AD/HD. begge halvsøsknene mine er veldig rolige og veldig flinke på skolen, den ene ble narkoman...

mine foreldre skilte lag da jeg skulle begynne på skolen, å jeg om mamma flyttet til ny by... senere flyttet jeg til min far da min mor slet med skillsmissen og sorg, jeg hadde også fått skoleproblemer og mamma følte jeg ikke fikk den riktige hjelpen på skolen til meg, og att hun ikke fikk til og hjelpe meg med det... jeg har hele tiden vert veldig sta og trassig, med vanskelig for og gjøre det som ble forventet i timene, da jeg var urokråke, som krevde mye oppmerksomhet og tolmodighet. moren min sto på for og få utredet meg hvorfor jeg var så vanskelig unge, noe lærerne også sa, det var henne som satt i gang hjelpen til meg fra dem forskjellige instangsende.. så etter det flyttet jeg til min far i en mindere by med ferre elever, og da begynnte jeg med engang på medisin utprøving på ritalin og det hjalp, så jeg fikk da konstntert adhd da jeg var 10 år, men lurte foreldrende mine til og tro att jeg tokk tablettende, som jeg offte spyttet ut... i tennårende var jeg veldig innpulsiv, og prøvde ut narkotika, og jeg hadde det som kalles adferdsvansker og var hyper og trengte mye oppmerksomhet, og ble sårbar fordi jeg ble lei meg da jeg heletiden gjorde noe jeg angrett på og var stygg mot andre... såret andre og ble leimeg etterpå fordi jeg sa ting føre jeg tenkte meg om... ukonsentrert var jeg og... men ikke så mye av det med faren min fordi han er så rolig og ansvarlig persjon, heller ikke så mye av det med elever i mindere grupper. jeg og moren min gikk i tottende, vi var for like.

Jeg ville flytte tilbake til min mor fordi henne forsto meg best følte jeg. hun flyttet til samme by som min far så jeg ikke trengte bytte skole, og bodde med henne hele ungdomskolen, men da skjerte det seg helt pga krangling. på videregående begynte jeg på en internatskole så jeg bare var hjemme i helgende... på internatskolen ble jeg utvist en del ganger pga rus og vold, og fikk plass på en barnevernsinstutisjon i en annen komune for folk med adferd og rus... Da var jeg 18 år. bodde der i 6 mnd ca... mens jeg jobbet på elderesenter. på jobben fikk jeg posetiv tilbake meldinger, at jeg var hyggelig og effektiv dem 5 mnd jeg jobben der...

flyttet så for meg selv og begynnte på skole igjenn, en annen linje en før... ble utplassert i jobb trening fra skolen, det gikk bra. fikk plutselig invilget varig ung uføretrygd da jeg var 19. slet litt med rus i perioder og indere uro,angst, vimsett mye.. ukonsentrert og lærevansker hadde jeg da også på videregående.. fikk meg samboer, vi bodde sammen og hadde det bra i 5 år, men han begynnte på harere rusmiddler og jeg sluttet og ruse meg så han flyttet ut, jeg begynnte på sentralstimulerende medisiner mot AD/HD og roet meg mye i voksen alder, men sliter mye med og holde igjen tempramanget, hadde kunn voldsomme krangler mot folk jeg stolte på eller var mest glad i desverre. men det gikk på sett og vis greit, var verre før... har fortsatt lære vansker og er ukonsentrert, men det går mye bedere.

tar mere ansvar nå, tenker mere langsiktig, det gjorde jeg ikke før... har nå ny samboer på 3 året, sammen har vi ett barn som ikke bor hjemme. barnevernet mente vi ikke ga den omsorgen barnet trengte på alle pungter, og att vi måtte bli mere voksende. dem henger seg mye opp i fortiden... Honterer fint avtaler, økonomi, og rutiner, og i motsettning til min ungdomstid liker jeg og planlegge og ha ett system. Jeg er veldig familiekjær, men er av og til veldig følsom... og har øvd meg til og ha tolmodighet...

Sier dette noe om tilknyttingsforrstyrrelse?

