Gå til innhold

Dere som ble friske fra sosial angst


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dere som har blitt friske fra sosial angst, hvordan ble dere det?

Var det medisiner?

Terapi?

Å lese The Secret?

Trening/kosthold?

Sliter med sosial angst og har veldig lyst til å bli frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Ble lei av å sitte inne å kjede meg.

Bestemte meg for å ikke ta livet så alvorlig, og begynte å gjøre sosiale ting.

Da forsvant den innbildte og meningsløse frykten i løpet av kort tid.

Mye deiligere å bare å leve, i stedetfor å frykte og gruble.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt sosial angst selv, men hører svært gode ting om EFT-behandling når det gjelder sosial angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksponeringsterapi skal være det mest effektive, dvs utsette seg for situasjonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått tilbud om dagavdelig på psykiatrisk poliklinikk der jeg bor. Jeg skal altså møte noen dager i uken der vi visstnok skal gjøre ting sammen og få individuell behandling. Det varer i ca 6 måneder og mange blir veldig bra.

Går i tillegg på Cipralex.

Du må ta kontakt med lege/psykolog og høre hvilke tilbud du kan få.

Men viktig er det at du kommer deg ut i sosiale settinger og ser at du kan fungere, en dagavdeling kan være lurt. Min lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ble 100% frisk etter 5 år med angst og tvang da jeg endelig fikk kognitiv terapi. Etter jeg begynte i kognitiv terapi tok det under ett år til jeg var frisk. Utrolig fornøyd med behandlingen og står i evig takknemlighet til de flinke psykologene som hjalp meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt sosial angst selv, men hører svært gode ting om EFT-behandling når det gjelder sosial angst.

Hva er EFT?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk til psykolog og tok piller i flere år. Men jeg føler ikke det hjalp. Jeg vet ikke hvorfor det plutselig gikk over. Men det gjorde det altså. Tror det hadde en del med at jeg tvang meg til å begynne i en ny klasse (gikk på vgs på det tidspunktet), og den klassen var VELDIG inkluderende og bra. Så da kom jeg mer og mer ut av skallet liksom. Så det har litt med faktorer utenfor en sjøl å gjøre også. Men jeg har fortsatt litt "skader" fra angsten. Tok for eks lang tid før jeg klarte spise foran andre folk, jeg følte jeg så så rar ut og alle så på meg og bladibladi, klarte ikke svelge ned liksom. MEN det har fiksa seg til slutt! Når jeg plutselig var med nye folk og ble eksponert HVER DAG, så gikk det bedre.

LYKKE TIL!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble 100% frisk etter 5 år med angst og tvang da jeg endelig fikk kognitiv terapi. Etter jeg begynte i kognitiv terapi tok det under ett år til jeg var frisk. Utrolig fornøyd med behandlingen og står i evig takknemlighet til de flinke psykologene som hjalp meg :)

Signerer! Kognitiv terapi har vært det eneste effektive på relativt kort tid, og da hadde jeg prøv piller/psykolog/andre samtalepartnere/innleggelser++ :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ja, jeg vil gjerne få tips! Jeg går i terapi, men nå skal jeg begynne med piller tror jeg. Etter 5 år med drittangsten er jeg så sinnsykt lei! Noen andre som er gretne og irriterte hele tiden fordi de har angst? det har jeg... er kjipt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vil gjerne få tips! Jeg går i terapi, men nå skal jeg begynne med piller tror jeg. Etter 5 år med drittangsten er jeg så sinnsykt lei! Noen andre som er gretne og irriterte hele tiden fordi de har angst? det har jeg... er kjipt..

Yes, jeg er sur og grinete og lett irritabel. Etter at jeg startet antidepressive for 2 uker siden, har det hjulpet en liten smule, men fortsatt rimelig sinna om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kognitiv terapi her i gården. Er ikke 100% enda, men jeg fungerer da i det minste normalt i det daglige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest engstlig

e slenger meg på her e....

for e tror e har litt sosial angst, e går mest for meg selv, og har ikke så veldi masse venner, går e i byen så går e som regel me ipoden... e kan være veldi sosial når e drikker, men ellers når det er mange folk e ikke kjenner sier e nesten ikke noe....e vil gjærne være mere sosial, men e får det ikke til... å ska e gjøre? e vil ikke gå på piller, og psykolog synes e ikke hjelper noe særlig...

e greier heller ikke å si alle meningene mine, mange ganger så sier e meg enig selv om e ikke er enig...

e orker ikke å ha det sånn mere!

