Dere som ble friske fra sosial angst

[AnonymBruker]

Selv hjalp det for meg å trosse angsten veldig.

Dette er andre gangen jeg begynner på skole der jeg ikke kjenner NOEN. Og jeg gjør det fordi at da er jeg nødt til å tvinge meg selv til å bli kjent med andre, og møte nye ansikter.

Da kan jeg liksom starte på scratch.

Første gangen jeg flyttet på skole helt alene, turte jeg ikke snakke med noen første dagen... Jeg hadde bare lyst til å begynne å grine og dra hjem igjen... Heldigvis kom det en og snakket med meg, og etterhvert fikk jeg samla meg til å hilse på noen andre og. Det var aktiviteter for å bli kjent, og jeg visste at det beste var egentlig bare å kaste seg ut i det....

Var litt mindre nervøs nå på mandag, da jeg begynte på ny skole igjen... Men jeg tok selv intiniativet til å snakke med en jente. Det ble litt sånn... uinteressant smalltalk, men heldigvis har jeg jo noe til felles med klassa mi, siden vi studerer det samme, selvfølgelig. Så jeg kunne fint prate med det om de. Snakka med litt fler folk etterhvert..

Jeg veit at det beste er å bare sette seg vedsidenav noen, hoppe inn i samtalene, spørre om de vil henge osv.....

Jeg tenker veldig mye at jeg ikke må plage andre, ikke forstyrre de.... så jeg er veldig dårlig til å intiniativ.. men jeg veit at jeg nok fint kan være litt mer pågående....

bare å kaste seg ut i det.

[AnonymBruker]

Gikk på cipralex i ett år + ukentlig samtale hos psykolog der jeg stort sett bare satt og gråt og gråt og gråt i 45 minutt . Utsatte meg for det jeg syntes var skummelt - ukjente folk på min egen alder. Tenker alltid at folk ikke liker meg og at folk ser rart på meg og at de syns jeg er stygg osv. Er mye bedre med gamle mennesker og barn

Meldte meg som frivillig på studenthuset, fikk mange nye venner og oppdaget at ikke alle ukjente 20-åringer er mine fiender Sluttet på medisinen for ett år siden. Synes fremdeles det kan være skummelt å gå ut i perioder (nå har jeg f.eks. ikke vært utforbi leiligheten siden lørdag, men det blir bedre med en gang rutinene er i gang og skolen begynner

Det er kjempeskummelt i begynnelsen, og man tenker at det aldri kommer til å gå over og at man skal være alene og ensom resten av livet. Men det blir faktisk bedre om man bare øver seg på det som er skummelt.

Bestem deg dagen før for hva du skal gjøre og klokkeslettet du skal gjøre det. Gå gjennom ruta i hodet. Skriv ned det du har planlagt, så blir det liksom en kontrakt for deg selv. I begynnelsen er det MER enn nok med bare helt enkle ting som tar kort tid, sånn at du raskt er hjemme igjen. Tenk på hvor fint det kommer til å være etter at du har klart det Eksempel på små, men skumle ting du kan gjøre (hva som er skummelt og hva som er utenkelig sånn i begynnelsen er selvsagt helt opp til deg!):

-- Sånn som har blitt nevnt tidligere - ta bussen. Om så bare ett enkelt stopp.

-- Om du er sånn som meg som er avhengig av å ha musikk på ørene for å gå ute - gå en kort tur uten ipod. Hør på alle lydene rundt deg, og gå hjem igjen.

-- gå på H&M og kjøpe en pakke sokker.

-- gå på narvesen og se om de har noen interessante blader

-- sett deg på en benk og ring noen du kjenner mens du sitter der.

Tro meg, ingen rundt deg legger merke til det og ingen syns du oppfører deg rart - dette er sånt som andre folk gjør hele tiden.

Etter hvert kan du gjøre mer og mer, og plutselig er det helt OK å gå rundt og spørre fremmede om de har opplevd noe rart/morsomt/skummelt i dag (!! I DID IT!! :D :D)

Lykke til <3