Endret 25. juli 2011 av kokkosmamma

[Gjest Kl]

Det er godt mulig du har ja. Deg er veldig vanlig hos fosterbarn eks. Du kan jo Google og finne noen svar der

[kokkosmamma]

Det er godt mulig du har ja. Deg er veldig vanlig hos fosterbarn eks. Du kan jo Google og finne noen svar der

Har prøvd og gogle det, men finner ikke hva som er kriteriende for en slik diagnose... leser det er vanlig hos barn som har opplevd omsorgsvikt, spesielt hos adoptivbarn og fosterbarn, men jeg er ingen av delende, fikk masse omsorg da jeg var liten. og gikk til mine nermeste om det var noe, spesielt min mor, selv om jeg var veldig utagerende, kunne jeg "glemme fort att jeg var sint" og fikk dårligsamvittighet...

[lulle]

Trodde tilknytningsforstyrrelse oppstod i de først barneårene pga manglende binding mellom foreldre og barn. Et av tegnene trodde jeg var småbarn som var ukritske i forhold til fremmede, eks, kan få trøst hos "hvem som helst" - søker ikke mor og far for å få trøst. Eller at det er like naturlig for disse barna å sette seg på fanget til hvilt fremmende som til foreldrene....

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har tilknytningsforstyrrelse. Dette er noe som oppstår hos småbarn som opplever omsorgssvikt/understimulering/manglende samspill. Hvis moren din har ADHD er det jo overveiende sannsynlg at det er den diagnosen som er riktig hos deg også, all den tid denne diagnosen er arvelig?

[AnonymBruker]

Manglende/forstyrret tilknytning er helst noe man ser hos småbarn/barn, selv om dette kan gi følger for voksenlivet.

Dette kan gi utslag på flere måter men til eksempel kan et barn som er totalt ukritisk til fremmede/har en særdeles intim/familiær atferd mot fremmede/hvem som helst, (altså der de fleste barn ville vært mer reservert og forbeholdt slik atferdt til sine nære relasjoner istedet), være tegn på at tilknytningen til egen familie er dårlig. Dette var kun et eksempel, som sagt.

Har forresten tenkt mye på dere og lurt på hvordan det går med saken deres

Tidligere pleide jeg å være innom bloggen din men lurer på om den er flyttet/avsluttet? Håper uansett at det går bra med deg/dere

[kokkosmamma]

Manglende/forstyrret tilknytning er helst noe man ser hos småbarn/barn, selv om dette kan gi følger for voksenlivet.

Dette kan gi utslag på flere måter men til eksempel kan et barn som er totalt ukritisk til fremmede/har en særdeles intim/familiær atferd mot fremmede/hvem som helst, (altså der de fleste barn ville vært mer reservert og forbeholdt slik atferdt til sine nære relasjoner istedet), være tegn på at tilknytningen til egen familie er dårlig. Dette var kun et eksempel, som sagt.

Har forresten tenkt mye på dere og lurt på hvordan det går med saken deres

Tidligere pleide jeg å være innom bloggen din men lurer på om den er flyttet/avsluttet? Håper uansett at det går bra med deg/dere

Tusentakk for att du pleide og titte på bloggen min, det har vert godt og ha noe og dele, men jeg slettet den, fordi jeg innså det kom litt formye persjonlige greier på den, og en blanding mellom det att folk ikke forsto, det var også litt av grunnen til jeg skrev, så folk kunne få ett inblikk...

Vi var i fylkesnemda... men vi tapte. det vill si... tre dommere bestemte resultatet sammen, og flertalle bestemte, den ene dommeren var for en tilbakeføring, dem andre mot... fordi dem blant annet fikk forlite intrykk av saken, det var forlite underskjøkelser, og forlite vi kunne bevise... blant annet ville dem ha en ny utredning av meg, dette jeg her spørr om... vi får nå se barnet 6 timer hver mnd, hjemme, og da kan vi velge hva vi skall finne på =) Vi kjørte kunn en sak ang mere samverd, overnatting, så en tilbakeføring skulle bli lettere og takle for barnet. vi kunne anket, men da måtte vi risikert og vente maaaaaange mnd føre anken kom opp i tingretten, fårså vente ett år på og vente til vi kan kjøre saken fra starten av i fylkesnemda... vi velger da og heller vente ett år for og kjøre en ren tilbakeføringsak i fylkesnemda neste år... det er en låv om att man taper, må man vente 12 mnd...