å kan e gjøre? hjelp!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utvikling og mestring! Les bøker, lær deg ting, tren og kom i form/bedre form, føl at du mestrer noe og utvikler deg. Det kommer ikke av seg selv så du gjøre en innsats, men det er fullt mulig og langt enklere enn man tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest fireflies

Antidep hjalp meg masse i en periode hvor jeg slet med sosial angst og depresjon. Pillene fikk meg opp på beina igjen og jeg lærte meg å både takle og se livet på en helt ny måte. Gikk på de i underkant av to år, nå er det litt over et år siden jeg sluttet på de. Har aldri hatt det så bra som jeg har nå, noen gang. Jeg var langt nede i et par år av div grunner og jeg kunne ikke en gang forstå at det finnes et lys i enden av tunnellen - for jeg så det fader meg ikke! Men fatt mot, det finnes hjelp og ting kan faktisk løse seg hvis man går inn for det! Ta deg en prat med legen din. Han kan sikkert henvise deg til psykolog og eventuelt gi deg en resept på antidepressiva hvis han anser det som relevant i din situasjon. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest angsten

Hadde hatt angst i minst 11 år. Begynte på medisiner og ble mye bedre etter et år. Har litt igjen, men nå er jeg så bra at jeg kan møte opp på skolen og snakke med folk uten at stemmen min klapper sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Fikk sosial/panikk-angst som kasta på meg, helt plutselig og lammende. Tok et halvt år å bli bra. Medisinene gjorde lite, men kognetiv terapi og utsette seg for ubehag hjalp veldig.

Begynte å ta bussen, til å begynne med greide jeg bare et stopp. Men gikk framover. Så begynte jeg å trene på å shoppe/stå i kø. Det var virkelig da det løste seg og shoppet for 10 talls tusen på noen få uker.

Finn ut hva det verste er for deg, så gjør du det :) Blir lettere for hver gang. Og en annen ting, lær deg å gi litt blaffen. Ikke tenk på hva andre tenker om deg... det er ikke ditt problem og sansynligvis tenker de ikke det du tror uansett.

Nå har jeg vært bra i 10 år, av og til kommer tankene og stresset. Men da er det bare å snu tankene. Er ikke så vanskelig når man vet hvordan. Er en treningssak. Lykke til, er ikke behagelig prosess å bli bra, men virkelig verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange år med antideppresiva og psykolog. Men skal også sies at de første åra hadde jeg liksom gidd opp litt, så ikke for meg at jeg skulle bli frisk, og hadde heller ikke noe overskudd eller interesse av å ta imot hjelp.

Når jeg selv la litt mer vilje i det, og tok i mot mer hjelp fra psykolog og familie/venner, ble ting mye lettere. Samtidig som jeg presset meg selv til å gå på butikken, langs gangfeltet, på besninstasjon ol. Klarte ikke mange minuttene om gangen, men nå etter ca 6 år borte fra sosialt liv, jobb, skole, sosiale sammenhenger er jeg endelig i fast jobb!

Prøv så godt du kan å mote deg opp, de små tingene du mestrer i hverdagen er verdigfulle! Med meg gikk det så langt at jeg klarte ikke å ha noe forholf til familien min, venner hadde jeg ikke igjen. Hadde heldigvis en skjønn sankt bernhard som gjorde hverdagen min lettere! Og hadde det ikke vært for han hadde nok ikkej jeg vært her den dag i dag tror jeg.. Satt mange kvelder hvor jeg var på nippet til å kaste i meg alle pillene jeg hadde i huset, noe som var nok til å ta livet av sikkert to personer.

Dette kommer du deg igjennom, og du kommer til å være skikkelig stolt av deg selv når du kjenner på mestringsfølelsen! Bare de små tingene som ikke andre tenker over, de gleder du deg stort over :) Pr. dags dato har jeg vært i jobb 6 mnd, og kjempe stolt!!

Masse lykke til! :tommelopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...