Tilbake til Tilknyttingsproblematikken: jeg husker ikke så godt fra jeg var helt liten, husker litt fra mamma og pappa bodde sammen, også husker jeg en liten kattunge datt i do da jeg var 5 år =( sånne ting man ikke glemmer, har masse gode minner fra barndommen, men tror jeg var godt knyttet til mine foreldre, så skjønner ikke hvor denne sakkyndig har dette fra, vill bare finne ut mere om denne sykdommen og, om det stemmer...

[AnonymBruker]

Tusentakk for att du pleide og titte på bloggen min, det har vert godt og ha noe og dele, men jeg slettet den, fordi jeg innså det kom litt formye persjonlige greier på den, og en blanding mellom det att folk ikke forsto, det var også litt av grunnen til jeg skrev, så folk kunne få ett inblikk...

Vi var i fylkesnemda... men vi tapte. det vill si... tre dommere bestemte resultatet sammen, og flertalle bestemte, den ene dommeren var for en tilbakeføring, dem andre mot... fordi dem blant annet fikk forlite intrykk av saken, det var forlite underskjøkelser, og forlite vi kunne bevise... blant annet ville dem ha en ny utredning av meg, dette jeg her spørr om... vi får nå se barnet 6 timer hver mnd, hjemme, og da kan vi velge hva vi skall finne på =) Vi kjørte kunn en sak ang mere samverd, overnatting, så en tilbakeføring skulle bli lettere og takle for barnet. vi kunne anket, men da måtte vi risikert og vente maaaaaange mnd føre anken kom opp i tingretten, fårså vente ett år på og vente til vi kan kjøre saken fra starten av i fylkesnemda... vi velger da og heller vente ett år for og kjøre en ren tilbakeføringsak i fylkesnemda neste år... det er en låv om att man taper, må man vente 12 mnd...

Tilbake til Tilknyttingsproblematikken: jeg husker ikke så godt fra jeg var helt liten, husker litt fra mamma og pappa bodde sammen, også husker jeg en liten kattunge datt i do da jeg var 5 år =( sånne ting man ikke glemmer, har masse gode minner fra barndommen, men tror jeg var godt knyttet til mine foreldre, så skjønner ikke hvor denne sakkyndig har dette fra, vill bare finne ut mere om denne sykdommen og, om det stemmer...

Hei igjen, (meg du siterer over).

Trist å høre at dere ikke har fått tilbake gutten foreløpig.

Om dine medisiner mot ADHD fungerer slik at du blir mer konsentrert, mindre impulsiv o.l, så høres det rart ut at denne diagnosen ikke skulle være riktig.

Dette med tilknytning i de første leveårene er ekstremt viktig for små barn som skal utvikle en grunnleggende trygghet i forhold til at egne behov blir ivaretatt hos sine omsorgspersoner.

Har hørt at det i en del barnevernssaker er blitt brukt som argument mot tilbakeføring at fosterbarnet har fått god tilknytning til fosterforeldre, og at det derfor kan være mer skadelig for barnet med tilbakeføring. Jeg vil anta at dette argumentet kan stå sterkere når det gjelder et lite barn, (0-3 år), og blir sterkere jo lengre tid barnet er i fosterforeldrenes omsorg. Dette siste er noe jeg ikke vet helt sikkert, men ut fra tilknytningsteori vil det kunne være sånn.

Jeg kan ikke se at en evt. tilknytningsforstyrrelse hos deg som barn vil bety at du ikke er en skikket omsorgsperson som voksen, men om dette gjelder barnet ditt, vil jo dette tilsi at barnet av en eller annen årsak ikke har utviklet en god tilknytning, og dette kan jo ofte være pga at foreldrene ikke har ivaretatt barnets behov/sørget for trygge forhold ift. utvikling av tilknytning, (jeg vet ikke om dette gjelder hos deg/dere).

Det høres jo ut som om du har et godt forhold til din mor/familie selv om det var en periode i tenårene da ting var vanskelig. Dette kan jo skje med mange uten at de ikke har fått tilstrekkelig god omsorg i hjemmet, og noe kan jo kanskje forklares med ADHD.

Jeg synes jo det høres ut som om dere har gjort en kjempejobb for å få et strukturert liv, med orden på økonomi, hjemmet o.l, og det er synd om dette ikke blir anerkjent.

Lykke til videre uansett

[kokkosmamma]

Hei igjen, (meg du siterer over).

Trist å høre at dere ikke har fått tilbake gutten foreløpig.

Om dine medisiner mot ADHD fungerer slik at du blir mer konsentrert, mindre impulsiv o.l, så høres det rart ut at denne diagnosen ikke skulle være riktig.

Dette med tilknytning i de første leveårene er ekstremt viktig for små barn som skal utvikle en grunnleggende trygghet i forhold til at egne behov blir ivaretatt hos sine omsorgspersoner.

Har hørt at det i en del barnevernssaker er blitt brukt som argument mot tilbakeføring at fosterbarnet har fått god tilknytning til fosterforeldre, og at det derfor kan være mer skadelig for barnet med tilbakeføring. Jeg vil anta at dette argumentet kan stå sterkere når det gjelder et lite barn, (0-3 år), og blir sterkere jo lengre tid barnet er i fosterforeldrenes omsorg. Dette siste er noe jeg ikke vet helt sikkert, men ut fra tilknytningsteori vil det kunne være sånn.

Jeg kan ikke se at en evt. tilknytningsforstyrrelse hos deg som barn vil bety at du ikke er en skikket omsorgsperson som voksen, men om dette gjelder barnet ditt, vil jo dette tilsi at barnet av en eller annen årsak ikke har utviklet en god tilknytning, og dette kan jo ofte være pga at foreldrene ikke har ivaretatt barnets behov/sørget for trygge forhold ift. utvikling av tilknytning, (jeg vet ikke om dette gjelder hos deg/dere).

Det høres jo ut som om du har et godt forhold til din mor/familie selv om det var en periode i tenårene da ting var vanskelig. Dette kan jo skje med mange uten at de ikke har fått tilstrekkelig god omsorg i hjemmet, og noe kan jo kanskje forklares med ADHD.

Jeg synes jo det høres ut som om dere har gjort en kjempejobb for å få et strukturert liv, med orden på økonomi, hjemmet o.l, og det er synd om dette ikke blir anerkjent.

Lykke til videre uansett

Tusentakk for det =) Sakkyndig sto faktisk i fylkesnemda nå rett føre jeg hadde begynnt på medisiner mot AD/HD og sa att neppe medisiner ville hjelpe på min AD/HD fordi han trodde jeg heller hadde fått symptomende pga tilknyttingsforstyrrelse, han mente jeg som barn ikke hadde fått tilstrekkelig omsorg og dermed ikke viste hvordan gi det videre. det han ikke visste, var att jeg selv hadde skaffet dokemetntasjon PÅ, fra en tidligere spesialist innen AD/HD att det aldri hadde vert snakk om noe omsorgsvikt som jeg hadde opplevd, pluss att lærere og hjemmet, OG denne spesialisten hadde laget ett avkryssingsjema hvor dem kom frem til att jeg fungerte mye bedere ved medisinering.

Men iome att en sakkyndig også er en spesialist blir en jo usikker, det er det ikke noe tvil på.

Ang barnet mitt er det ikke snakk om noen tilknyttingsforrstyrrelse der, det eneste jeg kan si var att vi var veldig knyttet til hverandre, jeg ammet daglig da barnet brått ble revet vekk fra meg, vi sov sammen, men en dag var det stopp, men ga masse kjærlighet på samverdene også, og da ga jeg litt bryst da =)

Det var noen som lurte på om AD/HD er arvelig. Det er det, og min mor fikk diagnosen nesten 30 år etter jeg fikk diagnosen, har også flere andre i familien med denne diagnosen, men det går ann og ha dobbel-diagnose